Depresjon og rusmiddelproblemer

1. Depresjon og rusmiddelproblemer Diakonhjemmet Sykehus Vinderen DPS Enhetsleder/psykologspesialist Cecilie Skule

2. Samarbeidspartnere • Samarbeid mellom Vinderen DPS, A-senteret (SKBO), Psykiatrien i Vestfold (PiV) • Diakonhjemmet sykehus og Psykologisk institutt, UiO • Andre aktuelle miljøer

3. Støtte fra RKDD • Fagutvikling • Utvikling av kurset • Nettverksmøter for kursledere • Oppdatering av nettside med kursbeskrivelse og informasjonsmateriale til kursledere og deltakere • Forskningsprosjekt • Datainnsamling • Analyse av data

4. Godkjenning og finansiering • REK • Personvernombudet • Delfinansiering fra RKDD og Vinderen DPS forskningsfond

5. Forekomst Pasienter med rusmiddelproblemer: 44 % med markant depressiv episode (TNPF, 2002; Landheim, Bakken og Vaglum, 2002) Deltakere ved alkoholreduksjonskurs: ca 30% med depresjon (moderat/alvorlig) (Duckert, Skule og Tjore, 1999)

6. Rusmiddelproblemer og depresjon Forlenger den depressive episoden Kompliserer behandling av rusmiddelproblemer Øker faren for selvmord (TNPF, 2002; Rossow, 2001)

7. Sammenheng mellom rus og psykiske lidelser Felles bakenforliggende sårbarhetsfaktorer Alvorlig psykisk lidelse er hovedårsak til rusmisbruk Rusmisbruk er hovedårsak til psykisk lidelse Gjensidig interaksjon mellom rusmisbruk og psykisk lidelse

8. Tilbakefall Ubehandlet depresjon – vansker med å følge opp behandling for rusmiddelproblemer (McDowell & Clodfelter, 2001; Ravndal og Vaglum, 1995) Rusmisbruk øker risiko for tilbakefall av depresjon (Stein et al., 2001)

9. Kurs i mestring og forebygging av depresjon • Kjennetegn ved depresjon • Årsaker til depresjon • Tenkning og depresjon • Selvmordstanker og selvmordsforsøk • Angst og depresjon • Hvordan aktivisere seg selv? • Søvn og søvnløshet • Depresjon og forholdet til familie og venner • Antidepressive medikamenter • Rusproblemer og depresjon • Veien videre – forebygging av tilbakefall ( www.a-senteret.no ) (Berge, Ekelund og Skule, 2008)

10. Problemstillinger • Typer og alvorlighetsgrad av depresjon og rusmiddelbruk hos pasienter som søker poliklinisk behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling • Effekter av et behandlingstilbud for pasienter med depresjon og rusmiddelproblemer på • Endring i grad av depresjon • Endring i forbruk av rusmidler • Endring i opplevelse av mestring • Tilbakefallsforekomst av depresjon etter 2 år

11. Metode

12. Kontrollgruppe/sammenligningsgruppe • Pas med moderat/alvorlig depresjon (BDI) og rusmiddelproblemer som mottar individuell behandling ved andre ruspoliklinikker/ psykiatriske poliklinikker uten tilbud om depresjonskurs.

13. Utfordringer • Kontroll over type og omfang av behandling hos sammenligningsgruppe • Intervensjonsgruppen består av deltakere med og uten rusmiddelproblemer • Stort frafall ved oppfølgingsundersøkelsene

14. Alvorlighetsgrad depresjon

15. Alvorlighetsgrad depresjon fordelt i de to gruppene

16. Tidligere depressiv periode

17. Oppmøte

18. Aldersfordeling og rusmiddelproblemer

19. Self-efficacy/mestringstro Deltakere med aktuelle eller nylig tilbakelagte rusmiddelproblemer hadde mindre tillit til egen mestring (self-efficacy/mestringstro) enn deltakere uten rusmiddelproblemer. Forskjellen var statistisk signifikant.

20. Utdanningsnivå

21. Yrkesaktiv status • Av deltakere med rusmiddelproblemer er ca 30 % helt eller delvis i lønnet arbeid, mot ca 70 % hos de uten rusmiddelproblemer • Det er ca 20% som bekrefter at de mottar sykepenger, med minimal forskjell mellom de to gruppene

22. Fremdriftsplan