HMS-ARBEID - HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

1. HMS-ARBEID - HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Anleggskonferansen 20. og 21. november 2010

2. INNHOLD • innledning • helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) - rutiner og ansvarsforhold • internkontroll av anlegg og utstyr • kontrollskjemaer • ansvarsforhold i forbindelse med skader • eksempler fra rettspraksis • huskeliste ansvarsforhold • sluttord

3. INNLEDNING • Gode og sikre rutiner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, rene og ryddige treningslokaler, sikre apparater og annet treningsutstyr gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater. • De beste resultater kommer med systematiske forbedringer, ikke ved skippertak. • Det er viktig at alle deltar aktivt i HMS-arbeidet samtidig som styret må ta sitt ansvar.

4. HVA ER HMS?DEFINISJONER 1 • HMS– forkortelse for helse, miljø og sikkerhet • Helse- med helse menes fravær av sykdom, samt fysisk, psykisk og sosial velvære • Miljø- miljø retter seg både mot det ytre miljøet og arbeidsmiljø • Sikkerhet- først og fremst i forhold til sikkerhet for mennesker og materiell • Internkontroll– hvordan foreningen skal styres ved bruk av systematiske tiltak

5. Hvordan innføre og utøve systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid? Figuren illustrerer at det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet skal tilpasses forholdene i foreningen. • Ved lav risiko og få medlemmer er arbeidet enkelt å gjennomføre. • Ved høy risiko, f.eks. apparat-turn og akrobatikk, blir arbeidet mer omfattende. Det samme gjelder ved lav risiko, men med mange partier og medlemmer. Høy risiko Lav risiko Få medlemmer Mange medlemmer

6. LEDERANSVAR • HMS er et lederansvar på alle nivå i organisasjonen. • HMS-relaterte problemer løses løpende på lavest mulig nivå. • Aktiv medvirkning fra tillits- valgte, trenere og utøvere er en forutsetning for å oppnå et optimalt arbeids- og læringsmiljø.

7. HVORDAN GÅ FRAM? Arbeidet med systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid kan legges opp på følgende måte: Igangsette • styret tar initiativ til arbeidet • informere og motivere • sette mål og beskrive ansvar og myndighet • organisere og planlegge innføringen • det velges en HMS-ansvarlig/verneombud i styret Kartlegge • skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter • kartlegge eksisterende rutiner for helse, miljø og sikkerhet • systematisere og oppbevare dokumenter • kartlegge problemområder Planlegge og prioritere tiltak • planlegge og prioritere tiltak • lage handlingsplan for gjennomføring Følge opp • gjennomføre tiltak • rette opp feil og mangler • gjøre forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften av foreningen • foreta jevnlig gjennomgang (i styremøtene og huskomitéen)

8. SETTE MÅL OG BESKRIVE ANSVAR Det må settes mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Målene må skrives ned, de er forpliktende og signal om at foreningen tar arbeidet på alvor. Mål Vi vil forebygge ulykker, miljø- og helseskader for å skape trivsel i foreningen og i våre treningslokaler. Driften skal i tillegg gi minst mulig påvirkning på det ytre miljø. Våre ”produkter og tjenester” skal være sikre for våre medlemmer. Dette skal skje ved at helse, miljø og sikkerhet planlegges og prioriteres på lik linje med aktivitetsplaner, og drift/økonomi. Organisering Styret ved leder har et overordnet ansvar for at de lover og forskrifter vår ”virksomheten” er underlagt, følges opp. Ulike komitéer har ansvaret for å følge opp og iverksette tiltak under sine områder og rapporterer til styret. Alle har et ansvar for å melde fra om saker vedrørende helse, miljø og sikkerhet som ikke løses direkte.

