Samarbeid om etterlevelse, ny arbeidsmetode for kontroll av store virksomheter – litt om status

1. Samarbeid om etterlevelse, ny arbeidsmetode for kontroll av store virksomheter – litt om status Innlegg OLF skatteseminar 6. mai 2011 Jofrid Trandem Myhre, Sentralskattekontoret for storbedrifter

2. Oppdraget • Skatteetaten har vedtatt nye strategier • Åpenhet • I forkant • Brukervennlig offentlig sektor • Kvalitetskultur • Kompetansemiljø • Strategier må realiseres! • Et viktig strategisk initiativ er • Økt etterlevelse: Iverksette nye virkemidler, herunder • Store skattytere: Gjennomføre pilot for å vurdere sertifiseringsordning for store virksomheter • Initiativet er internt også omtalt som ”grønt løp”, ”forpliktende avtaler med store selskaper” og ”etterlevelsesavtaler” 2

3. Arbeidsgruppen • Arbeidsgruppe med deltakere fra Skatt øst, herunder SFS • Oppstart juni 2010 • Møter, kartlegging og utredninger i perioden juni 2010 til februar 2011 • Leverte rapport til SKD 18. februar 2011 • Forventet tilbakemelding fra SKD i løpet av våren • Hva vi ikke har sluttført: Identifisere egnede virksomheter for pilot, planlegging av pilotarbeidet mer detaljert • Planlegger oppstart pilot i løpet av året 3

4. Bakgrunn • Nasjonalt • arbeid med de nye strategiene, og da særlig ”Åpenhet” og ”I forkant” • økt fokus på etterlevelse • Internasjonalt • OECDs arbeid innen ”Compliance RISK management” og organisasjonens og særlig FTAs fokus på ”Enhanced relationship” • Enhanced relationship” er en strategi som baserer seg på at en forbedret relasjon med store foretak vil gi økt etterlevelse 4

5. Bakgrunn (2) • Det er ulike tilnærminger til ”enhanced relationship” i de land som har implementert dette. Felles for landene synes å være • Kontaktperson for selskapene • Bedre relasjon gjennom samarbeid og dialog • Bedre og mer informasjon fra selskapene om faktiske forhold og rettslige vurderinger • Mer arbeid i nåtid (før innlevering av selvangivelsen), mindre arbeid i ettertid • Mer forutberegnelighet både for selskapene og skattemyndighetene • I tillegg til dette er et fellestrekk i mange land, økt fokus på og vektlegging av selskapenes styring med og kontroll av skatterisiko og skattefunksjonen 5

6. Bakgrunn (3) • Nederland • Thinking differently, behaving differently and working differently, May 2008 - http://download.belastingdienst.nl/belastingdienst/docs/thinking_differently_behaving_differently_working_differently_dv4001z1pleng.pdf • Tax Control Framework, March 2008 – http://download.belastingdienst.nl/belastingdienst/docs/tax_control_framework_dv4011z1pleng.pdf • Storbritannia • Working with Large Business, Providing high quality service – Improving tax compliance, December 2006 - http://www.hmrc.gov.uk/lbo/operating-model.pdf • Making a difference: delivering the review of links with large business, March 2007 - http://www.hmrc.gov.uk/budget2007/large-business-plan07.pdf • Tax Compliance Risk Management (TCRM) Guidance – http://www.hmrc.gov.uk/manuals/tcrmanual/index.htm • Australia • Compliance Program, 2008-2009 - http://www.ato.gov.au/content/downloads/COR_0015516_CP0809.pdf • Large business and tax compliance, 2010 - http://www.ato.gov.au/content/downloads/bus33802nat8675092010.pdf 6

7. Bakgrunn (4) • En viktig del av arbeidsmetoden knytter seg til måten selskapet håndterer etterlevelse på skatteområdet, nærmere bestemt selskapenes styring med og kontroll av skatterisiko / skattefunksjonen. • Denne delen av arbeidsmetoden har nær sammenheng med nasjonal og internasjonal utvikling innen risikostyring, internkontroll, revisjonsutvalg, foretaksstyring, samfunnsansvar og disclosure initiatives 7

