Kirkens møte med nyåndelighet

1. Kirkens møte med nyåndelighet Seminar SMMN Trondheim 05.04.08

2. Tre spørsmål i invitasjonen • Hva skjuler seg bak begrepene nyåndelighet og nyreligiøsitet? • Hva utfordrer oss? • Hvordan kan vi som kirke møte denne virkeligheten?

3. Program • Presentasjon • Nyåndelighet – hvem, hva, hvor? • Helse-frelse- undersøkelsen • Lunch • Hva utfordrer oss? Et case. Samtale • Hvordan møte nyåndelige og nyåndeligheten?

4. Hva er nyåndelighet? • Vanskelig å definere • Mange begreper: Nyåndelighet, spirituality, nyreligiøsitet, alternativ religiøsitet, New Age, holistisk spiritualitet… • Ingen av begrepene er helt gode eller helt dekkende • Er til dels uorganiserte bevegelser og frittflytende ideer.

5. Frittflytende ideer…og kjernepunkter • Nyåndelige ønsker å være udogmatiske og åpne. Derfor vanskelig å fange fenomenet. • Men viser seg likevel at det finnes visse fellestrekk • Holistisk forbund dannet i 2002: • Kjernepunkter: alt henger sammen - mangfold – udogmatisk åndelighet (www.holisme.no)

6. Fellestrekk ved nyåndeligheten • Øyvind Solum, leder i Alternativt Nettverk i LK 6/2001: ”Utbredte ideer som mange men ikke alle innen nyåndeligheten deler”: • Tro på at alt henger sammen og at vi derfor er i samme båt og må hjelpe hverandre. • Større fokus på helse og økologi medfører også gjerne; • Troen på reinkarnasjon og at tilværelsen har flere dimensjoner • Troen på at vi kan gjøre noe med vår egen livssituasjon og dermed bidra til vår egnen frelse

7. .. fellestrekk • Troen på at alt har en dypere mening, som er god at selv det vonde er der for at vi skal lære og utvikle oss • Det onde er dermed enten menneske - skapt eller en del av en dypere læringsprosess som Gud står bak, siden det dypest sett ikke finnes to guder

8. .. fellestrekk • Siden alt er ett, er vi også dypest sett guddommelige, selv om vi ofte må gå en lang ei for å virkeliggjøre dette • Jesus, Buddha og andre var mennesker eller høyt utviklede sjeler som gikk foran og viste oss det potensialet vi selv også har • Alle åpenbaringer og andre mystiske erfaringer er person –tids- og kulturspesifikke. Vi kan lære av dem, men vi må også ta dem med en klype salt • Alt er ikke relativt. Selv om min vei kan være forskjellig fra din vei, må man skille mellom det som bidrar til det gode og vekst og utvikling for alle skapninger og det som er ondt eller egoistisk.

9. Utbredelse • Den engelske sosiologen Paul Heelas : ”The spiritual revolution of Northern Europe” (Heelas & Woodhead, 2005) • I Norge: NSD –undersøkelse (Religion ’98) med et landsdekkende utvalg: 26% henter åndelig inspirasjon fra New Age/ nyreligiøsitet og 25% fra nyere kanalisert informasjon. Protestantisk kristendom er i denne undersøkelsen ikke den viktigste inspirasjonskilde, men ikke helt uten betydning (Lunestad, 2000). • Viscendi – undersøkelse: På landsbasis kan det være 26% som ”i stor grad” tror på at mennesker har levd tidligere liv og 22,4% som ”i stor grad” tror på at det er mulig å få kontakt med døde mennesker (Viscendi, 2007).

