Medietrening Arbeiderpartiet Gardermoen 4.november

1. Medietrening ArbeiderpartietGardermoen 4.november Henrik Nielsen Christine Viland Petter Halvorsen Cia Dunstrøm

2. Agenda • 08.30-10.00 Medienes arbeidsmetoder og verktøy for kommunikasjon • 10.00-11.30 Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case • 10.00-13.00 Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case • 13.00-13.45 Lunsj • 13.45-15.15 Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case • 15.15-16.45 Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case • 16.45-17.00 Kaffepause • 17.00-17.30 Hva er en sak – og hvordan presentere den for lokal- og regionalsaviser • 17.30-1845 Gruppearbeid: Utvikle saker og presentere dem for desken • 18.45-19.00 Oppsummering og avslutning

4. Forutsetninger for vellykket mediekontakt • Fagkunnskap • Medieforståelse • Rolleforståelse • Språk • Intervjuteknikk • Samt grundig forberedelse og en • åpen, offensiv holdning, om mulig • krydret med erfaring og talent

5. Hvor skal dere? • «If you don’t know where you’re going – you will probably not wind up there…»

7. Hva er en nyhet? • KVISA-kriteriene • Konflikt • Motsetninger, temperatur, bevegelse i storyen, dilemmaer • utløsende faktor • Vesentlighet • Konsekvenser, overordnet betydning, historiske • begivenheter. • Interesse • Det majoriteten er opptatt av. • Sensasjon • Først, størst, nytt, uventet, usannsynlig. • Aktualitet • Det som skjer nå. Tariffoppgjør, påske, jul, statsbudsjett

8. KVISA 1. KONFLIKT

9. KVISA 2. VESENTLIGHET Store konsekvenser for mange mennesker Historiske hendelser Hendelser som vil gi konsekvenser både på kort og lang sikt Typiske eksempler; krig, katastrofe, regjeringsskifte, global finanskrise

10. KVISA 3. IDENTITET Allmenn interesse, omfatter mange mennesker Knyttet til aktuelle hendelser, el. saker som har versert en stund Stor gjenkjennelsesverdi Typiske eksempler; forbrukerstoff, helsestoff (røyking og slanking), skoler og barnehage, trafikkaos på Østlandet

11. KVISA 4. SENSASJON Først Størst Nytt Uventet Usannsynlig Typiske eksempler; Fortellinger om vanlige mennesker med uvanlige egenskaper, medisinske gjennombrudd, overlevelseshistorier, idrettsprestasjoner

12. KVISA 5. AKTUALITET • Det som skjer nå; • Hendelser • Sesonger • Stoff som ikke skrives utenom sesong, eller ville blitt skrevet uten en bestemt hendelse • Været, påske, jul, statsbudsjett. • Typiske eksempler; ”slik blir sommerværet”, ”dette betyr statsbudsjettet for deg”, ”Hagen kan bli ditt paradis”. ”Silkeføre i Marka”,

13. Veien fram mot reportasje Utskrift Intervju Artikkel/Reportasje

14. Veien fram mot reportasje Andre kilder Redigering Faktasjekk Ny info Utskrift Tips/idé Intervju Artikkel/Reportasje Intervju Intervju Redigering Opplegg/vinkel Andre medier Opplegg/ vinkel 09.00 11.00

15. Nettet og den nye mediehverdagen • Nyhetsdøgnet foregår 24/7 • Bloggere • Nettaviser • Web-tv • Kontinuerlige nyhetssendinger

16. Radio og TV nyheter og begreper • Sak • Varighet ca. 1:00 - 1:30. Levende lyd • og bilder. Kommentar fra reporter. • Studiokommentar/VB Komm • Varighet ca. 20 sekunder. Tekst leses • fra studio, bilder legges ut • samtidig, eventuelt med reallyd. • Studiokommentar + synk • Varighet ca. 20+20 sekunder. • Etter studiokommentar legges det ut • et kort intervjustrekk med bilde og lyd. Korte taletider – klare poenger

17. Radio og TV nyheter og begreper Melding Varighet 15-20 sekunder. Leses fra studio, som regel med Korte taletider – klare poenger bilde/illustrasjon. Head Varighet 7-12 sekunder. Setning + bilder i åpningen av sending Intro Varighet 10-20 sekunder. Tekst som leses fra studio før saken sendes Korte taletider – klare poenger

18. Retorikk i intervju-situasjoner • Din holdning i intervjusituasjonen avgjør om media opplever at du gir lite eller mye’ • Medias inntrykk av om du gir lite eller mye, har betydning for din troverdighet

19. Den typiske reaktive kilden • Gir inntrykk av å være ubekvem i intervjusituasjonen • Setter grenser for journalistens spørsmål • Fremhever hva de ikke vet • Fremhever hva de ikke har myndighet til å si • Forsterker inntrykket av at man sitter i en viktig posisjon og ikke kan dele sensitiv informasjon • Nøytral og byråkartisk i ordbruken

