200 likes | 352 Views
Status - Konsekvensutredning Helgelandssykehuset HF. 28.11 2013. Bakgrunn for konsekvensutredningen. Eksterne føringer som påvirker og gjør det nødvendig – for Helgelandssykehuset HF å ta strategiske valg fram mot 2025. Samhandlingsreformen og dens langsiktige konsekvenser
E N D
Status - KonsekvensutredningHelgelandssykehuset HF 28.11 2013
Eksterne føringer som påvirker og gjør det nødvendig – for Helgelandssykehuset HF å ta strategiske valg fram mot 2025 • Samhandlingsreformen og dens langsiktige konsekvenser • Struktur og bygningsmasse • Rekruttering fagpersonell • Fagutvikling – robuste fagmiljø • Nye nasjonale føringer akutt medisin (ute på høring)
Mandat • Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende nå og fremover. Arbeidet må gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset i tråd med: • Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland • Demografisk og epidemiologisk utvikling • Faglig og teknologisk utvikling • Samhandling med primærhelsetjenesten • Samhandling med de andre helseforetakene i Helse Nord • Helse Nord RHF’s strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor • Endringer i pasientrollen med særlig fokus på økt brukermedvirkning.
Mandat • Utredningen bør utrede og beskrive minimum 3 ulike alternative modeller for organisering av spesialisthelsetjenester som ivaretar overnevnte kriterier: • Fremskrive nåværende modell • Utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt ”sengesykehus” • Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokalisasjoner og bygger et nytt sykehus • Utredningen må ha høyt fokus mot hvordan man bygger gode, solide fagmiljø i de neste 10-15 årene. Det må være et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten, tillitsvalgte og vernetjenesten. • Helgelandssykehuset HF organiserer selv utredningen, og det ønskes at prosjektet skal ferdigstilles innen 1. mai 2014.
Konsekvensutredning i tråd med Helsedirektoratets veilederTidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter
Hovedoversikt B4 B1: Prosjektstart Ja/Nei? B2: Prosjektet «liv laga»? B3: Prosjektet akseptert? B4: Endelig godkjenning B1 B4 Utviklingsplan Byggefasen Tidligfase KSK • Detalj-prosj Bygging • Ibruk- takelse Idéfase Konseptfase Forprosjekt
Innhold • Utviklingsplan – B1 Tidligfasegrunnlag • Idéfasen – B2 • Mål • Innhold • Beslutning • Konseptfasen – B3 • Mål • Innhold • KSK • Beslutning • Forprosjektfasen – B4 • Mål • Innhold • Beslutning
Hva er en utviklingsplan? • En overordnet plan for helseforetaket • Består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen) .
Anbudsprosess avklart Anbudsfrist 6 september Endelig tildeling 21. september Kontraktsmøte 22. oktober
Styringsgruppen Adm. dir. Per Martin Knutsen Med. dir. Fred Mürer Enhets. dir. Thomas Skonseng Enhets. dir. Venche Abel Enhets. dir. Knut Gullesen Samhandlingssjef – (stilling utlyst) Enhets dir. Pre- hospitale tjenester og pasientreiser (stilling utlyst) Tor Arne Haug Helse Nord RHF Rådmann i Rana Robert Pettersen Rådmann i Vefsn Magne Pettersen Kommuneoverlege Kirsten Toft (delegert av rådmann i Alstahaug) Kommunikasjonssjef Randi Erlandsen Per Arne Reinertsen Dnlf. May Edel Lund, NSF Elsa Enge, Fagforbundet Tor – Magnus Molund Ernly Eriksen Observatører: Lederne for de tre hovedarbeidsgruppene
Hospitalitet AS Kort presentasjon
Følt trygghet i helsetjenesten Pleie og omsorg Trygghet er kontinutet og mengde Kreftbehandling Trygghet er forutsigbar kvalitet Akuttberedskap Trygghet er rask tilgang Hvordan vektlegger vi følt trygghet når antall kreftpasienter og pleietrengende øker? Profesjoner, pasientforeninger og andre interessenter med ulikopplevelse av hvor følt og faktisk trygghet er mest truet
Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold. Rapport fra Helsedirektoratet • Rapporten utgjør et svar på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å foreta en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og –innhold. • Gjennomgangen av spesialitetsstruktur for leger som skal gjenspeile framtidige behov for spesialistkompetanse hos leger. Gjennomgangen skal videre ta opp i seg hovedretningen som ligger til grunn i Samhandlingsreformen og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid • Det er iverksatt en omfattende konsekvens-utredning for å belyse konsekvensene for pasientene og ulike interessenter, RHF’ene, HF’ene, universitetene. Videre skal arbeidslivets parter og andre bringes inn i prosessen. • Høring planlagt i 2014
Et pr sentrale problemstillinger • Økt breddekompetanse, men samtidig forslag om at de indremedisinske og kirurgiske grenspesialitetene skal bli egne spesialiteter. Dette kan føre til ytterligere spesialisering i sykehusene. • Ny spesialitet i generell mottaks-og indremedisin, og spesialiteten i mage-tarmkirurgi (gastroenterologisk kirurgi) skal ”overta” for generell kirurgi. • Krav om mer fremskutt kompetanse i akuttmottak (Der det er turnuslege eller uerfaren lege i spesialisering i fremskutt vakt, bør det alltid være en lege med 2-3 års erfaring (vaktkomptetent) tilgjengelig - sitat fra rapporten) • Ulike scenarier diskuteres, og sykehusenheten i Mo i Rana er et av flere sykehus som brukes som modell, men liten tvil om at kravet vil være at leger med høyere kompetanse skal bruke mer av sin tid i fremskutt vakt. • Vurdering så langt er at forslag til endringene passer best for store sykehus, mens små og mellomstore sykehus får betydelige utfordringer.
Mulige konsekvenser Kirurgisk avdeling Mo i Rana • I dag: 4 spesialister , 5 LIS leger (2 i generell kirurgi og 3 i ortopedi), 5-6 turnusleger (delvis felles vaktordning med medisinsk avdeling) • Hvis ny spesialiststruktur, (foreløpig vurdering): • Spesialist eller vaktkompetent LIS-lege i tilstedevakt vil kreve 9-10 leger med slik kompetanse , altså min. en dobling av spesialister. I tillegg spesialiststillinger for dekning av nødvendige oppgaver på dagtid. • Mer fremskutt vakt, men ikke tilstedevakt om natten, vil medføre nesten det samme behovet. • Prinsipielt samme problemstilling på medisinsk avdeling, men usikkert hvilken status mottaks- og generell indremedisin vil få i forhold til nye hovedspesialiteter. • Endringene i legers spesialitetsstruktur kan medføre et økt behov for legespesialister, og utfordringene vil være størst for de små sykehusene.