HUSK delprosjekt 1: ”Kompetanseoppbygging om samarbeid og samordning på tvers”

1. HUSK delprosjekt 1: ”Kompetanseoppbygging om samarbeid og samordning på tvers” Praxis-sør konferanse 9-10 februar 2009

2. Presentasjonen • Litt om prosjektet og arbeidsmåter • Erfaringer med å delta i prosjektet som bruker • Kunnskap fra prosjektarbeidet • Erfaringer med ansvarsgrupper/IP fra et brukerperspektiv

3. Målsetning med prosjektet • Bygge opp kompetanse om hvordan man kan utvikle kompetanse om samarbeid og samordning på tvers med utgangspunkt i praksisene knyttet til individuell plan (IP) innenfor rus- og psykiatrifeltet.

4. HUSK

5. Prosjektmedarbeidere • Ann Christin Nilsen, UIA (prosjektleder) • Solveig Vagle, Kr Sand Kommune • Terje Madsen, Kr Sand Kommune • May-Ardis Iversen, Mandal Kommune • Jan Ivar Ekberg, A-larm

6. Gjennomførte og planlagte aktiviteter - Jevnlige møter i prosjektgruppa (8-10 møter årlig) - Kartlegging i kommunene og blant brukere (mai 2007) - Seminar i delprosjektet hvert semester (22/11-07, 5/6-08 og 4/12-08) - ”Nærstudie” av et utvalg individuelle planer (begynte våren 2008) - Utvikle kvalitetsindikatorer - Utarbeide undervisningsopplegg om samarbeid på tvers - Bidra på kurs for koordinatorer i regi av Kristiansand kommune (okt-nov 2008) - Formidling på konferanser/seminarer, rapporter/fagartikler og på nettsiden (www.husk-agder.no)

7. Hva betyr HUSK for brukeren? • god selvfølelse • Bedre selvtillit • Styrket selvbilde • Problem til kompetanse • Motivasjon og engasjement • Håp om en bedre fremtid • Ny identitet

8. Samarbeid og samordning (Zahl 2003) Samordning • Forankret på ledelses- eller organisasjonsnivå (”top-down”) • Formalisering • Varighet • Begrenset autonomi for partene Samarbeid • Forankret på individnivå • Mer uformell kontakt • Begrenset varighet (ofte på ad-hoc basis) • Basert på gjensidig tillit mellom partene • Utgangspunktet er en felles interesse

9. Eksempler på samordning ift IPMed utgangspunkt i kartleggingen og nærstudiet • Intensjonsavtale om samarbeid rundt IP mellom SSHF og en del kommuner der hensikten er å få til et bedre samarbeid mellom 1. og 2 linjetjenesten • Faste ansvarsgrupper der alle involverte aktører inviteres og forventes å delta • Felles dokumenter (IP eller referater) som sikrer felles forståelser av gjøremål, utfordringer og målsetninger

10. Utfordringer i forhold til samordningenMed utgangspunkt i kartleggingen og nærstudiet • Ulike datasystemer og ulike maler for IP • Begrenset opplæring ift rollen som koordinator for IP • Ulike rutiner og retningslinjer mellom kommunene ift vedtak om og iverksettelse av IP • Kommunens organisering • Fravær av arenaer for samarbeid • Tidvis stor turnover (endringer i forhold til ”nøkkelpersoner”)  personavhengighet? • Uklarhet ift hva en IP er

11. ”Husker ikke helt hva den individuelle planen er. Er det det samme som en pleieplan, med psykiske, fysiske og sosiale behov? Vet ikke helt hva det innebærer. Husker at vi skrev det på [behandlingsstedet] men føler ikke akkurat at den blir dratt fram på ansvarsmøtene. Er litt usikker på hva det er å arbeide med en IP. Kanskje [koordinatoren] har den på bakrommet sitt. Men jeg føler ikke helt… vet ikke hvor vi har satt målene. Det er jeg litt usikker på.” (Bruker med IP)

12. Kriterier for et vellykket samarbeid (Knudsen 1993) Domene-kompabilitet Ideologisk og kvalitetsmessig kompabilitet Mandat-kompabilitet

13. Domenekompabilitet i praksis • Ansvarsgruppene består ofte av personer fra ulike domener som besitter ulik kompetanse (for eksempel bruker, saksbehandlere i ulike kommunale etater/tjenester, fastlege/psykolog, pårørende…) • IP’en synes å fungere best når de ulike representantene tar hånd om sitt domene • Krever en koordinator som har god oversikt og evne til å lede • Det kan forekomme ”kamp” om domener eller om å unngå et domene (ansvarsfraskrivelse)

14. Ideologisk og kvalitetsmessig kompabilitet i praksis • Som regel er det enighet om å ha brukeren i fokus og lytte til brukeren • Brukerne legger ofte stor vekt på de profesjonelles uttalelser • Leger/psykologer anses å spille en viktig rolle, og møtene i ansvarsgruppen legges ofte opp etter deres ønsker ”Da ser vi på legen, så foreslår han en dag.” • Liten kjennskap til hverandres praksis? • Ulik praksis ift oppdatering av IP

15. Mandatkompabilitet • I forhold til IP er ”mandatet” å tilrettelegge for brukerens ve og vel. Det blir gitt uttrykk for bred enighet omkring dette. • Kan oppleves som et kontrollorgan av brukeren ”En blir litt sjekket opp i”

16. Forutsetninger for god kvalitet på IPMed utgangspunkt i kartleggingen og litteratur • Et godt samarbeid mellom de involverte aktørene • Reell brukermedvirkning • Engasjert og dyktig koordinator som kan lede • Jevnlig oppdatering av planen • Forankring/støtte i ”systemet” • God opplæring

17. Individuell plan • Enkel • Mål og delmål • Bruk aktivt • Mulighet for endring • Godt verktøy

18. Ansvarsgruppe • God sammensetning • Ikke unødvendig stor • Holde fokus • Bruker føler seg trygg og ivaretatt • Ærlighet, åpenhet og villighet • Ansvaret plasseres der det hører hjemme • Konstruktiv kritikk