Hva kjennetegner suksessfulle distriktskommuner

1. Hva kjennetegner suksessfulle distriktskommuner Torbjørn Wekre – torbjorn.wekre@kdu.no – tlf 48168278

4. Vårt utgangspunkt – her næringsutvikling • finnes ikke én suksessoppskrift • kommuner og regionale partnerskap er og blir viktige aktører • viktig med et tydelig kontaktpunkt i kommunen/regionen – spesielt overfor gründere/nyetablerere – definerte roller • et nærings- og arbeidsliv i rask endring • arbeidsplassutvikling og rekruttering arbeidskraft to sider av samme sak • nærings- og samfunnsutvikling smelter sammen

5. Forbedringsområder lokal og regional næringsutvikling • mer samhandling kommune – næringsliv • eksempel Rauma • kommunen som utviklingspartner i samspill med lokalt/regionalt næringsliv • eksempel Leksvik • sterkere kobling til helhetlig og langsiktig lokal samfunnsutvikling • eksempel Stryn • mer entreprenøriell orientering i tiltaksapparatet

7. Suksessrike distriktskommuner

8. Attraktivitetspyramiden Folk skaper steder og regioner 3 måter å vokse som region/ sted • Bosettingsattraktiv • Næringslivsattraktiv • Basisnæring • Besøksnæring

10. De 15 suksessrike distriktskommunene

11. Roller og stedlig utviklingskultur Nettverk er avgjørende Røde noder respondenter fra offentlig sektor Blå noder respondenter fra privat sektor Informasjonsnettverket i en av suksesskommunene

12. Antall år i kommunen – helhetlig nettverk • Nettverkene er dominert av aktører som har bodd i kommunen i mer enn 10 år – det gjelder alle kommunene. • I en tredel av kommunene er det total dominans • Litt innslag av de som har bodd mellom 4-9 år i de øvrige • Veldig få nyinnflyttede i nettverkene • Hva med rekruttering – blir porten for smal? I en tid med mye flytting blir det enda viktigere å effektivt slippe inn nyankomne. • Hva med nye impulser og perspektiv – kultur, språk, nye markeder?

13. Alder – helhetlig nettverk • Gjennomgående er nettverkene dominert av aktører over 40 år • Det er en veldig tydelig tendens – det er lite variasjon mellom kommunene • Vi ser i noen nettverk innslag av personer mellom 30 og 40 år • Gruppen under 30 år er nesten helt fraværende • Hvorfor det? Handler det mest om at vi studerer næringsutvikling? • Er det en samfunnstrend – få nettverk på tvers av alder? Er det spesielt for små kommuner? • Er det ønskelig? Kan vi gjøre noe med det?

14. Grensekrysning- alle snakker med alle- korte avstander- flat struktur Rød = kommunal Blå = næringsliv Nodestørrelse = antall personer som har pekt ut vedkommende som en viktig kilde til info Rød linje = ekstern kontakt Turkis linje = intern kontakt

16. ”Vi har mindre penger, men mer kompetanse, relevant og levende nettverk, erfaring og tillit. Dette kompenserer langt på vei omstillingsmidler” Knut Kjetil Møen, daglig leder Evje Utvikling AS

18. Utviklingskultur • Hva kjennetegner kommuneorganisasjonens utviklingskultur? • Målt vha OCAI – et verktøy for å måle organisasjonskultur med fokus på verdier. • Mye brukt for å måle innovasjonsfokus i organisasjonen • De kommunale aktørene ble bedt om å vurdere kommunens utviklingskultur ved å vurdere en rekke utsagn og tildele disse poeng. De ble bedt om å vurdere kulturen pr i dag (blå) og hvordan den ideelt sett burde vært (rød). • Mellom 5 og 14 respondenter pr kommune

19. Konkurrerende verdier og organisasjonskulturelle idealtyper Fleksibilitet Klan samarbeid innad i familien – gjøre ting sammen Adhocrati en skapende og innovativ kultur – stor individuell frihet og tillit Indre fokus Ytre fokus fokus Hierarki opptatt av å gjøre ting riktig Marked opptatt av å gjøre ting fort og riktig Stabilitet og kontroll

20. Roller og stedlig utviklingskultur En miks av flere kulturelle kjennetegn skaper utvikling «En miks av kulturelle kjennetegn skaper en robusthet i forhold til å møte ulike former for forventninger og påtrykk fra både eksterne og interne krefter» Blå = i dag Rød = ønsket En av suksesskommunene

21. Ildsjeler med forandringskraft er gull verdt ”Entusiastene er bærebjelker, men de er avhengige av å ha samarbeidspartnere rundt seg for å styrke utviklinga, og som kan ta vare på dem når de kommer med sine ideer.” Kommunal representant i en av case-kommunene Gi dem tillit og handlingsrom! Foto: www.kortreist.no

22. Innvandrere bidrar til suksess Kommunene som lykkes med kombinasjonen bosetting og bedriftssysselsetting, har evnet å utnytte disse vekstimpulsene særlig positivt «Flere av våre casekommuner har en aktiv holdning for å være en attraktiv bo og arbeidskommune for utenlandsk arbeidskraft»

23. Fire blindspor - om det som suksess ikkehandler om ”Vi tror ikke det er grunn til å legge for stor vekt på kommuneøkonomiens betydning for vekst.” Telemarksforsking fra sluttrapporten • 1. God eller dårlig kommune-økonomi- de fleste av de 15 beste har middels god kommuneøkonomi • 2. Gode eller mindre gode utviklings-planer ”Vi har kartlagt planverket i kommunene, og det er ikke et generelt trekk ved dem at de har spesielt gode planer.” Telemarksforsking fra sluttrapporten

24. Fire blindspor - om det som suksess ikke handler om 3. Hvordan utviklingsarbeidet er organisert - de suksessrike har valgt uliketyper Organisering 4. Sentral beliggenhet ved en viktig gjennomfartsåre eller i et travelt veikryss er ikkeavgjørende ”Hvordan man har organisert næringspolitikken spiller langt mindre rolle enn hvordan man utfører den” Telemarksforsking fra sluttrapporten ”Eksempler på distriktskommuner som ligger nær/ved en trafikkert gjennomfartsvei og som ikke har vekst, er faktisk lettere å finne enn kommuner som har suksess langs trafikkerte veier.” Telemarksforsking fra sluttrapporten

25. Oppsummering • Det er mennesker som skaper • utvikling • De gylne anledninger må utnyttes Foto: Os kommune

26. Det er handlingsmønstret lokalt og regionalt det kommer mest an på! - utviklingspenger og gode planer er ikke avgjørende