20. Den typiske reaktive kilden • Skaper mistenksomhet • Gir journalistens følelsen av å være i nærheten av en avsløring • Gir inntrykk av hemmelighold • Gir journalisten blod på tann og media et mandat til å grave • Gir inntrykk av kaos • Fremstår kald i forhold til saken

21. Din logikk • Taushetsplikt • Hemmeligheter • Størst og best • Rasjonell • Saklig • Fakta • Positiv • Abstrakt

22. Medienes logikk • Spennende • Mer spennende • Skeptisk • Emosjonell • Personlig • Forenkling • Kritisk • Konkret

23. Verdien av en god historie ”President Ronald Reagan, the storyteller, instinctively realized that America was a story, not a theory. Theories rarely bring peace, since they inspire divisions based on right and wrong and invite argument that leads to conflict. Stories are shared, theories are debated” James H. Billington, Library of Congress

24. ”She's the one who taught me about hard work. She's the one who put off buying a new car or a new dress for herself so that I could have a better life. She poured everything she had into me. And although she can no longer travel, I know that she's watching tonight and that tonight is her night, as well.”

25. Hva er et intervju? • Et intervju er en mulighet til å fortelle en historie for et publikum. • Et intervju er ikke en intellektuell øvelse, en debatt, undervisning eller en vennlig prat. • Du og journalisten har hver deres jobb når intervjuet pågår. Journalisten skal innhente, avdekke eller skape en historie. Din jobb er å gi journalisten din historie.

26. GK Hjulet

27. ROLLEGUIDEN

28. Grunnleggende og god kommunikasjon viser:

29. Det muliges kunst

30. Grunnleggende og god kommunikasjon viser:

31. Språk

32. Å få sagt noe De ti bud 297 ord Bush’ 9/11-tale 204 ord Fader vår 67 ord D.O.I 300 ord EU-direktiv 26 911 ord

33. Når journalisten ringer • Ikke begynn og bable • Finn ut hva som er problemstillingen og din rolle • Gjør et forhåndsintervju av journalsiten • Si at du må komme tilbake • Henvis journalisten til rett person dersom du ikke er det • Bestem deg for budskapet ditt • Overhold avtaler du lager. • Gjør egne notater • Be om å få se reportasjen – krev å få se sitatene.

34. Journalistiske knep • Hvordan får de deg til å snakke? • Hvordan virker spørsmålene? • Hva gjør journalistene egentlig? • Hva slags agenda har hun?

35. Du skal kunne historien din • Finn ut hva som er hovedbudskapet ditt • Vær tøff mot deg selv. Kill your darlings! Less is more! • Gjør svaret troverdig • Bruk eksempler, konkrete fakta, og andres støtte • Bruk et sitat-vennlig språk • Bruk aktivt språk og fulle setninger • Ikke glem navnet • Bedriften din har et navn. Bruk det! • Du vet best!

36. Kjenn ditt publikum • Bruk eksempler som er relevante for de som ser/hører/leser • Bruk journalisten som en direkte kanal til ditt publikum • Aldri gå inn i en debatt eller krangel • Ditt ansvar er å fortelle DIN versjon av saken • Ikke fyll på med: «på den ene side», «på den andre side» • Bruk et klart og enkelt språk • Ingen sjargong • Bruker du fakta/tall, understrek relevansen

37. Så utvikler du nøkkelbudskapet • Velg tre, gode og tydelige poenger som får fram budskapet ditt. • Ikke overless svarene dine med for mange poenger. • Begrens journalistenes valg • Vær sikker på at hvert av poengene er mulig å levere forståelig. • Det bør være tanker som er lette å formidle – framfor velskrevet prosa • Skreddersy budskapet for ditt publikum • De tre hovepoengene bør flyte i hverandre • Du bør kunne bevege deg lett og flytende mellom dem • Husk at budskapet ikke er komplett uten tilleggsinformasjon • Bruk gode sitater, eksempler, fakta, bilder, anekdoter og andres bekreftelser

38. Fortell historien – plant flagget • Flagg er uttalelser som retter oppmerksom- • heten mot budskapet ditt. Det inkluderer • begynnelser som for eksempel dette: • Det viktigste er… • Det vi må huske på er… • I bunn og grunn er det…. • Hovedpoenget er… • Det beste ved dette er… • De tre mest spennende elementene er…

39. Fortell historien – bygg bro • En bro er en overgangsfrase som forhindrer • at intervjuet blir et avhør. Bygg en bro • mellom journalistens spørsmålet og ditt • svar. • Før jeg glemmer det, vil jeg gjerne si…. • La meg plassere dette i riktig sammenheng.. • Det som er svært viktig å huske på, er … • For ikke å glemme…. • Det er et interessant spørsmål, det minner om…

40. Fortell historien – bygg bro • Det jeg egentlig er her for å snakke om er… • Før vi går inn i det, la meg understreke at… • La meg bare legge til…. • Det, det egentlig betyr er… • Det er et godt poeng/spm, men jeg tror lytterne/seerne er interessert i å vite at ….. • La meg svare slik, at ….. • Det er jeg ingen ekspert på, men det jeg kan si, er….