10. Nyåndeliges forhold til kirken. Erfaringer • Noen har et kritisk (og sårt) forhold • Noen har et distansert forhold • Noen har et uproblematisk forhold til bruk av kirkens ritualer • Noen har dobbel identitet som kristen og nyåndelig

11. Nyåndeliges forhold til kirken • ”Alternativreligiøsitetens forhold til kirken”. Forskningsavdelingen ved Diakonhjemmet Høgskole (Diaforsk, 1999) : • Alternativreligiøse har lavere tillit til kirken enn befolkningen for øvrig. Men et flertall velger likevel å stå i Den norske kirke. De alternativreligiøse strekker seg til en viss grad inn i de krikeaktives rekker, (Lunestad 2000: 164)

12. Andre studier om nyåndelighetens forhold til kirken • Dansk undersøkelse (Tro i tiden, 2008): Informantene og deres kontakter i de alternative spirituelle miljøer ønsker å ha en positiv relasjon til kirken.(Mollerup – Degn, Mogensen, Vestergard, 2008) • Pål K Botvar: ”Hvor individualisert er folkereligiøsiteten egentlig?” Mange av informantene kombinerer en positiv innstilling til sjelevandring med tro på Gud og kristen orientering. (Botvar, 2000)

13. Nyåndeliges forhold til kirken • Tony Walter (engelsk sosiolog): Reinkarnasjon er en privat trosforestilling som man ikke deler i så stor grad med kirkelige ansatte (Walter, 1999). • Tro i tiden (Danmark): Flere informanter sier at de savner reinkarnasjonstanken i Folkekirken og kristendommen. (Mollerup-Degn, Mogensen, Vestergard, 2008)

14. Møte med nyåndelige • Et menneske er på samme tid lik alle andre, lik noen andre, lik ingen andre (Laherty, 2003) • Nyåndeligheten er kompleks • Finnes både sant – usant og sunt – usunt

15. Møte med nyåndelige • Harry Månsus: Pyramide • 1. Nyreligiøse organisasjoner, ideologi • 2. Fenomener: f.eks kanalisering, klarsyn, astrologi, healing • 3. Konfidenten selv og fortolkningsrammen • (Månsus, 2000)

16. Referanser • Botvar, Pål Ketil (2007). Why NewAge is giving way to spirituality. The silent revolution within alternative religiosity. I: Religion in Late Modernity. Essays in Honor of Pål Repstad. Furseth, I. & Salvesen, P.L (red). Trondheim: Tapir Akademiske forlag • Botvar, Pål Ketil (2000).Hvor individualisert er folkereligiøsiteten egentlig?I: Troen er løs. Bidrag til belysning av forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro. Engedal, L.G.& Sveinall, A. T. (red.). Trondheim: Tapir Akademiske forlag, s. 139-157. • Hanegraff, Wouter: J. (1998) New Age Religion and Western Cultlure. Esotericism in the Mirror of Secular Thought. New York: State University • Heelas, Paul & Woodhead, Linda (2005) The Spiritual Revolution. Why religion is giving way to spirituality. Oxford, Blackwell Publishing.

17. Referanser • Lartey, Emanuel (2003): In Living Color. An Intercultural Approach to Pastoral Care and Counseling. London. Jessica Kingsley • Lunestad, Jorun(2000). Nyreligiøsitet – konkurrent eller supplement? I: Sørbye, Liv W: Norske virkeligheter –diakonale utfordringer. 10 år med diaforsk. Trondheim. Tapir Akademisk forlag 2000 • Lunestad, Jorun (2000). Alternativreligiøsitetens forhold til kirken. I: Troen er løs. Bidrag til belysning av forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro, Trondheim. Tapir, s. 159-175. • Månsus, Harry (2000): Brommadialogen – et møde mellem kirken og det søgende menneske. Ikon 31/ 2000

18. Referanser • Romarheim, Arild (2004). Åndenes makt. Folkelige forstillinger om hus hjemsøkt av ånder – og kirkens rolle. I: Halvårsskrift for praktisk teologi 2 s. 6-69. • Romarheim, Arild (2004b). Spiritisme som utfordring for de lutherske kirker. I: Norsk tidsskrift for misjon. 2, s. 67-73 • Solum, Øyvind (2001). Nyreligiøsitet i møte med kirken. I: Luthersk kirketidende, 6, s. 135- 136 • Walter, Tony (2000). Reincarnation, Modernity and identity. Sociology 35: s. 21-38 • Walter, Tony (1994). The Revival of Death. London: Routledge.