”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”

1. ”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE” SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA

2. HVA ER DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? • KVALITETSSTEMPEL • SKOLEN MÅ SØKE • DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA

3. VI MÅ SOM ORGANISASJON VITE AT DERE: • FOREBYGGER • OPPDAGER • SETTER INN TILTAK • FØLGER MED PÅ NY FORSKNING • Det finnes egne kriterier som beskriver hva en Dysleksivennlig skole er. Dysleksi Norge ÅMA

4. Kriterier for dysleksivennlig skole: 1 Skoleledelsen og lærere har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker og har bestemt at skolen skal ha som målsetning å fylle kriteriene for å være en dysleksivennlig skole. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne. 3. Skolen har et læremiddeltilbud til elever med lese- og skrivevansker for eksempel: klasseromsbibliotek, datamaskiner med tekst til tale programmer. Dysleksi Norge ÅMA

5. 4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett som skolen selv har utviklet. 5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes leseutvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes. 6. Skolen setter ved behov i gang passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutvikling. For eksempel tiltak rettet motleseteknikk, studieteknikk, dataferdigheter. Dysleksi Norge ÅMA

6. 7. Skolen bruker følgende dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi: Metoder som sikrer forståelse Høytlesing etter avtale mellom lærer og elev Undervisningen er preget av fast struktur og mange og oppsummeringer Bruker flere sansekanaler jfr. læringsstiler 8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom mulighet for bruk av retteprogram, ved at oppgaver blir lest opp osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev. Dysleksi Norge ÅMA

7. 9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert. Elever som trenger det, får en samtaler om sin skolesituasjon etter mønster av ’medarbeidersamtale’. I samtalen er det et viktig fokus å planlegge hvordan sterke sider og ressurser kan styrkes gjennom skolegangen. Videre vil det å lytte til elevene være en viktig kilde til kunnskap om elevenes vansker og hvordan de kan avhjelpes. En kan for eksempel benytte ”Elevens selvrapport” i slike samtaler. Dysleksi Norge ÅMA

8. 10. Foreldre får informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har også en rutine for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres. • Hvordan kan vi hjelpe? Dysleksi Norge ÅMA

9. STATPED: Dysleksi er en språkbasert lærevanske som ofte har en arvelig komponent, og som hos noen elever også omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr direkte oversatt fra gresk ”å ha vansker med ord”. Ofte brukes begrepet dysleksi synonymt med ”spesifikke lese og skrivevansker”. Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive. Av disse er det ca 3-5 % som har dysleksi. Kjerneproblemet ved dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste enhetene i språket; språklydene eller fonemene. Symptomene på dysleksi vil ofte endre seg med elevens alder og utviklingsnivå. Et tidlig tegn kan være problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. Ved skolestart vil elever med dysleksi ha problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder. Leseutviklingen vil være forsinket og på senere klassetrinn er symptomene ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. Elever med dysleksi vil også få problemer med å skrive. Her vises vanskene både ved formuleringsevne og ved problemer med rettskriving både av lydrette ord og ord med ikke lydrett oppbygging. Dysleksi Norge ÅMA

10. De som har dysleksi har: • vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder • vansker med å analysere ordene i enkeltlyder • vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven • vansker med å trekke lyder sammen til ord • vansker med å stave ord riktig KonsekvenserDysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kanføre til problemer i skole og arbeidsliv • vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet. • Elever med dysleksi trenger tilpasset undervising og spesiell tilrettelegging i skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i forhold til vanskene. Dysleksi Norge ÅMA

11. ALL-undersøkelsen: Dysleksi Norge ÅMA

12. FØLGEVANSKER: • Problemer med retningssansen • Problemer med å lære klokka • Grovmotoriske vansker( klossethet) • Finmotoriske vansker uleselig håndskrift • Problemer med ordenssansen • Konsentrasjonsproblemer • Mangelfull begrepsinnlæring • Bruker mer energi Dysleksi Norge ÅMA

13. Hva skjer i hjernen? • ”Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap” • s. 138, Rønhovde: ”og noen går det trill rundt for!” Dysleksi Norge ÅMA

14. De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes. • Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og hensiktsmessige strategier. • Det er viktig at dette blir utredet! • For elever med redusert arbeidsminne er automatisering særlig viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet. Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter automatisert. • Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig for dem å lagre læringserfaringen i langtidshukommelsen, i likhet med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne” • Sitat: Færøy , Øverby kompetansesenter Dysleksi Norge ÅMA

15. HVA GJØR VI? • Tidlig innsats, Turid Helland • Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling. • Starte i barnehagen, gode overganger. • Planer for kartlegging, hver skole må ha klar tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg. Dysleksi Norge ÅMA

16. PAUSE, 15minutter. • Trine Aakermann fortsetter neste økt! Dysleksi Norge ÅMA