8. Arbeidsgruppens forslag • Arbeidsgruppen foreslår et pilotarbeid basert på en ny arbeidsmetode • Samarbeid og dialog om etterlevelse i forkant av innlevering av selvangivelsen • Bedre informasjon fra selskapene om faktiske forhold og rettslige vurderinger • Økt sikkerhet knyttet til selskapets styring med og kontroll av skatterisiko / skattefunksjonen • Skatteetaten tilpasser kontrollmåte og -intensitet i forhold til selskapenes styring med og kontroll av skatterisiko / skattefunksjonen 8

9. Arbeidsgruppens forslag (2) • Rettslige og andre avklaringer fra skatteetaten så snart som mulig etter mottak av informasjon fra selskapene • Bedre kjennskap til selskapene hos skatteetaten, bl.a. ved en individuelt tilpasset kartlegging og risikoanalyse • Bedre behandling av selskapene fra skatteetatens side • Mer arbeid før innlevering av selvangivelsen, og som en konsekvens av det, mindre arbeid etter • Økt forutsigbarhet både for selskapene og skatteetaten • Hva er nytt? • Etablere et gjensidig tillitsforhold – økt vektlegging av det relasjonelle • God risikovurdering av skattyter • ”Trust but verify” 9

10. Pilotarbeid, hensikt • Hensikten med piloten er ikke å avdekke om vi skal ha økt dialog og samarbeid med storbedriftene. At vi skal ha mer samarbeid og dialog med storbedriftene fremgår klart av skatteetatens strategier • I forhold til storbedriftene er tanken den at vi skal ha mer dialog og samarbeid direkte med den enkelte storbedrift og/eller storbedriftskonsern

11. Pilotarbeid, hensikt (2) • I forhold til små og mellomstore bedrifter skal vi også ha mer dialog og samarbeid. Grunnet bla antall skattytere i dette segmentet, må dialogen i større grad skje indirekte og da primært gjennom skattyternes rådgivere • Hensikten med pilotprosjektet er å høste erfaring med en av flere mulige dialog og samarbeidsbaserte arbeidsmetoder for storbedrifter. Skatteetaten vil samtidig vurdere andre tiltak for en bedre dialog og et bedre samarbeid • Våre og selskapenes erfaringer fra pilotarbeidet, vil ha stor betydning for innholdet i en eventuell ny samarbeids- og dialogbasert arbeidsmetode for kontroll av store virksomheter

12. Ny arbeidsmetode – hva ser vi for oss? • Kartlegging med utarbeidelse av en skattyterprofil og en risikoanalyse / risikovurdering 2. Etter kartlegging foretas en vurdering, om mulig i samråd med skattyter. Hva anses som hensiktsmessig arbeidsmetode? • Økt samarbeid og dialog mellom skattyter og skatteetaten om etterlevelsen er et mulig utfall, ”enhanced relationship” • Videreføre arbeid med skattyters etterlevelse ved bruk av tradisjonelle virkemidler er et annet mulig utfall Økt fokus på en god relasjon mellom skattyter og skatteetat er viktig, uavhengig av utfallet 3. Etter at det er foretatt en vurdering, og det er tatt en beslutning om valg av arbeidsmetode, utarbeides det er handlingsplan. Handlingsplanen er selve fundamentet for videre arbeid 12

13. Ny arbeidsmetode (2) • Neste fase er selve gjennomføringen av samarbeidet • Den nye arbeidsmetoden baserer seg på mer arbeid før innlevering av selvangivelsen (arbeid i nåtid), og mindre arbeid etter • Arbeid før innlevering av selvangivelsen kan igjen deles i arbeid før gjennomføring av en transaksjon / en disposisjon, og arbeid etter gjennomført transaksjon / disposisjon, men før innlevering av selvangivelsen • Grensen mellom arbeid i nåtid og arbeid i ettertid blir flytende • Omfang av arbeid i nåtid vs. arbeid i ettertid vil i stor grad bero på risikoanalysen og vurderingen av kontroll mht. styring av skatterisiko og skattefunksjon • Enten det skjer arbeid i nåtid eller i ettertid, er det viktig at fokus er rettet mot den informasjon som skattyter gir og hvordan skatteetaten behandler denne 13

