På samme jord

1. På samme jord

2. Hva skal du kunne? Religioner og livssyn

3. Hva er religion? - ”være bundet til noe” • De som hører til et felleskap eller en organisasjon • De deler en felles tro på en gud/guder eller en vilje/kraft • De deltar i bestemte handlinger, som for eksempel feiring av høytider • De har en oppfatning av noe som er hellig Religioner og livssyn

4. Felles for alle religionene er at de oppfatter noe som hellig. I religiøs betydning er hellig noe guddommelig, noe opphøyet og totalt annerledes. Hva er hellig?

5. En helhetlig måte å tenke om mennesket og virkeligheten på. Det omfatter synet på de store spørsmålene i livet og hva som er rett og galt. Alle religioner inneholder et livssyn, men ikke alle livssyn er religiøse. Hva er et livssyn?

6. eller humanetikken er et livssyn som setter menneskene i sentrum. • Det er livet på jorda, menneskenes erfaringer, kunnskap og evne til empati som er det grunnleggende. • Humanetikerne opplever at menneskelivet er spesielt verdifullt og mangesidig. • Menneskene kan selv skape et godt liv uten troen på en gud. Livssynshumanismen

7. Har hver sine særpreg, men også noen fellestrekk. • Religionshistorisk sammenheng mellom dem. • Mange felles sentrale personer • Adam, Abraham, Moses og David er veldig sentrale i jødedommen og kristendommen, de regnes som profeter i islam. Religioner med bakgrunn i Midtøsten

8. De er monoteistiske. De er åpenbaringsreligioner. De er skriftreligioner. Synet på historien. Fire viktige fellestrekk

9. Hindusime og Buddhisme • 2 fellestrekk • Synet på verden • Samsara Religioner med røtter i India.

10. Humanetikken • Det sentrale punktet for humanetikerne er menneskenes liv på jorda. • Kristendom • Jesus – Guds sønn og verdens frelser. Tro på Jesus-) evig liv. • Jødedom • Toraen – leve etter bud og forbudene • Islam • Koranen – Lydighet mot lovene som står her. • Hinduismen • Tilbedelse av en rekke guder • Buddhisme • Følge Buddhas lære for å oppnå oppvåkning (Nirvana) Det sentrale i religionene

11. Hva skal du kunne? Hellige steder og hellige tekster

12. Humanetikerne Forsamlingshus - Humanetikerne samles i forskjellige hus eller seremonirom. Huset skal være en vakker og stemningsfull ramme rundt samlingene og seremoniene. Hellige hus

13. Kristendom • Kirke – Mange former, men noen er formet som et kors. Alle kirker er vigslet. Brukes primært til gudstjenester, og kristne overgangsritualer. (Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse.) Menn og kvinner sitter sammen og det er ingen formelle regler for hva en skal ha på seg.

14. Jødedom • Synagogen - Jødene samles til gudstjenester. Torarullene oppbevares i et skap på veggen som vender mot Jerusalem. Foran skapet er et forheng som er pyntet med jødiske symboler. Kvinner sitter ikke sammen med menn i synagogen. De sitter enten i et eget rom, eller oppe på galleriet. Menn må ha på seg en kipa når de er i synagogen.

15. Islam • Moske – Skal helst være en egen bygning ”designet” som en moske, men midlertidige bygninger kan også brukes. Muslimske menn samles til de fem daglige bønnene, til fredagsbønnen og til feiring av høytider. Inne i moskeen viser qiblaveggen veien mot mekka. Man må foreta en rituell renselse før de kommer inn i moskeen, ”den lille renselsen”. Menn og kvinner sitter i forskjellige rom. I bygninger som er bygd som moskeer, er det også en minaret.

16. Hindusimen • Tempelet – Er gudenes bolig. Hinduistene kommer til tempelet for å ofre til gudene. De gir gaver til prestene, som gir gavene videre til gudene. Det viktigste for de troende er og se og bli sett av gudene de tilber. Man må være ”ren” og ta av seg skoene før man går inn i tempelet.

