Hva kjennetegner en tekst

1. Hva kjennetegner en tekst • En tekst må ha en begynnelse og en slutt • En tekst består av to eller flere betydningsenheter • Det må være et eller annet samband mellom betydningsenhetene • Teksten må ha en makrostruktur, en rød tråd, et overordna tema og formål. (Berge: Skolestilen som genre,1988)

2. Sjangerbegrepet • Sjangrer er først og fremst normative regler som mennesker innenfor et kulturfellesskap, som foreskriver hvordan tekster skal utformes i ulike situasjoner. • Sjangrene gir også mønstre for måter å tolke en tekst på. • Sjangrene deler vi vanligvis inn i to hovedgrupper: skjønnlitterære sjangrer ( fiktiv virkelighet) og sakprosasjangrer (faktiskvirkelighet).

3. Struktureringsprinsipp • Tidsrelaterte tekster • Hovedstruktureringsprinsippet er kronologi • Tekster som ikke er relaterte til tid • Mange ulike struktureringsprinsipp: • eksempel - generalisering • kontrastering • årsak - virkning • problem - løsning • argumentasjon - konklusjon

4. Skjønnlitterære sjangre omtalt i ”Elevens tekst” • Fortellingen • Refererende fortellinger • Egentlige fortellinger • Forløpsfortellingen • Den realistiske jeg-fortellingen • Den fantastiske fortellingen/eventyret • Novella • Skildring (kan diskuteres om dette er en egen sjanger) • Beskrivelse • Portrett • Stemning

5. Refererende fortellinger Refererende fortellinger er kjennetegnet ved : • dagligdagse hendelser • kronologisk rekkefølge bed-to-bed-story • flat struktur uten høydepunkt ”og så og så”-struktur

6. Egentlige fortellinger Egentlig fortellinger er kjennetegnet ved: • et brudd,, noe uvanlig, ei underliggjøring • stigende struktur mot ett ( eller flere høydepunkt) • ”allmenngjøring”

7. Hvordan skal vi få elevene til å skrive egentlige fortellinger? 1. Gi oppgaver som innbyr til det 2. Gjøre elevene bevisste på kjenntegna ved denne typen fortellinger: • la elevene få tegne- eller dramatiseringsoppgaver som kan få dem til å tenke over strukturen i en fortelling. • gi elevene en fortelling uten åpning, midtparti eller slutt • vise skrivemønstre i forbindelse med den litteraturen elevene leser

8. Sakprosasjangre omtalt i ”Elevens tekst” • Rapport, referat, reportasje • Artikkel, utgreiing, debattinnlegg • Intervju, avisinnlegg, essay

9. Rapport, referat, reportasje Skjelbreds inndelingskriterier ( se side 98): • Fellestrekk: Strukturert etter tid • ”Reportasjen er vanligvis mer omfattende, den behandler gjerne et lengre tidsintervall og flere begivenheter (…) ” • Rapporten har mye til felles med referatet, men oppfattes gjerne som noe mer vurderende

10. Artikkel, utgreiing, debattinnlegg Skjelbreds inndelingskriterier ( se side 102): • Fellestrekk: Som oftest ikke strukturert etter tid • Artikkelen er ofte mer argumenterende og drøftende enn en utgreiende tekst • Et debattinnlegg har mange likhetstrekk med en artikkel eller en utgreiende tekst, men det er ofte kortere, det omhandler gjerne ett emne og det tar standpunkt

11. Skjelbreds gjør ikke noe forsøk på å gi definisjoner av begrepene, men nevner at de ofte er blandingssjangre, og at de ofte har et personlig preg. Intervjuet skiller seg ut ved at det eksplisitt bygger på en samtale Essayet blir karakterisert ved stikkord som subjektivitet inneforståtthet vandring i emnet ironi dialog med leseren åpen og undersøkende holdning Intervju, avisinnlegg, essay