14. Ny arbeidsmetode (3) Vi legger til grunn at det foretas en løpende vurdering av hva som anses som hensiktsmessig arbeidsmetode. • Det må særlig tas høyde for at endringer i selskapene, eksempelvis nye eiere, ny ledelse, nye sentrale ansatte, ny policy og nye holdninger, kan ha innvirkning på samarbeidet • Også forhold som påvirker rammevilkårene for selskapenes virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt, kan ha innvirkning

15. Forutsetninger Arbeidsgruppens forslag til arbeidsmetode bygger på flere forutsetninger (suksessfaktorer) • Høy faglig kompetanse (generell kompetanse og spesialkompetanse) • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner • Klar forankring hos ledelsen • Medarbeidere må ”øremerkes” • Kultur, holdninger og adferd • Skatteetatens hensikt må kommuniseres tydelig • Bevisst holdning til hvordan metoden presenteres internt og eksternt • Selskapenes / konsernenes rådgivere må med • Realistiske forventninger og løfter • Ressurser

16. Forutsetninger (2) Med eksisterende organisasjon og ledelse er det (minst!) fem kjennetegn ved organisasjonen som må være til stede for at den nye måten å arbeide med store selskaper på skal lykkes: • Åpenhetskultur • Raske avklaringer • Forståelse for selskapenes kommersielle virksomhet og helhetlig tilnærming • Riktig virkemiddelbruk basert på kunnskap om den enkelte skattyter: Dialog, veiledning, kontroll, evt forslag til lovendring • Riktig kompetanse: revisor- og skattekompetanse

17. Utfordringer I tillegg til viktige forutsetninger og suksessfaktorer, vil vi også stå overfor flere utfordringer: • Løpende avklaringer av skattespørsmål i nåtid • Prioriteringer, herunder åpenhet om disse • Tilleggsskatt • Endringer tilbake i tid • Likhetsprinsippet • Opprydding i gamle saker • Dagens organisering i tema, bransjer og funksjoner • Kultur, holdning og adferd • Målekriterier • Ressurser

18. Fordeler og ulemper (1) • Mulige fordeler for skatteetaten • En bedre relasjon med selskapene • Forutsigbarhet • Færre/mindre konflikter • Større sikkerhet for etterlevelse • Bedre informasjonsgrunnlag, herunder informasjon om selskapene, deres virksomhet og bransje • Raskere behandling av saker • Bedre grunnlag for prioriteringer • Økt kompetanse • Bedre grunnlag for arbeid med rettsutvikling • Bedre innsikt i aktuell skatteplanlegging (både lovlig og ulovlig) • Mindre ressurser på skattytere som etterlever, mer ressurser på de som ikke etterlever (i hvert fall på sikt) • Mulige ”ulemper” for skatteetaten • Mer krevende arbeidsmetode • Mer ressurser til segmentet store virksomheter, særlig i en overgangsperiode • Mindre kontroll på egen prioritering

19. Fordeler og ulemper (2) • Mulige fordeler for selskapene • En bedre relasjon med skatteetaten • Fast kontaktperson • Forutsigbarhet • Raskere respons • Mindre konflikter • Større sikkerhet for etterlevelse / Bedre kontroll på skatterisiko • Redusert risiko for tilleggsskatt • Økt kompetanse • Mer arbeid i nåtid • Mindre ressurser på arbeid i ettertid • Mulige ”ulemper” for selskapene • En mer krevende arbeidsform • Gi mer informasjon enn ligningsloven krever • Økte ressurser (tid og penger) ved kartlegging og opparbeidelse av kontrolltiltak på skatt • Mer løpende kontakt med skatteetaten

20. Del et dikt… Framtiden er ikke et sted vi skal til, men et sted vi skaper. Veiene er ikke der for å bli funnet, men de må lages. Og det å lage dem, endrer både oss og bestemmelsesstedet. W. Benner