Samfunnskontrakt i nord

1. Samfunnskontrakt i nord Sven Erik Forfang, rådsleder

2. En pilotprosess i Nord-Norge • Utarbeide et grunnlag for en felles samfunnskontrakt forankret i styrene • Grunnlagdokumentet skal: • ta utgangspunkt i sektormål, strategiske planer og andre mål- og plandokumenter ved institusjonene • si hva institusjonene samlet sett og enkeltvis ser som sin rolle i forhold til samfunnet (profil, satsingsområder, samhandling, arbeidsdeling mv.) • beskrive visjoner og mer konkrete mål for samvirket mellom institusjonene og omverdenen på alle viktige områder av virksomheten og si noe om hvordan man vil arbeide for å oppnå dem • synliggjøre samfunnets interesser i høyere utdanning og forskning og forplikte samfunnspartnerne til å arbeide for å fremme dem • klargjøre forutsetninger og kritiske suksessfaktorer • beskrive konkrete møteplasser og samarbeidsfora og deres rolle i oppfyllelsen av kontrakten • definere partnere og drøfte og senere inngå kontrakten med dem

3. Prosess: • møte med Kunnskapsdepartementet – 6. des. 10 • tildelingsbrev 2011 • opprette et felles sekretariat – UiT / UiN – jan.11 • RHU som styringsgruppe • notat fra hver institusjon om profil, satsingsområder og utfordringer mht. samfunnskontrakt • sekretariatet utarbeider grunnlagsdokumentet i dialog med styringsgruppen • grunnlagsdokumentet oversendes KD – mai 11 • tilbakemelding fra KD – juni 11 • dialogkonferanse med samfunnspartnerne – sept. 11

4. Samfunnskontrakt i nord • Grunnlagsdokument

5. Bakgrunn • Regjeringens nordområdesatsing • Stjernøutvalgets innstilling – sårbarhet i fagmiljøer • SAK-prosessen • Nordlandsutredningen • Kontaktkonferansen 2010 – samfunnskontrakt som ny strategi • En og samme prosess: realisere vekstpotensialet i nord

6. Utfordringer i nord • Mulighetenes landsdel: rike naturressurser – mineraler, petroleum, fornybar energi, marine ressurser, reiseliv mv. • Uttak av naturressurser krever innsats på utdanning og forskning • Utfordringer knyttet til demografi, distribusjon av utdanning og koordinering av faglig virksomhet • Felles framtid i nord: utvikle attraktive steder med tilbud om utdanning der folk bor og attraktive læresteder som tiltrekker seg studenter og fagfolk

7. Felles målstruktur • Felles visjon: Vi vil skape en internasjonalt konkurransedyktig region som sikrer kompetanse for vekst, nyskaping og livskvalitet i nord

8. Institusjonenes samfunnsoppdrag • Forsyne landsdelen med kompetanse • Fleksible studier og geografisk distribusjon • Forskning, innovasjon og nyskaping • Formidling

9. Institusjonenes bærekraft • Robuste og attraktive fagmiljø • Koordinering og effektiv ressursutnyttelse • Faglige prioriteringer

10. Flerkulturelle samfunn • Et møtested mellom norsk, samisk, kvensk og russisk kultur og språk • Legge til rette for integrasjon og flerkulturell forståelse. Utdanning, forskning og utvikling av samfunnsvitenskap og kultur- og kunstfag må ha en særskilt plass. • Videreutvikle vårt naboskap med Russland, søke samarbeid og felles muligheter, og samtidig være fast forankret i våre prinsipper og demokratiske samfunnsverdier • Samisk høgskoles urfolksperspektiv gir et særlig ansvar for ivaretakelse av det samiske samfunnet og urfolksspørsmål i nordområdene

11. Institusjonenes faglige profil, arbeidsdeling og samarbeid • De nordnorske institusjonene • SAK-prosessene • Oppsummering: En situasjon preget av mangfold, konkurranse, arbeidsdeling og samarbeid. Klare overlapp innenfor velferdsstatens utdanninger. Behov for tettere samarbeid. Mulighetene større enn UH-institusjonene kan makte. Avhengig av godt samarbeid med nasjonale og regionale myndigheter og samhandling med arbeids- og næringsliv. Det må skapes et forpliktende samarbeid basert på felles forståelse av utfordringer og muligheter.