41. Fortell historien – bygg bro • La meg gi deg litt bakgrunnsinformasjon… • La oss ta en nærmere kikk på akkurat det… • Det, det egentlig betyr er… • En annen ting man må huske på, er… • Nå som du har vært inne på_____ la oss snakke om____ • Som jeg sa…. • Selv om_____ er viktig, la oss ikke glemme at..

42. Ta kontrollen • Ikke vent på tillatelse til å fortelle din historie • Start med en gang! • Bruk et hvert spørsmål som en anledning • Ikke vent på det rette spørsmålet. Bygg bro • Gjør historien stadig bedre • Beveg deg elegant mellom poengene • Vær overbevisende • Bruk detaljer og fakta for å understøtte historien • Dette er DIN historie • Ingen kan den bedre enn deg

43. Vær forsiktig med «Off the Record» • «Off the Record» finnes ikke • Ta for gitt at alt du sier til en journalist KAN ende opp i avisen, på radio eller tv • Intervjuet kan vare fra du møter journalisten til dere skiller lag • Vær forsiktig med sarkasme, ironi, vitser og spekulasjoner • Hvis du trår utenfor eller sier feil, gjenta bidskapet en gang til. Denne gangen riktig.

44. Unngå journalistens feller • Revolveren – Mange, hurtige spørsmål fyres av • Felle: Prøver å besvare alt som fyres av • Teknikk: Velg det spørsmålet som best gjør deg stand til å ta kontroll og levere budskapet • «La meg først forsøke å sette dette i sammenheng…» • Avbryteren – Lar deg ikke engang fullføre tankerekken. Avbryter deg midt i setningen • Felle: Intervjuet faller inn i en avhørsmodus – spm-svar, spm-svar, spm-svar. Blir sint. • Teknikk: Fortsett på svaret ditt når avbrytelsen er ferdig. Vær høflig. Begynn på nytt. • «Jeg svarer gjerne på det også, men som jeg sa…. » • Forslagsstilleren – Putter ordene i munnen din. Forsøker å få deg til å bekrefte. • Felle: Du blir sitert feil eller svarene tatt ut av sin sammenheng • Teknikk: Gjenta svaret med dine egne ord, fortell det på din måte i tråd med planen • «Det er mulig jeg var uklar. La meg si det slik:….»

45. Unngå journalistens feller • Pilkasteren– angriper deg fiendtlig, negativt språk, forsøker å sette deg i et dårlig lys • Felle: Du reagerer med sinne, og mister muligheten til å levere et positivt budskap • Teknikk: Behold roen, ta en pause før du svarer, ikke bry deg om angrepet, bygg bro! • «Jeg tror vi sporer av litt her. La oss ta spole litt tilbake og…..» • Avvæpneren – Luller deg inn i troen på at hun er din venn • Felle: Du føler deg selvsikker, litt FOR rolig, blir uoppmerksom og altfor meddelsom • Teknikk: Du må forvente at intervjuet kan bli kritisk når som helst. Hold deg til budskapet • «Det er hyggelig at du sier det. Men det som er viktig for meg er….» • Personliggjøringen – Forsøker å få deg til å svare personlig, framfor i tråd med selskapet • Felle: Journalisten tar deg litt ”off guard”og nølingen, haltende svar brukes mot deg • Teknikk: Bestem deg før intervjuet hvordan du skal svare på personlige spørsmål • «Dette handler ikke om meg. Dette er mye viktigere….»

46. Unngå journalistens feller • Den stille – Snakker ikke etter at du har gitt ditt svar. Håper på at du fortsetter • Felle: Stillheten fører til at du sier mer enn du hadde planlagt • Teknikk: Vær stille selv, eller bygg bro til et positivt budskap • «Var det alt?» hi hi. • Hypotesemakeren – Forsøker å få deg til å spekulere i negative hendelser og • konsekvensene av det • Felle: Dine spekulasjoner tas ut av sin sammenheng og plasseres i et motsetningsforhold til det du eller selskapet har sagt tidligere. • Teknikk: Ikke spekuler. Bygg bro. • «Jeg tror du skjønner at vi ikke kan spekulere i det nå. For oss er viktig å.….»

47. Når pressen kommer

48. Vær forbredt