Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden

1. BOKMÅL Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden Elevene skal kunne – gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 – gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken – gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag – undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden – drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

2. Perioden som helhet - Utviklingen i perioden 1945–1965 var preget av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste. - Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet. - I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape og sikre velferd. - Etterkrigstida kalles derfor ofte «den sosialdemokratiske orden».

3. En ny samfunnsorden - Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med sterk politisk styring.

4. Positivt - Industriens glansperiode i Norge, med tro på storindustri, vekst og velstand. - Internasjonale oppgangskonjunkturer. - Samhold og solidaritet var viktige verdier.

5. Negativt - Tendenser til ensretting, både kulturelt og økonomisk. - Trusler fra den kalde krigen og atomvåpenkappløpet.

6. Gjenreisingsideologi former fellesskap Ideologien fokuserte på: - Norge var krigsherjet og nedslitt etter fem år med okkupasjon og tysk utbytting. - Gjenreisingen skulle være en del av frigjøringsverket, der alle nasjonalsinnede og gode nordmenn måtte bidra og stå sammen. - Fellesskapsmyten var viktig.

7. Innvendinger og kritikk - Ettertida har vist at Norge på mange områder var bedre rustet for framtida i 1945 enn i 1939. - Det var lite rom for avvik.

8. Fire hovedområder for gjenreisingsideologien - Planøkonomi og statsstyring av økonomien. - Industri- og handelspolitikk. - Bolig-, forbruks- og familiepolitikk. - Forsvars- og sikkerhetspolitikk.

9. Arbeiderpartiregjeringer - Politisk makt og innflytelse var sentralisert. - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren.

10. Planøkonomien skulle - hindre kriser - holde alle i arbeid - skape økonomisk vekst - fordele veksten bedre mellom alle i landet

11. Sju viktige elementer i den norske planøkonomien - Også privat eierskap og privat næringsliv. - Nasjonalbudsjetter. - Motkonjunkturpolitikk. - Reguleringspolitikk.

12. Sju viktige elementer i den norske planøkonomien - Lav rente. - Nye institusjoner. - Velferdsordninger.

13. Forhandlingsøkonomi - Motsetninger og maktforskyvninger. - Strid om styringen gjennom pris- og produksjonsregulering. - Tett samarbeid mellom stat og næringsliv. - De største organisasjonene fikk stor innvirkning på regjeringens politikk. - Redusert velgermakt?

14. Mer om økonomisk politikk - Investeringer og dollaravhengighet. - Norge hadde rekordinvesteringer i 1940-årene. - Allerede i 1947 hadde Norge brukt opp beholdningen av dollar, som var tjent på skipsfarten i krigsårene. - Norge mottok «Marshallhjelpen». - Norge fortsatte industrireisingen, men ga fra seg mye av styringen av utenrikshandelen.

15. Industrisamfunnets glansdager - Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og tollsatser, ble utkonkurrert. - Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid, ferier og boligpriser. - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat industrivirksomhet.

16. Industrisamfunnets glansdager - Trygge arbeidsplasser og livslange yrker. - 500 000 personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950– 1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter.

17. Miljøproblemer - Mye av storindustrien var svært kraftkrevende. - De mange utbyggingene av vassdrag førte med seg store naturinngrep. - Forurensning av luft og vann. - Velferdsøkningen overskygget miljøproblemene.

18. På vei mot velferdsstaten Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder: fattigdom sykdom arbeidsløshet uvitenhet dårlige boforhold

19. Resultat - Mange nye lover. - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. - Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden. - Kommunene vokste. - Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og budsjettene vokste.

20. Store forskjeller mellom rike og fattige kommuner - Regjeringen ville modernisere kommunene ved å rasjonalisere dem. - Rasjonaliseringene i jordbruk og fiske førte til stor fraflytting. - Krisestemning i jordbruket. - Ressurskrise i fiskeriene.

21. Distriktspolitikk ble et nytt politisk tema - Bondepartiet, Venstre og mange bygdeorganisasjoner var imot sentraliseringen. - Folkeflytting og boligbygging. - Største befolkningsvekst i bygdesentra rundt industri og annen større næringsvirksomhet, og i nabokommuner til byene. - I 1945 bodde halvparten av befolkningen i byer og tettsteder, i 1970 to tredeler.

22. Husmødrene - Husmødrenes glansdager. - En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre. - Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem. - Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg. - «Industrialisering» av hjemmet.

23. Boligene får vann og strøm Med generell velstandsøkning og vann og elektrisitet i boligene kom nye hjelpemidler: - 1950-årene: lyspærer, elektrisk komfyr, stråleovn, vaskemaskin. - 1960-årene: kjøleskap, støvsuger, miksmaster og fryseboks. - Supermarkeder med selvbetjening – amerikansk forbrukskultur.

24. Kultur og kommunikasjon - Riksdekkende kulturinstitusjoner. - I 1960 ble bilsalget frigitt, og fjernsynssendinger begynte. - Vekt på «fakta» i skolen. - Fornorsking av samer og tatere.

25. Norge inn i NATO i 1949 - Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og måtte derfor velge side. - Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA.

26. Kritikk av NATO - Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og mellomdistanseraketter. - Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO- tilpasningen: Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.   Ingen atomvåpen på norsk jord.   Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.   Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for Hammerfest.