9. RISIKO OG RISIKOANALYSE Hva er risiko? Med risiko menes muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Det dreier seg ikke bare om store ulykker, men for eksempel om samarbeidsproblemer, belastningsskader, sykdom, fare for vannlekkasjer, etc. Risikoanalyse En enkel risikoanalyse i din forening kan være at du stiller tre enkle spørsmål: – Hva kan gå galt? – Hva kan vi gjøre for å hindre dette? – Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer? Målet er risikoreduserende tiltak i egen forening.

10. KARTLEGGING

11. PLANLEGGE, PRIORITERE OG FØLGE OPP TILTAK

12. HÅNDTERING AV FEIL OG MANGLER

13. ÅRLIG GJENNOMGANG

14. INTERNKONTROLL AV ANLEGG OG UTSTYR 1 • I det norske næringsliv er det etter loven krav om internkontroll dersom man har noen ansatt. • For å avhjelpe våre medlemsforeninger, har NGTF gjenom Utstyr- og anleggskomiteen utarbeidet skjemaer til gjennomføring av internkontroll på anlegg og utstyr. • Internkontroll av anlegg og utstyr er innført for å ivareta våre medlemmer og trenere, slik at de ikke utsettes for unødige skader ved opphold i hall eller ved benyttelse av utstyr i hallen. • Internkontroll kan også være med på å kartlegge at vi har det utstyret som skal til for å avhjelpe våre treneres hverdag. • Gode rutiner på anlegg og utstyr.

15. INTERNKONTROLL AV ANLEGG OG UTSTYR 2

16. INTERNKONTROLL 3 AV ANLEGG OG UTSTYR

17. INTERNKONTROLL GROPHALLER MED LØST SKUM

18. INTERNKONTROLL GROPHALL MED HEVBAR – HELDEKKENDE NEDSLAGSMATTE

19. INTERNKONTROLL KONTROLLSKJEMA TRAMPOLINE 1

20. INTERNKONTROLL KONTROLLSKJEMA TRAMPOLINE 2

21. HMS-ÅRSHJUL januar Internkontroll (utstyr/bygg) Brannvarslingskontroll Gjennomføre tiltak (feil og mangler) Årsmøte (februar) Ekstern kontroll (fester m.m.) HMS-runde HMS-runde Branntilsyn (rapport) oktober april HMS-runde Internkontroll (utstyr/bygg) Idè-myldring (mål/ansvar) Brannsikkerhetsmøte inkl. befaring (instruktører/foreldrekontakter) Kartlegging Instruktørens ansvar Risikoanalyse HMS-runde Tiltaksplan juli

22. RETTSLIGE BETRAKTNINGERhva gjelder foreninger og halleiers ansvar ved skade • Innledning • Rettslig utgangspunkt, lov, rettspraksis, forarbeider m.m. • Ansvar ved skader oppstått i eget anlegg. • Ansvar ved skade oppstått i anlegg tilhørende andre. • Produktansvarsloven • Ansvar ved uaktsomhet fra trener. • Nærmere om gjeldende forsikringsordninger • Ansvarsfraskrivelsesklausuler

23. ANSVARSSPØRSMÅL • Hva vil det være aktuelt å vurdere når man skal ta stilling til ansvarsspørsmålet. • Utdrag av en dom fra alpinsporten. • Et eksempel fra rettspraksis hva gjelder turn er tingrettsavgjørelsen fra Horten. • Stor interesse vakte Eidsivating lagmannsretts dom av 7. september 2006, der en kommune og deres assurandør (KLP) ble kjent erstatningsansvarlig.

24. Ansvarsforhold ved skader i anlegg eiet av andre ( kommuner, private m.fl. ) • Eier har et overordnet ansvar for at apparatene er i forsvarlig stand. • Det er all grunn til å mene at leietaker vil ha et selvstendig ansvar hva gjelder å ta forholdsregler ved bruk av utstyr i leid hall. • Man kan ikke ukritisk forhold seg til at kommunen har et ansvar og at det vil være eiers problem at utstyret svikter. • Man må forvente at apparatene kontrolleres før bruk. • Enkle rutiner anbefales før trening i apparater igangsettes. • Noen apparatene bør ”testes” før ordinær bruk.

