Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket

1. Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket

2. Forankring og formål • Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helse-direktoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene for Kunnskaps-departementet og Helse- og omsorgsdepartementet til landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. • Brevet varslet en kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern og barns skolemiljø. • Oppgaven er videre omtalt i embetsoppdraget for 2013 til fylkesmennene. • Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet forventer at den kommende kartleggingen vil gi et bedre og mer oppdatert handlingsgrunnlag for både virksomhetene (skolene, skoleeiere og- ledere) og myndighetene som har ansvar og oppgaver iht utdannings-, arbeidsmiljø- og helselovgivningen. • Det utarbeides blant annet fylkesvise oversikter over skolenes godkjenningsstatus som skal benyttes i dialogen mellom myndighetene og virksomhetene.

3. Metode og målgruppe • Webskjema • Denne undersøkelsen er gjennomført ved utsendelse av webskjema til alle landets kommuner. Undersøkelsen ble sendt kommunene ved postmottak. I tekstfeltet framgikk: • Hvem som skulle svare • Kommuneoverlegen eller enhet for miljørettet helsevern antas å være rette instans. • Hvilke skoler som var inkludert • Det ble presisert at alle skoler fysisk tilhørende i kommunen, også videregående skoler, skulle vurderes mhp. godkjenningsstatus. • Viktig informasjon om utfylling av skjema • Det ble lagt opp til at kommunen skulle fylle ut undersøkelsen sentralt, at man tok en og en skole i tur og orden. • Informasjon om spørsmålene • Spørsmålene i undersøkelsen er alle relatert til krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv av 1. desember 1995, og de anbefalte faglige normene etter opplæringsloven §9a-2.

4. Ytterligere informasjon til kommunene • Spørsmålene skal bidra til å bringe klarhet i hvorvidt skolene er endelig godkjent, videre hvorvidt relevante virkemidler er tatt i bruk for å avdekke mangler og/eller hvordan man sikrer at kvaliteten ved godkjente skoler opprettholdes. • Kommunene ble informert om at det ville bli utarbeidet en oversikt for alle landets skoler. • Signering • Følgebrevet (e-post) var signert ved Bjørn Guldvåg, Helsedirektør og Dag Thomas Gisholt, Utdanningsdirektør • Informasjon om formål • Det ble videre informert om at kartleggingen fulgte opp de tidligere undersøkelsene om skolenes godkjenningsstatus. • Det forventes at man denne gangen vil få et bedre grunnlag for oppfølging og handling, som kan resultere i en mer målrettet innsats for å bringe alle skoler i samsvar med gjeldende regelverk.

5. Utvalgsbase og gjennomføring • Webskjema - besvarelsen • Kommunene svarte ved å klikke på skoler oppgitt i webskjemaet. • Utvalgsbase • Utvalget ble trukket fra PedLex. I alt ble det tilrettelagt 3472 grunn- og videregående skoler. Tilbakemeldinger fra kommunene viser at oversikten har vært god, men for en kommune manglet det flere skoler. • Gjennomføring - påminnelser • Undersøkelsen ble sendt ut 24. juni med frist 5. august. Det ble sendt ut to påminnelser, hhv 7. august og 26. august med endelig svarfrist 5. september. • I tillegg ble kommunene påminnet indirekte ved at de fikk et postalt skjema vedlagt e-post den 4. juli som kunne benyttes til forberedelser for å svare. • Kommunene ble også påminnet i sluttfasen om undersøkelsen gjennom Fylkesmennene og via dialogen mellom disse og Helsedirektoratet. • Feil i data for Oslo gjorde at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved å benytte et papirskjema. Dette kan ha ført til færre svar fra Oslo uten at vi kan si noe sikkert om dette. Det foreligger en egen oversikt fra Oslo for alle skoler når det gjelder spørsmålet om godkjenningsstatus.

6. Brutto- og nettoutvalget og svarprosent • I alt 377 kommuner har svart på undersøkelsen som tilsvarer 88 prosent av landets kommuner. • Ved avslutning av feltarbeidet var det gitt opplysninger for 2603 skoler (75 prosent) av i alt 3472 skoler. • Hedmark oppnådde høyest svarprosent (96 prosent av skolene). • Nordland og Oslo* har lavest (hhv 60 og 53 prosent). • De 2603 skolene har vel 565 000 elever eller 66 prosent av alle elever i grunn- og videregående skoler i Norge (om lag 854 700 elever). • *Det vises her til problemer med lagring av data for Oslo og at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved bruk av et papirskjema.

7. 1 Resultater brutt ned på fylker og type skoler

8. Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav • Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) • I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. • Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. • Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). • Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. • Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. • Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. • Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent.

9. Flest barneskoler er godkjente og tilfredsstiller forskriftens krav (63 prosent) • Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) • Blant ungdomsskolene er det 57 prosent som er godkjente og tilfredsstiller forskriftens krav. • 55 prosent av videregående skoler og kombinerte barneskoler er godkjent og tilfredsstiller krav • Skoler som er lagt ned/ikke finnes er her ekskludert. • Andel godkjente skoler er derfor 59 prosent totalt mot 58 prosent inkludert skoler som er lagt ned/finnes ikke.

