Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre

1. Attføringsmessa 2006Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

2. Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre- Plattform og historikk- Erfaringer – Evaluering- Ny IA-avtale Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

3. Inkluderende arbeidsliv (IA)Plattform og historikk Januar 2006 Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

4. Viktige milepæler - IA 3. oktober 2001 – Intensjonsavtalen inngås Høsten 2003 - evaluering Ny 2002 2003 2004 2005 21. januar 2002 – første samarbeidsavtale Partenes erklæring om å forlenge Intensjonsavtalen 03.12.03 Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

5. Bildet som vokste fram etter 2. verdenskrig Arbeidslivet skapersosiale problemer Velferdsstaten somsosialt sikkerhetsnett Det nye bildet Problemer som oppstår i arbeidslivet, skal løses i arbeidslivet Trygdeetatenstradisjonelletrygdeytelser IA-avtalen i et samfunnsperspektiv Trygdeetatens arbeidslivsentre - Modell etter FAFO - Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

6. Hovedaktører Arbeidstaker Arbeidsgiver Aetat m.fl. Trygde-etat Legene m.fl. Roller i det inkluderende arbeidsliv Støttespillere Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

7. Operative mål for IA-avtalen • Å redusere sykefraværet med minst 20 % for hele avtaleperioden • Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne • Å øke den reelle pensjoneringsalderen Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

8. Evaluering av IA-avtalen 2003 • Regjeringen og partene ser at det er lite realistisk å nå avtalens mål om reduksjon i sykefraværet på 20 prosent innen utløpet av 2005. • Det legges imidlertid vekt på at ”IA-konseptet har fått et betydelig omfang i norsk arbeidsliv og at dette kan bringe resultater over tid.” Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

9. Partenes erklæring av 3.12.03 – • Hovedprinsippet om arbeidsplassen som den viktigste arenaen opprettholdes, men arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene styrker innsatsen • Endret sykmeldingspraksis fra legene skal sikre at arbeidsrelatert aktivitet blir vurdert • Bedre målretting av ordningen aktiv sykmelding • Det forventes at IA-virksomheter i størst mulig grad setter seg mål på alle tre delmål-områder Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

10. Nye regler om sykmelding 1. juli 2004 • Aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Inaktivitet er unntak,begrunnes særskilt ut fra medisinske årsaker • Gradert sykmelding skal være første alternativ, dernest aktiv sykmelding • Aktiv sykmelding skal målrettes bedre. Reduseres fra 12 til henholdsvis 4 eller 8 uker. • Sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, begrunnes særskilt i utvidet legeerklæring Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

11. Konsekvenser Økt trykk på tidlig aktivitet/avklaring på arbeidsplassen gir praktiske konsekvenser - • Sterkere krav til arbeidsgiver og arbeidstaker • Legen må forholde seg til arbeidsplassen Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

12. Konsekvenser - Arbeidsgiver (1) • Arbeidsgivers ansvar for å bidra til å finne løsninger på arbeidsplassen tydeliggjøres • Tidlig dialog med arbeidstaker om situasjon og funksjonsevne aktualiseres ytterligere. • Må være kreativ og finne løsninger internt, for tidlig å prøve ut / avklare arbeidsevne. Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

13. Konsekvenser – Arbeidsgiver (2) • Utarbeide individuell oppfølgingsplan så tidlig som mulig, - senest innen 8 uker (6 uker for nye IA-virksomheter). • Ta i bruk informasjonen som legen gir på blanketten. • Begrunne konkret dersom arbeidsrelatert aktivitet ikke kan settes i gang/prøves ut i enkelttilfellet. Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

14. Konsekvenser – Arbeidstaker • Akseptere at aktivitet under sykdom er normalt. • Aktivt og løpende forholde seg til arbeidsgiver. • Opplyse om egen arbeidsevne. • Lete etter alternative løsninger for fravær. • Medvirke til å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplan. • Delta i arbeidsrettede aktiviteter. Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

15. Konsekvenser - Legen Legens rolle • motivere til at sykmeldte arbeidstakere opprettholder kontakt med arbeidsgiver • bidra til at arbeidstakeren kan være i aktivitet på arbeidsplassen. • bidra med relevante opplysninger om funksjonsevne fra et medisinsk synspunkt. (Deler av sykmeldingsattesten går i kopi til arbeidsgiver) Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

16. ”Legen i det inkluderende arbeidsliv” Et fagutviklingsprogram Mål • Klargjøre den rollen legene forventes å ivareta i det inkluderende arbeidsliv. • At allmennlegene skal bidra til at partene i arbeidslivet kan nå målene om redusert sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

17. Legen i det inkluderende arbeidsliv • Felles tiltak Legeforeningen og Rikstrygdeverket • Tilnærming og form tilpasset allmennlegene • Lege-til-legekommunikasjon > diskusjon, refleksjon og utvikling framfor ”instrukser” fra trygdeetaten • Prosessorientert vs enkeltstående info-møter • Geografisk spredning – Tilgjengelighet • Tellende kurstimer for spesialiteten allmennmedisin -         -         -         Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

18. Funksjonsvurdering som gap-modell Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004

19. Ulike behov og ulike funksjonsvurderinger Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 2004