12. Kritiske suksessfaktorer • Samvirke med samfunnet • Arbeidsdeling og organisering • Koordinering av arbeidsdeling og konsentrasjon • Samarbeid om felles studier

13. Satsingsområder • Fleksible utdanninger • Nye faglige prosjekt

14. Partnere for samfunnskontrakt • Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner • NHO Finnmark, Troms og Nordland • KS Finnmark, Troms og Nordland • LO Finnmark, Troms og Nordland • Helse Nord RHF

15. Tilbakemelding fra KD • Et godt grunnlag for det videre arbeid med å styrke kontaktflaten med sine omgivelser • Særlig positivt at man har samlet seg om en felles nordnorsk målstruktur • Tanken om komplementaritet i utdanning og forskning er en klar forutsetning for at institusjonene skal kunne bidra med god og variert kompetanse for det nordnorske samfunnet • Støtter tilnærmingen om distribusjon av utdanninger gjennom fleksible løp uten oppbygging av parallelle fagmiljøer

16. Møte om samfunnskontrakt, Tromsø 27. sept. 2011 • Deltakere fra fylkeskommunene, NHO, LO, KS, Sametinget, Helse Nord, forskningsinstitutter, bankvesen, kunnskapsparker, UH-institusjonene mv. • Innledninger og diskusjoner • Oppsummering: • Bedriftene vil ha nære koblinger mellom utdanning og arbeidsliv • Fjerne barrierer mellom yrkesfag og høgre utdanning • Næringslivet må inn i studie- og fagplaner • Må finne koblinger mellom regional forskning og internasjonal forskning • Må ikke kaste bort det langsiktige i kortsiktige gevinster • Desentraliserte utdanninger viktige for å holde på folk • Mulig å hente mer ved samarbeid og partnerskap • Mange byggesteiner fins allerede – må bruke dem • Arenaer må skapes

17. Videre prosess

18. Samfunnskontraktens to hoveddimensjoner 1. Overordnet strategisk nivå: Konsolidere landsdelen innen kompetanse og regional utvikling Etablere et strategisk forum som skal være arena for: - å utforme felles standpunkter og større strategiske satsinger innenfor kompetanse og forskning - koordinering av utdannings- og forskningsporteføljen i landsdelen - å vurdere innspill til strategiske satsinger fra faglig operativt nivå for avkaring av samarbeidsformer innenfor samfunnskontraktens områder

19. Samfunnskontraktens andre dimensjon: 2. Operativt faglig nivå: Praktisk og faglig samarbeid mellom UH-institusjonene og arbeids- og næringslivet om utvikling av studier og forskning Etablere flere operative fora (olje/ gass, fornybar energi, mineraler, marine ressurser, skole/ oppvekst, helse, teknisk osv. ) som skal: - samvirke mellom fagområder og korresponderende arbeids- og næringsliv - påse faglig komplementaritet og samvirke mellom institusjonene - fagutvikling - sikre relevans og at behov blir dekket - rapportere særlige strategiske utfordringer til strategisk forum

20. Samfunnskontrakten er ikke et juridisk dokument • Samfunnskontrakten er en forpliktende prosess mellom UH-institusjonene og arbeids- og næringlivet i landsdelen som er regulert av overordende målsettinger og strategier. • Det endelige dokument vil trolig være en beskrivelse av prosesser og organisering av samhandlingen mellom UH-institusjonene og dets partnere i arbeids- og næringslivet.