Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler

1. Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler Dr. Nicoline Frølich Innlegg på NESHs frokostmøte, Oslo, 14. november 2006

2. Datagrunnlaget • Interessentundersøkelse: UHR, Forskerforbundet, rektorer og direktører høsten 2005 – 17 av 36 læresteder • Publiseringer – estimater basert på internasjonal database (ISI)

3. Finansieringsmodellen - innholdet • Tre hovedkomponenter: • Utdanningskomponent 25 % • Studiepoeng • Ferdige kandidater • Utvekslingsstudenter • Forskningskomponent 15 % • EU-midler • NFR-finansiering • Vitenskapelige publikasjoner • Basisbevilgning 60 %

4. Lokale fordelingsmodeller • Variasjoner • Spesielt når det gjelder forskningskomponenten

5. Intenderte virkninger slik aktørene opplever det • Middel til å forbedre kvaliteten i studieprogrammene og på forskningen • Sterkt insentiv for utvikling og endring som fremmer produksjon av studiepoeng og publikasjoner • Belønning for publikasjoner øker fokuset på forskningskvalitet og originalitet • Kvaliteten i forskningen, effektiviteten og relevansen vil forbedres ettersom forskningen blir mer fokusert på resultater • Bidrar til å konsentrere aktiviteten på store forskningsprogrammer og internasjonale kontakter • Belønning for studiepoeng fremmer både rekruttering av studenter og tiltak for å ta ”bedre vare på” dem

6. Ikke-intenderte virkninger slik aktørene ser dem • Kvaliteten i utdanningsprogrammene kan komme under press • Fremmer fokus på populære og ikke så kostnadskrevende kurs • Kan gjøre det vanskeligere for læresteder og kurs med færre studenter å opprettholde en tilstrekkelige økonomi • Ikke en nødvendig sammenheng mellom antallet vitenskapelige publikasjoner og økning i kvalitet • Mulighetene for å øke budsjettene kan påvirke prioriteringen av forskningsaktiviteter • Kan bli mer forlokkende å gjennomføre ”mainstream” forskning, enn mer pionerorientert, kritisk og kreativ forskning

7. Virkninger på lærestedenes strategi • Styrker normen om å produsere kvalitetsforskning • Strategier for å øke utdanningskvaliteten vil utvilsomt iverksettes • Kan komme til å opptre mer som markedsaktører • Utdanningsprogram med god rekruttering kan bli prioritert • Mindre populære utdanningsprogram og små fag kan bli mer sårbare • Kan begrense den akademiske bredden ved lærestedene

8. Estimert publisering universitetsfag 1991 - 2004

9. Estimert publisering høyskolefag 1996 - 2004

10. Har telling av publikasjoner uheldige konsekvenser? • Ikke grunnlag for å si det – enda • Vel, • antall/forskningskvalitet problematiseres • utvikling i retning av ”mainstream” forskning? • Markedsorientering - begrensning i den akademiske bredden? • Men, også - et middel til å forbedre kvaliteten og et insentiv for utvikling og endring • Finnes det ideelle finansieringssystemet?

11. Referanser • Frølich, Nicoline. 2005. Implementation of New Public Management in Norwegian Universities. European Journal of Education 40 (2):223 - 234. • Frølich, Nicoline. 2006. Offentlig politikk for høyere utdanning: Endringer i finansiering - endringer i faglige prioriteringer? In Kvalitetsreformen møter virkeligheten. Delrapport 1., redigert av S. Michelsen and P. O. Aamodt. Oslo: Norges forskningsråd Rokkansenteret NIFU STEP. • Frølich, Nicoline. kommer. Funding systems and their effects on higher education systems. National study Norway. I Funding systems and their effects on higher education systems, redigert av F. Strehl, S. Reisinger and M. Kalatschan: IMHE OECD report. • Frølich, Nicoline, and Antje Klitkou. 2006. Resultatbasert forskningsfinansiering. Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 4. Oslo: Norges forskningsråd Rokkansenteret NIFU STEP.