180 likes | 329 Views
Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken?. Teknisk sjef Tore Lundestad Borg Havn IKS /Norsk Havneforening. Her er problemet!!. Bakgrunn. TBT er en relativ ”ny” miljøgift TBT viser seg å være en dominerende miljøgift i de fleste norske havner med sedimentforurensning
E N D
Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken? Teknisk sjef Tore Lundestad Borg Havn IKS /Norsk Havneforening
Bakgrunn • TBT er en relativ ”ny” miljøgift • TBT viser seg å være en dominerende miljøgift i de fleste norske havner med sedimentforurensning • Norge har svært strenge grenser for å tillate dumping av TBT holdige sedimenter • I Europa for øvrig er det vesentlig høyere grenser for dumping av TBT holdige sedimenter
Fakta om norske havner • Det er et stort antall havner i Norge – trafikkhavner, industrihavner/kaier, fiskerihavner og småbåthavner. • Det finnes rundt 60 trafikkhavner • Det finnes flere hundre industrihavner/kaier • Det finnes mer enn 200 hundre aktive fiskerihavner. Det er bygget rundt 750 fiskerihavner totalt. • Det finnes flere hundre småbåthavner, de fleste har sannsynligvis betydelig forurensning uten at det finnes eksakte tall
Problembeskrivelse om TBT i Norge • Lave grenser for dumping i Norge øker omfanget av problemet, hvorfor: • Kostnadene for hvert tiltak øker sterkt • Antall prosjekter som vil bli gjennomført går sterkt ned • For havner vil det kunne bety store næringsmessige konsekvenser å ikke få mudret • Miljøet blir skadelidende ved at ingen ting blir gjort
Utenlands forvaltningspraksis • I Tyskland brukes det såkalte HABAK regelverket til sedimentforvaltning • TBT har en spesiell behandling i dette regelverket av flere grunner • TBT er et omfattende problem i Tyske havner • Et strengt forvaltningsregime vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser • TBT er nå forbudt og kildeomfanget vil reduseres med tiden • Regelverket har en nedtrappingsplan for grenseverdier for tillatelse til dumping av TBT • Tillat grenseverdi i 2001 var 600 ug/kg • Tillat grenseverdi i 2005 var 200 ug/kg • Tillat grenseverdi i 2010 vil være 60 ug/kg • Langsiktig forvaltningsgrense er satt til 20 ug/kg • I Finland, Sverige, Danmark m.v praktiseres 200 ug/kg for dumping
Utenlands forvaltningspraksis forts.TBT kart over Vuosaari havn
Hvor farlig er TBT?? • Det er påvist uheldig effekter av TBT på enkelte sneglearter • Det er derimot stor usikkerhet omkring TBT sin innvirkning på øvrig marint liv • Det er ikke kostholdsråd pga TBT i Norge • WHO har et maks krav om daglig dose TBT for mennesker på 0,25 microgram pr. kg. I Vuosaari havn overskrides ikke disse verdiene hvis en spiser fisk fanget i området.
Næringsskjeden • Farlig for hvem??
Typisk situasjon i norske havner • Stort skip, liten bunnklaring – konsekvens: Stor suspensjon
Suspendert sediment ved propellbruk • Bilde fra propelloppvirvling
Sedimentasjon etter suspensjon • Bilde viser ”Plumen” fra propellsuspensjon
Gammeldags grabb • Avrenning fra grabb – er dette så fryktelig mye verre en propelloppvirvling??
Konklusjon • Det norske forvaltningsregime på TBT er for strengt!! • Vi har verdens strengeste forvaltningsregime på TBT! • Dagens forvaltningspraksis har ensidig fokus på grenseverdier. Det hjelper ikke miljøet totalt sett! • Det avveier ikke konsekvensen av å ikke gjøre noe kontra å tillate høyere verdier på TBT ved dumping. • Skipsanløp i områder med forurensning medfører daglig spredning langt høyere enn ved en mudringsoperasjon. Hvorfor tillates det?? • Det er alt for lite symmetri i vurderingene. • I Danmark har en også en vurdering av mengden TBT i det sediment som skal mudres, ikke kun konsentrasjonen. Dette gir mulighet til å dumpe mindre mengder forurenset sediment selv om konsentrasjonen er høy.
Anbefalinger videre arbeid • Det bør utredes et nytt forvaltningsregime på TBT. • Norsk Havneforening vil ta initiativ til en slik utredning i løpet av høsten 2008. • Målsettingen vil være å få til et mer balansert og helhetlig system i mudring og dumping av TBT holdige sedimenter hvor konsekvensen av å ikke gjøre noe også vurderes. • Vi er også opptatt av et bærekraftig miljø – men vi forventer at det gjøres ut fra en helhetsvurdering.
Takk for oppmerksomheten! Vi lar oss ikke knekke av dette!!