17. Buddhismen • Tempelet inneholder forskjellige haller. Meditasjonshallen eller innvielseshallen regnes som de helligste i tempelet. Buddhistene besøker tempelet som individer og ikke som en del av en menighet. De tar av seg på beina og ofrer frukt eller vann til Buddha.

18. Kristendom • Kirkene, Israel (det hellige land) og helgensteder. • Jødedom • Synagogen, Kanaan (Israel), Jerusalem • Islam • Moske, Mekka, Medina og Jerusalem • Hinduismen • Tempelet, fjelltopper, elver, landområder, skoger, byer og lignende der guder har levd. Eks. Himalaya og Ganges • Buddhismen • Tempelet, Fire hellige steder som mål for pilgrimsreiser: Der Buddha ble født, stedet han nådde oppvåkning, stedet han holdt sin første tale og satte hjulet i gang og der han døde. Hellige steder i religionene.

19. Kristendom • Varierer fra kirke til kirke, men det er lov å avbilde både Jesus og Gud. • Jødedom • Forbud mot og lage bilder eller andre kunstneriske framstillinger av Gud. Pga. Bildeforbudet er kunsten preget av kalligrafi, ornamentikk og utsmykninger Kunst

20. Islam • Kunsten i Islam er laget for å prise den ene Gud, Allah. Muslimene har som Jødene bildeforbud. • Hinduismen • Kunsten kan vise mange eksempler på guder som er avbildet, og flotte tempelutsmykninger. Det er vanlig med bilder og figurer som skal forestille de forskjellige gudene. Kunst

21. Buddhismen • Buddhistisk kunst er svært rik og variert. Kunsten er først og fremst rettet inn mot å hjelpe buddhistene i meditasjon og i å få større selvinnsikt. Kunst

22. Kristendom • Bibelen • Det gamle testamente • Det nye testamente • Jødedom • Tanach er navnet på den hebraiske Bibelen. • Talmud er den muntlige navnet på Tora (Tora er de 5 Mosebøkene) • Siddur er jødenes bønnebok. Hellige tekster

23. Islam • Koranen består av 114 surer (kapitler) Åpenbaringene er Guds ord til menneskene (mottatt av Muhammad) Tekstene inneholder lovprisninger av den ene Gud. Regler om hvordan menneskene skal være mot hverandre, juridiske lover, rituelle regler og korte fortellinger.

24. Hinduismen • Flest hellige skrifter. Kommer stadig flere tekster!!! Åpenbarte tekster: Shruti, det som er hørt. Veda, de åpenbarte tekstene. Består av fire tekstsamlinger. - Den første heter Rigveda fra ca 1200 f. kr. Rigveda inneholder blant annet hymner og hvordan de skulle synges. Står på sanskrit. -Upanishadene er den siste av tekstene i Veda. Upanishadene er læren om: • At det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman • At det fins en kraft som er over gudene, kilden til alt som er, brahman • At mennesket blir født på nytt og på nytt, samsara • At menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som, karma • At mennesket, gjennom meditasjon, kan bryte gjenfødelsens sirkel og nå frelse, moksha • At man kan komme i kontakt med selvet og bli ett med brahman

25. -Upanishadene er den siste av tekstene i Veda. Upanishadene er læren om: • At det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman • At det fins en kraft som er over gudene, kilden til alt som er, brahman • At mennesket blir født på nytt og på nytt, samsara • At menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som, karma • At mennesket, gjennom meditasjon, kan bryte gjenfødelsens sirkel og nå frelse, moksha • At man kan komme i kontakt med selvet og bli ett med brahman

26. Mennskeskapte tekster: Smriti, det som er husket. Mahabharata (fire ganger så stort som bibelen!) Her finner vi Bhagavagita som er fortellingen om fem brødre, deres fettere om et kongedømme. Denne teksten er viktig for her presenteres de ulike veiene til frelse. Ramayana ( like stor som bibelen) Fortellingene om Rama og Sita. Purana-tekster diverse fortellinger om gudene.

27. Buddhismen • Tripitaka – De tre kurvene • Den første kurven inneholder regler for munker og nonner. • Den andre kurven inneholder Buddhas taler og hendelser fra hans liv. • Den tredje kurven inneholder Buddhas lære slik den kommer fram i den andre kurven.