25. Ansvar ved uaktsomhet fra trener • Med dette siktes det til situasjoner der trenere, grunnet manglende kompetanse eller ved personlige feil ansvarliggjøres for utøverens skade. • Foreningene bør bestrebe seg på å ha ansvarlige på de ulike partier som innehar den nødvendige kompetansen. • Antall gymnaster pr. trener • I rettssystemet verserer det for tiden en sak der det er rettet krav mot en gymlærer. • Disponer trenere etter kompetanse.

26. FORSIKRING • Pr i dag har turnforbundet inngått avtale med Protector Forsikring ASA hva gjelder forsikring knyttet til ting og personskade ved lagenes virksomhet. • Ved personskade er det en begrensning på inntil kr. 10.000.000 pr. skadetilfelle. • Klokt å ha et system som viser at en har rutiner for kontroll og utbedring av utstyr. • I tillegg bør man kunne vise til at foreningens trenere/instruktører har tilfredsstillende kvalifikasjoner i forhold til utøverne de har ansvaret for.

27. ANSVARSFRASKRIVELSESKLAUSULER • Ansvarsfraskrivelsesklausuler er betydelig mer utbredt i f. eks. USA enn hva som er tilfellet i Norge. • Dog vil oppfordringer og advarsler kunne få betydning ved vurderingen av erstatningsansvar også i Norge. • Det vil uten tvil være hensiktsmessig med enkelte instrukser plassert lett synlig i hallen.

28. HUSKELISTE ANSVARSFORHOLD 1 • Halleier har et overordnet ansvar for at apparatene er i forsvarlig stand, men det er all grunn til å mene at leietaker vil ha et selvstendig ansvar hva gjelder å ta forholdsregler ved bruk av utstyr i en leid hall. • Innhent opplysninger fra leverandør hva gjelder holdbarhet på utstyr, herunder til hvilke tidspunkter deler eller annet bør erstattes. • Lag en oversikt over disse opplysningene, og ha rutiner for oppfølging av utstyr. • Kontroller utstyret regelmessig. • Det anbefales at lagene i tillegg har et sett enkle kontrollrutiner før trening i apparatene (ringer, svingstang, trampoline m.m.) igangsettes • Benytt oppslag i hallen, på internettsider m.v. hva gjelder regler for bruk av turnhall og turnutstyr. • Skaff oversikt over den enkelte treners kompetanse og disponer vedkommende deretter.

29. HUSKELISTE ANSVARSFORHOLD 2 • Ved bruk av trampoline/trampett skal ansvarlig instruktør ha godkjent kurs. • Gi klare instrukser i forhold til hvilke elementer som tillates innlært under trening. • Prøv å operere med en maks grense hva gjelder antall gymnaster pr. trener. • Ha til enhver tid minimum en kvalifisert trener tilstede under trening. • Sørg for å ha et minimum av medisinsk utstyr tilgjengelig i hallen. Etterfyll ved bruk. • Ha rutiner i forhold til uhell som inntreffer. Ansvarlig trener skal ha førstehjelpskurs. • Meld skadetilfeller til forsikringsselskapet så snart som mulig. Passivitet kan føre til tap av krav. • Ved arrangementer sørg for å ha medisinsk personell til stede i henhold til regler for arrangør.

30. SLUTTORD Da gjenstår det bare for meg og Utstyr- og anleggskomitéen å ønske alle lykke til med HMS-arbeidet i egen forening. Det er som dere forstår mange fallgroper og mye å ta hensyn til, og en føre-var plakat bør derfor aldri være langt av syne for styret, ansatte, medlemmer og utøvere. Utfordringen til NGTF blir å samle alt utarbeidet materiale rundt HMS-arbeidet i et dokument som kan tilflyte alle kretser og foreninger. ”KONTROLL MED RISIKO LØNNER SEG”