Etableringer og nedleggelser

1. Etableringer og nedleggelser Spilling kapittel 5

2. Stort omfang • Antall registrerte nye foretak er høyt; mellom 24000 og 30000 i 90-årene • Antall deregistrerte foretak er tilsvarende høyt • Samlet sett representerer dette en fornyelse av næringslivet • 10 % av antall foretak totalt sett er nye og omtrent tilsvarende andel legges ned

3. Spesielle trekk • Deregistreringer svinger mer enn nyregistreringer • Redusert antall foretak i primærnæringene preget utviklingen sterkt tidlig på 90-tallet • I det lange løp utjevner registreringer og deregistreringer seg • Gunstig/ugunstig økonomisk utvikling kan prege enkelte perioder og innbyrdes fordeling

4. Næringsmessige variasjoner • Mange foretak i en næring tilsier mange registreringer og deregistreringer • Varehandel, hotell og restaurant har det absolutt største antallet og den relativt sett, største andelen, deretter følger tjenester, hvoretter kommer sekundærnæringer og til slutt tertiærnæringene; jfrt. Fig. 5.4

5. Hvor store er de foretakene som registreres eller legges ned? • 10 % utskifting er omfattende; hva betyr slike tall? • Endringene domineres av svært små og til dels helt ubetydelige foretak • Halvparten av de nye er uten sysselsatte etter ett år • De foretak som legges ned er enda mer marginale og mindre

6. Hvordan er levetiden? • Av nyregistrerte foretak er det bare 50 % som lever i mer enn 5 år • 34 % lever etter 10 år • 27 % lever etter 15 år • 23 % lever etter 20 år

7. Overlevelsesrater i ulike næringer • Tertiærnæringene har lav overlevelsesrate etter 5 år – mellom 35 og 45 % lever • Sekundærnæringene har middels overlevelsesrate – mellom 45 og 60 % lever etter 5 år • Primærnæringene har høyest rate - ca 63 % lever etter 5 år

8. Hvor gamle er de foretak som legges ned i de ulike næringene? • Tertiærnæringene er 3-5 år gamle • Sekundærnæringene er mellom 5 og 11 år • Primærnæringene er 14 år

9. Geografisk fordeling • Det sentrale østlandsområdet dominerer bildet av nyregistreringer med rater opp i mot 15 % • De laveste ratene finner vi i næringsfattige områder som Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Oppland • Deregistreringsratene følger samme mønster