230 likes | 371 Views
Faste grep om helsa i hektiske kontor En undersøkelse av helsesekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekontor av Kristin Reichborn-Kjennerud Notat 14/2010. Faste grep om helsa i hektiske kontor En undersøkelse av helsesekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekontor av
E N D
Faste grep om helsa i hektiske kontor En undersøkelse av helsesekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekontor av Kristin Reichborn-Kjennerud Notat 14/2010
Faste grep om helsa i hektiske kontor En undersøkelse av helsesekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekontor av Kristin Reichborn-Kjennerud Notat 14/2010
En yrkesgruppe som alle kjenner men som få vet noe særlig om • 10.500 lønnstakere med helsesekretærutdanning • 200 privat næringsdrivende med helsesekr.utd. • 8.000 som jobber som helsesekretærer • 2300 i sykehussektoren • 4000 på fastlegekontorer • 900 i kommunesektoren • 800 annet • 4700 i Delta • Første representative undersøkelse av yrkesgruppen
Hva gjør en helsesekretær? Ansvars- og arbeidsområder • å ta imot pasienter • kommunikasjon • veiledning • laboratoriearbeid og skiftestuearbeid • kontortekniske oppgaver • registrering av takster og diagnoser • kvalitetssikring og prosedyrer • bruk av pasientadministrative IKT-systemer • vurdering av øyeblikkelig hjelp både over telefon og i ekspedisjon
Idealtypen – hun er…… • Kvinne • Helse-/legesekretær utdannet • 14 år i yrket • Deltid (1/2-parten 80% eller mindre) • Jobber på fastlegekontor med 2-6 leger • Trygg på ansettelsen • 83% mot 59% generelt (YS Arbeidslivsbarometer) • Fagorganisert (71%) • Trives og er fornøyd • Lønn: KS-området: 279.000 – 335.300 • Lav lønnsgruppe
Idealtypen – hun er…… • Kvinne • Helse-/legesekretær utdannet • 14 år i yrket • Deltid • 1/2-parten 80% eller mindre • 30% kunne tenke seg å jobbe mer • Jobber på fastlegekontor med 2-6 leger
Etterspørselen etter helsetjenester • - Jeg vil heller overleve på Gjøvik enn å dø på Hamar
Økte offentlige utgiofter = økt etterspørsel etter arbeidskraft Økte offentlige utgifter = økt etterspørsel etter arbeidskraft St.meld. nr. 9 (2008-2009) Perspektivmeldingen 2009
Drivere • Aldring • Medisinsk og teknologisk framgang • Økt velstand –> økte kvalitetskrav -> økt etterspørsel • Økt utdanning/kunnskap -> økte krav • Økt etterspørsel – både privat og offentlig
Det samlede helseforbruket per innbygger økte gjennomsnittlig med 3 pst. per år i perioden 1991 til 2005, justert for prisutviklingen. Endringer i alderssammensetningen bidro med mindre enn 1/3 prosentpoeng av den årlige veksten. Den reelle veksten i ressursbruken per bruker har dermed i gjennomsnitt vært 2 1/3 pst. per år. En forlengelse av denne veksten ville innebære vel en fordobling av aktiviteten hvert 30. år.
Derfor: samhandlingsreformen http://www.youtube.com/watch?v=kbJAvL7C2XY&feature=related
Konklusjon: Økning • Etterspørselsvekst i primærhelsetjenesten • Flere oppgaver i primærhelsetjenesten • Økte kompetansebehov • Økte kompetansekravene • Det smarteste vil være å starte med å utnytte potensialet til den billigste arbeidskraften
Derfor: mer kunnskap om helsesekretærene • Hva gjør de? • Hva kan de gjøre? • Hvordan styrke arbeidslivsdeltakelsen? • Hvordan redusere deltid • Hvordan gjøre yrket mer attraktivt? • Når kommer den første mannen?
Legene frikjent (nesten) • Organiseringen fungerer • Ikke negative til fagorganisering • Personalmøter /medarbeidersamtaler – nesten ok • Ledelse: 61% helt/delvis enig i godt ledet • Mangler på gode ferdigheter i adm og ledelse • 25% har hatt arbeidsrelatert fravær
Profesjonalisering • Etterutdanning • Lønn • Deltid • Ledelse • Større legekontor Hva må gjøres? Utvikle yrkesrollen/yrkesidentiteten
Arbeidsgivers ansvar Fagforeningenes ansvar