Tjenermaskinens rolle (med gratis historietime på kjøpet)

1. Tjenermaskinens rolle(med gratis historietime på kjøpet) Knut Borge, SAPP/USIT

2. Agenda • Ulike typer tjenermaskiner • Filosofi, design • Hva gjør USIT • Hardware • Operativsystem • Bringing it all together

3. Hva er en tjenermaskin? • Svaret kommer an på hvilket år en spør • Maskin med egen disk • Maskin uten (grafisk) skjerm • Flerbrukermaskin • Maskin som tilbyr tjenester over nettet • Maskin som ikke bare brukes av en person? • Maskin som har som hovedoppgave å tilby tjenester over nettet til flere brukere?

4. Antall servere på UiO • Ikke godt å si. Søndag 21/4 2002 var det 921 Unix-maskiner som pinget på UiO. • Av disse er det saklig å regne 3-400 som servere. • Den ”tynneste” er en Sun 3/60 fra med 24MB minne CPU-ytelse på ca. 3 MIPS og 2.5GB disk • Den feteste er en HP Superdome med ca. 4000 ganger så mye minne, 15.000 ganger så mye CPU-ytelse og 1000 ganger så mye disk.

5. Ulike typer tjenermaskiner 1990 • M: • ulrik • (noen få andre)

6. Ulike tjenermaskiner 2002 • M: • ulrik • haugevis av andre, men grunnmodellen er forbausende lik hva tjenerprosjektet skisserte. • Hvorvidt dette skyldes et særdeles visjonært USE eller dumb luck vil vi sannsynligvis aldri få vite 100% sikkert. Husk at dette var på den tiden folk snakket om å kjøre X.25 på lokalnettene og SMTP var en interimsløsning.

7. Fra M: til \\server • M: var den klassiske instituttserveren som tilbyr adgang til hjemme- og fellesområder. • Denne finnes i fullt monn fremdeles selv om de underliggende protokollene har forandret seg fra (PC-) NFS til CIFS/SMB. • Invarianten var at du kunne logge deg inn på en hvilken som helst PC på UiO og få opp ditt unike, globale hjemmeområde. Dette var storveis i 1992, og slett ikke verst i 2002 heller.

8. Flere roller for instituttserveren • NIS-server • Samba-server • Webserver (med alt det innebærer!) • Tivoli-gw • .... • Fremdeles fokus på lokal filserver

9. Mail Web Applikasjonsservere Autentisering Katalog Navnetjeneste Database Tungregning Backup Gruppevare LMS BAS Utskrift Overvåking Sw distribusjon ... Spesialressurser

10. Mailservere • Ett felles mailsystem for UiO • Ett sted for adresselogikk/omskrivning • Ett sted for oppsett av mailinglister • (Delvis) redundante servere for mottak, levering og henting av mail

11. Web-servere • www.uio.no med tilhørende herligheter • Webhotell som tilbyr plass til grunnenheter og foreninger • Standardisert driftsopplegg, sambaaksess, sikkerhetspatching, etc • http://folk.uio.no

12. Autentisering • NIS-servere for Unix-brukere (og implisitt Mac) • Domenekontrollere for Windowsbrukere • Radius for oppringt/studentby/ADSL-brukere • Ett brukernavn, ett passord • Ett system som genererer data for disse

13. BAS - Brukeradministrasjonssystem • Ureg2000 er UiOs brukerdatabase • Importerer data fra bla FS og LT • Eksporterer data til NIS, AD, Radius, LDAP, Notes, CF, UA • Ureg2000 muliggjør ”ett brukernavn, ett passord”-tankegangen • IT-ansvarlige ved andre universiteter drømmer om ureg2000

14. BOFH • bofh gir IT-ansvarlige mulighet for å opprette, slette og manipulere brukere i UiOs globale brukerdatabase og tilhørende herligheter. • ... såfremt det ikke går på tvers av rettighetene deres i forhold til UiO forøvrig. • Dette er egentlig en enkel filosofi. USIT ønsker å utvikle løsninger som muliggjør distribuert ansvar samtidig som en har nytten av standardisering.

15. Navnetjenere • DNS (Domain Name System) er Ultrasuperduperkritisk for infrastrukturen. • Vi har derfor ikke delegert ut ansvaret til selve sonefilene (men vi setter gladelig opp lokale servere) • Mreg kan gi IT-ansvarlige rettigheter til sine subnett (men hold ikke pusten) • USIT driver også sentrale WINS-servere

16. Tivoli • Sentralt definert rammeverk, lokale rettigheter • Ca. 170 lokale IT-ansvarlige drifter og distribuerer programvare til >3000 PCer • Ca. 250 definerte softwarepakker, 200 av dem er laget av LITA • Muliggjør f.eks. nyinstallasjon av en maskin med standard programvare på 10 minutter • ....eller diste Castle Wolfenstein til en termstue med 40 maskiner på en time.