10. Antall elever som går i skoler som ikke er endelig godkjent anslås til 229 000 på landsbasis • Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) SSB: I alt ble det registrert 615 000 elever i norske grunnskoler høsten 2012. Antall elever i videregående skoler, per 7. mai 2013 er 239 650. • Tabellen til venstre viser antall elever som går i godkjente skoler og ikke godkjente skoler. • Tabellen under viser prosent-fordelingen etter antall elever. Mens 59 prosent av skolene er godkjente og samtidig tilfreds-stiller forskriftens krav, går nær 61 prosent av elevene i godkjente skoler som tilfredsstiller forskriftens krav. • Basert på denne kartleggingen som omfatter 2603 skoler og 565 329 elever, og SSBs tall at det går om lag 854 700 elever i norsk grunn- og videregående skole, anslås antall elever som går i skoler som ikke er godkjent til 229 000 elever på landsbasis. • Disse fordeles med om lag 163 200 elever i grunnskoler og 65 800 elever i videregående skoler.

11. Vel 9 av 10 skoler er offentlige, flest i Finnmark (97 prosent) færrest i Oslo (83 prosent) • Er skolen offentlig eller privat?

12. Flest private skoler finner vi blant de videregående skolene (24 prosent) • Er skolen offentlig eller privat?

13. 5 av 10 skoler er barneskoler • Type skole? • 5 av 10 skoler er rene barneskoler. • 15 prosent er ungdomsskoler. • 2 av 10 er kombinerte berne-/ungdomsskoler. • Vel 1 av 10 er videregående skoler. • Vestfold har flest rene barneskoler. • Finnmark har flest kombinerte barne-/ungdomsskoler etterfulgt av Nordland.

14. For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) foreligger det en vedlikeholdsplan • Foreligger vedlikeholdsplan for skolen? • Størst andel skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Telemark (9 av 10 skoler). • Deretter kommer Østfold, Aust-Agder, Buskerud og Troms med vel 7 av 10 skoler. • Færrest skoler med vedlikeholdsplan finner vi i Finnmark (2 av 10), Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hedmark (om lag 3 av 10).

15. Kommunene har i liten grad kunnskap om videregående skoler har vedlikeholdsplaner • Foreligger vedlikeholdsplan for skolen?

16. For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år • Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? • Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). • Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). • Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10).

17. Det føres minst tilsyn med videregående skoler • Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år?

18. Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet systemrevisjon ved vel 4 av 10 skoler • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? • Oslo, Vest Agder, Møre og Romsdal, Telemark, Sogn- og Fjordane benytter mest systemrevisjon (69 – 64 prosent). • Oppland og Østfold benytter minst (5-7 prosent).

19. Systemrevisjon synes å være mest brukt overfor kombinerte barne-/ungdomsskoler, men det er relativt små forskjeller • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt?

20. Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet inspeksjon/befaring ved 7 av 10 skoler • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? • Inspeksjon/befaring benyttes mest i Oppland, Troms, Vestfold og Telemark (90 – opp mot 100 prosent). • Inspeksjon/befaring benyttes minst i Vest Agder (3 av 10 ganger) og Østfold (4 av 10 ganger).

21. Inspeksjon/befaring synes å benyttes mest overfor kombinerte barne-/ungdomsskoler, men det er relativt små forskjeller • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt?

22. Av skoler det er ført tilsyn med, er det benyttet egenmelding ved nær 2 av 10 skoler • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? • I første rekke benyttes egenmelding av Østfold, Troms og Buskerud (ved om lag 5 av 10 skoler).

23. Egenmelding synes å benyttes minst overfor videregående skoler, men det er relativt små forskjeller • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt?

24. Av skoler det er ført tilsyn med, oppgis «annet» tilsyn ved knappe 1 av 10 skoler. • Hva slags tilsynsmetode(r) er brukt? • I første rekke er det kommuner i Akershus, Sør-Trøndelag og Finnmark som har vist til andre typer tilsyn.

25. Ved tilsyn ble det påvist avvik fra forskrift ved 6 av 10 skoler • Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? • Det rapporteres om færrest avvik i Østfold (15 prosent) og Aust-Agder (27 prosent). • Størst andel avvik finner vi i Finnmark (ved vel 9 av 10 skoler). • I Nord Trøndelag har kommunene samlet oppgitt at de mangler kunnskap om dette ved 3 av 10 skoler.

26. Ved utført tilsyn, synes det å være noe mindre påvist avvik fra forskrift blant videregående skoler • Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift?

27. I 9 av 10 tilfeller hvor det er påvist avvik fra forskrift, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting • Hvis ja, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting? • I Oppland og dels Vestfold og Oslo er avvik fulgt opp i mindre grad enn i øvrige fylker.

28. Avvik synes i størst grad å bli fulgt opp med vedtak/krav om retting overfor videregående skoler • Hvis ja, er avviket fulgt opp med vedtak/krav om retting?

29. I vel 4 av 10 tilfeller (42 prosent) hvor avvik er fulgt opp med vedtak/krav om lukking, er avviket lukket • Er avviket lukket? • Avviket er ikke lukket i 47 prosent av tilfellene • I 1 av 10 tilfeller (11 prosent) er det ukjent for kommunen om avviket er lukket. • Nord Trøndelag har størst andel skoler hvor avviket ikke er lukket (83 prosent). • Østfold har størst andel skoler hvor avviket er lukket (88 prosent).

30. Det rapporteres om noe mindre lukking av avvik blant ungdomsskolene. • Er avviket lukket?