Rusmidler i Nord-Norge

1. Rusmidler i Nord-Norge Willy Pedersen, Dr. philos. Universitetet i Oslo, NOVA Tromsø, 23/5 2002

2. Temaer • Noen historiske linjer • Den store rammen - vårt samfunn • Rusmidler i Norge - og i Nord-Norge • Den nye narkotikabølgen - og Nord-Norge

3. Hvem vil du være lik? • 1920: far, mor, kongen, Nansen • 1995: Ingen, meg selv, skuespillere • Gutter: Schwartzenegger • Jenter: Cindy Crawford

4. Hva skjedde etter krigen? • Velstandsøkning • Velferdsøkning • Men økning i: • kriminalitet • alkohol • narkotika (1965) • depresjon • selvmord Rutter m.fl. 1998

5. Årsaker • Ikke sosiale problemer • Ikke arbeidsløshet • Ikke fattigdom (dels tvert i mot) • Men: Verdimessig forvitring • Men: Dårligere integrasjon • Men: Dårligere tilsyn (skilsmisserate) • Men: Særegen ungdomskultur

6. Hva skjer nå? • Økende globalisering (økonomisk, politisk, kulturelt) • Konvergens mellom nasjoner • Konvergens innen land • Rural-urban dimensjonen svakere • Gjelder også rus • Case: musikkbaserte rus-subkulturer

7. Generelle datakilder • Surveys fra NOVA (UiN, Tromsø, andre byer) • Nasjonale survey-datasett (SIRUS) • Data over salg av alkohol • Data over beslag av narkotika • Overdosedødsfall • Samlet - et relativt dekkende bilde

8. Særegne datakilder

9. Norske rusmidler • Alkohol, sigaretter • Cannabis • Amfetamin • MDMA • Heroin • (Samt - sniffing, kokain, legemidler, anabole stereoider)

10. Ung I Tromsø • Utvalg 14-16 år • ”Alminnelig” forbruk av legale og illegale rusmidler, ikke noe ”hardt” rusmiljø i Tromsø • Noe høyere nivå av vold og mildere kriminalitet enn en kunne forvente • En relativt stor gruppe unge fra distriktene vil flytte - svakt integrerte, assosiert med rus • Høyt alternativt og aksjonistisk politisk engasjement, link til illegal rus

11. Nord-norsk oppvekst • Tradisjonell høy eksponering for røyking • Tradisjonell rel høy alkohol-eksponering • Fortsatt høy andel røykere blant unge voksne • Svært høy andel med alkoholrelaterte problemer • Hasjbruk på nasjonalt snitt • Annen narkotika på nasjonalt snitt (lite E) • Unge ungdommer i Tromsø ikke spes utsatt • Konklusjon: Tradisjonelt ”fuktig” kultur møter moderniteten

12. Alkohol - fortsatt viktigst • Dagens bilde - økning, konvergens • Alkohol debutalder • Påvirkningskildene • Kostnader: skader - sykdommer • Gutter: vold • Jenter: seksuelle overgrep

13. Europeiske mønstre • Cannabis øker i lav-prevalente land, utflating i land med høyt forbruk (konvergens) • Amfetamin har økt, stabilisering eller økning • MDMA, ecstasy økt, stabiliseres • Kokain - lavere prevalens, men øker • Heroin - kraftig prisfall, kohorten eldes, men tegn på økning og nye bruksmønstre • Politisk: tretthet, bevissthet på kontrollskader, ned-kriminalisering,

14. Narkotika i Norge, 2002 • Hasj sprer seg - også i rurale strøk • MDMA - fortsatt mest i urbane områder? • Amfetamin sprer seg - i mer rusutsatte grupper? • Heroin har økt også utenfor byene • Anabole steroider veves inn i bruken av stoff • Økt profesjonalisering i omsetningen • Mer sprøyter, metadon, overdoser • Dobbelt mønster: økt eksperimentell bruk, sårbare grupper fester seg i misbruk

15. Ungdomskulturelle røtter • Europeisk bruk (”exstasis”) fra tidlig 1970-tall • Ibiza - Balearic sound. Hedonisme, lyst • Detroit - Techno. Respons på forfall • Seint 1980-tall: London, Berlin. House • To elementer: Rekreasjon/dans - men i nedlagte varehus, gamle industrilokaler • Midt på 1990-tallet: house/techno mainstream, kraftig økt cannabis, MDMA introduseres, økt amfetamin - etter hvert mer heroin

16. Hasj • Introdusert i 1967 • Utflating 1975, reduksjon 1980-tallet, økning fra 1990 • Fra 1990 - mye hasj over hele Norge • Tre brukertyper • - Fest og gøy • - Motkultur • - Marginalitet • Stadieteori: Hasj vokser ut av alkohol, men kan lede til harde stoffer

17. Er hasj farlig? • Mindre enn antatt • Men kognitiv redusert funksjon, for sårbare unge - psykotisk gjennombrudd (mer THC) • Sosiale skader viktigst - for sosialt svakstilte • Link til tyngre stoffbruk • Link til illegal økonomi • Kostnader ved kriminalisering større enn gevinst? • Økt debatt - garantert

18. MDMA, ecstasy • 1-5 % livstidsprevalens i aldersklassen 16-34 • I subsegmenter høyere prevalens (10-40 %) • Størst beslag i UK, Nederland, Frankrike • Få søker behandling - men andelen øker • Bruken beveger seg fra ”the dance scene” til noe bredere grupper • Lite kunnskap om øvrige kjennetegn • Grunnen: normalpopulasjons-studier mangler

19. MDMA: Problemstillinger • Nye brukere, færre psykososiale problemer? • Har MDMA sin plass i en etablert rus-sekvens? • Assosiasjon til atferdsproblemer? • Til internaliserende mental-helse problemer? • Til spesielle musikkpreferanser? • Til deltakelse på raves, houseparties? • Er brukerne av MDMA ulike brukere av andre narkotiske stoffer?

20. Velkjent stadiesekvens Alkoholproblemer Atferdsproblemer Musikkpreferanser Jakt på spenning Ikke kjønn Ikke sosiodemografi Ikke angst/ depresjon MDMA i Norge

21. Narkotika og atferdsproblemer • Generell sterk assosiasjon • MDMA litt svakere enn amfetamin • Kjønnsspesifikke mønstre

22. Atferdsproblemer, rus, kjønn • CP - sterk prediktor for rus (også CD, ASP) • Tre dimensjoner CP: (Alvorlige, aggressive, skjulte) • Ratio: alvorlige: 10:1, agg: 2:1, skjulte: 1:1 • CP - 13 år - candeb 15: Meget sterk assoiasjon • Men kjønnsspesifikk: Jenter sterkere, + andre dimensjoner (særlig skjulte) • Grunnen?

23. Konklusjoner - narkotika • Tvetydige grupper - rus vever det hele sammen • Link til atferdsproblemer, dels psykososial risiko • Men også til estetikk, musikk og dansekultur • Økt aksept av rus, økt bruk, økt marginalisering • Generell økning siden 1990, nye kull kommer • Nødvendig med økt kunnskap om: • De generelle prosessene - normalpopulasjonen • Reell utstøtning, marginalitet, destruktivt levesett • Sannsynlige politiske endringer på feltet