17. Flere spesialiserte servere • Database (OF, FS, LT, AJ, SO, DLO ++++) • SW distribusjon • Backup, sentrale highend-servere, katastrofeløsning med offsite lagring på gang • Notes (clustre, failover/redundans) • Tungregning • Utskrift • Logserver

18. Enda flere spesialiserte servere • ”Super-instituttserver (ulrik/rikke)” • IDS-servere • Applikasjonsservere (CF, UAK) • Visualisering • WTS • News • TMR og T/EC-servere

19. Zen and the art of server maintenance • Lokale rettigheter i et globalt rammeverk • Gjenbruk av data, kun en kilde hvis mulig. Automatisk populering/synkronisering • Invarianter og standardoppsett • Automatisering • Sentral koordinering, kroker for lokal tilpassing

20. Driftstjenester på servere • Installasjon • Overvåking • Sikkerhetspatcher (+ IDS light) • rc.local • use.daily/hourly • Housekeeping, sanitysjekk, logrotering • Dist & drift av programvare • Backup

21. Hardware 1 • Driftssikkerhet koster penger! • En Elkjøp-PC kan være rågod på Return to Castle Wolfenstein, men er ikke nødvendigvis en bra server. • Rå ytelse er ofte mindre viktig enn stabilitet. • Alle klisjeene gjelder, det er både dyrt å kjøpe billig og ingenting er sterkere enn det svakeste leddet. • Du er nødt til å ha et bevisst forhold til dette!

22. Hardware 2 • RAID, RAID, RAID, RAID, RAID, RAID • RAID • Speilede systemdisker • Doble kontrollere • N+1 power • RAID

23. Hardware 3 • ”Clustre” er omtrent like hipt som ”bredbånd” • Clustre er omtrent like hypa som bredbånd • Clustre finnes i utallige varianter alt etter behov og lommebok, fra DNS round robin til fancy løsninger med delte disksystemer (gjerne på et SAN), egen lastfordelingshw, etc

24. Cluster light • uio-pop.uio.no • Brukere forholder seg til POP-tjenesten, ikke en fysisk maskin • Denne mappes til flere maskiner vha DNS • Enkelt å legge til kapasitet i fart • Ingen IQ hvis en maskin ikke svarer, men nedetid kan planlegges på forhånd

25. Tungt clustereksempel I • Studentserver-clusteret kant/hume er et godt eksempel på hva vi ønsker å satse på. • To maskiner tilbyr hjemmeområder for ca. 14.000 brukere. • Begge maskinene har dupliserte veier til disksystemet. • Disksystemet i seg selv kjører RAID • Alle kritiske komponenter er dublert.

26. Tungt clustereksempel II • En maskin kan crashe eller tas ned, tjenesten går videre på den andre maskinen. • Maskinene overvåker hverandre. • Skalerer (relativt) enkelt til flere maskiner. • Brukere forholder seg til en tjeneste, skjuler implementasjonsdetaljene • Dyrt!

27. Kom til oss! • Stort maskinrom • Kjøling, temperaturovervåking • Alarm, fysisk sikring • UPSer en masse (nå også med dieselaggregat!) • Konsollserver • HAD

28. Jeg vil ha en server! • USIT har idag driftsopplegg for diverse Unix-varianter. • Tenk deg om/snakk med oss før du kjøper en liten server. Kanskje du kan spleise på noe større med et annet miljø? • USIT leier ut plass på sentrale filservere. Disse har god kapasitet, store RAID-systemer, bra nett, gode driftsrutiner etc.

29. Jeg vil fremdeles ha en server! • Alle Unix-varianter er like, men noen er likere enn andre. • ”Vanlige” servere domineres av Sun/Solaris og Intel/RH72 . • Sentrale Oracle-servere kjører primært på HP-maskiner med HP-UX . • Ny rammeavtale for Intel-baserte maskiner er på gang.

30. Bringing it all together • Selv tilsynelatende enkle operasjoner vil kunne involvere et stort antall forskjellige servere. • Vi tar nå en tenkt gjennomgang av en brukers hverdag og hvilke servere/tjenester han bruker (uten nødvendigvis være klar over det)

31. En dag i Ivan Denisovitsj livMandag morgen 0800 • Ivan er på jobb og kaster seg over maskinen for å kunne prosessere dagens spam. • Hvor mange servere involverer dette aktivt? • Vi tenker her altså ikke på at han på et eller annet tidspunkt har vært innom ureg2000-maskinen for å bli definert som bruker ol., ei heller på småting som at maskinen hans stiller klokka fra en annen server i ny og ne.

32. Mandag morgen 0805 • Svaret kommer litt an på, men 6-8 er et godt tall • Innlogging: WINS-server, DNS-server, domenekontroller, sambaserver, P: • Maillesing: uio-pop.uio.no, dennes NIS-server (kan være samme), NFS-aksess til mailspool

33. Mandag morgen 0810 • Ivan videresender et artig kjedebrev til alle@instituttetsitt.uio.no. Hvor mange flere maskiner involverer dette? • Muligens en ny uio-pop, ihvertfall noen mailservere • Flere hjemmeområdeservere • Kanskje en Notes-server eller to

34. Dagen går • Ivan skal freshe opp hjemmesiden sin, men husker ikke hvor programvaresiden ligger. sok.uio.no finner det for han. • Han installerer så Dreamweaver fra nettet. Dette involverer også en WO-server. • Kløna Ivan klarer så å slette index.html og må legge den tilbake fra TSM-serveren.

35. Mandag kveld • Hjemme etter nok en dag i forskningens tjeneste. På tide å surfe. • Radius-autentisering • Surfer litt rundt på studweb. Webserver, WO-servere, Oracle-servere • Chatte litt på CF, kanskje? (to-tre servere) • Skriv ut noen playstation-tips (tre servere)

36. Postscript • IT-systemene på UiO består av mange forskjellige systemer, men det er noen grunnleggende tanker som ligger bak. • Skjul detaljene i implementasjonen • Lag enkle invarianter (men lag de riktig!) • Lag veldefinerte kroker for utvidelser • Tenk hele tiden skalerbarhet og redundans • Don’t panic!