PRODUSENTORGANISASJONER - EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

1. PRODUSENTORGANISASJONER - EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? NILS KRISTIAN SØRHEIM NILSEN SNART DR. POLIT. FRA NFH / UTVIKLINGSKONSULENT - I pluss DA

2. ET HOVEDPOENG: GRUNNEN TIL AT VI SNAKKER OM PRODUSENTORGANISASJONER, ER AT NORSKE HAVBRUKSNÆRING TRENGER RAMMEBETINGELSER SOM GIR BEST MULIG FORUTSIGBARHET, STABILITET OG LANGSIKTIGHET, OG SOM REDUSERER DUMPING- OG SUBSIDIETRUSSELEN FRA EU SPØRSMÅLET ER RETT OG SLETT:HVORDAN SKAL VI I DAGENS SITUASJON, DER VI IKKE ER EU-MEDLEMMER, UNNGÅ SAFEGUARD- OG ANTI-DUMPINGTRUSSELEN, SAMT ANDRE HANDELSPOLITISKE ”UROLIGHETER” FRA EU’S SIDE?

3. HVA SKAL JEG SNAKKE OM? 1. LITT OM EU-TILKNYTNING, OG P.O.’ENES PLASSERING I DET HANDELSPOLITISKE MINEFELTET. 2. HVA ER P.O’ER? 3. ULIKE FORMER FOR P.O’ER 4. OM P.O. ER EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING?

4. LITT OM EU - TILKNYTNING: • 1. EU-MEDLEMSKAP? • 2. EN EØS-AVTALE DER FISK OG FISKEPRODUKTER ER REGULERT I PROTOKOLLER TILKNYTTET AVTALEN, OG SOM IKKE VERNER OSS MOT ANTIDUMPING OG SUBSIDIE – TRUSSELEN? • 3. EN FRIHANDELSAVTALE ÁLA SVEITS ? • 4. KAN VI HA NOEN FORHÅPNINGER TIL DEN PÅGÅENDE, EVIGVARENDE WTO-RUNDEN?

5. EU-MEDLEMSKAP? • HAVBRUKSNÆRINGEN ER SÆR-DELES PÅVIRKET AV AT NORGE IKKE ER EU-MEDLEMMER • DETTE ER KJERNEN TIL MANGE PROBLEMER, MEN Å VÆRE EU-MEDLEM BETYR IKKE DET TOTALE FRISLIPP. NÆRINGEN FÅR ET NYTT REGULERINGSREGIME Å FORHOLDE SEG TIL : • - EU’S FELLES FISKERIPOLITIKK • - EU’S FELLES MARKEDS-ORGANISERING INNEN FISKERI OG HAVBRUK, DER P.O. ER EN VIKTIG BESTANDEL • EU’s KONKURRANSEPOLITIKK-/ REGLER, ANTIDUMPING OG MARKEDSMÅL • - EU’S STRUKTURPOLITIKK: STATSSTØTTEREGELVERKET

6. HVA SIER CFP OG COM? - NOEN VIKTIGE MOMENTER - • CFP SKAL FORVALTE FISKERIENE TIL NYTTE FOR BÅDE FISKERISAMFUNN OG KONSUMENTENE. • AV FIRE TILTAKSOMRÅDER SOM ER UTPEKT, HAR SPESIELT ET OMRÅDE INNVIRKNING PÅ ”EU’S POLITISKE ”FISKERI- OG HAVBRUKSÅND”: • MARKED - TILTAK FOR Å OPPRETTHOLDE EN FELLES MARKEDSORGANISERING OG FOR Å TILPASSE TILBUD OG ETTERSPØRSEL TIL FORDEL FOR BÅDE PRODUSENT OG KONSUMENT.

7. HVA SIER COM? - NOEN VIKTIGE MOMENTER - • MARKEDSFORORDNINGENE HAR VÆRT EN INTEGRERT DEL AV CFP SIDEN 1970, OG BLE I 1999 FUNDERT PÅ ET NYTT GRUNNLAG. DE NYE MARKEDS-REGULERINGENE HAR SOM MÅL Å: • KUN FISKE/PRODUSERE DET SOM KAN BLI SOLGT • STYRKE INDUSTRIORGANISASJONENE OG SPESIELT P.O.’ENE • GJØRE DET MULIG FOR KONSUMENTENE Å VITE HVA DE KJØPER • - SIKRE EN BEDRE TILPASNING MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL

8. EU - POLITIKK, REGULERING OG PRESS • DETTE BETYR AT: • EU’S FELLES FISKERIPOLITIKK, EU’S MARKEDSFORORDNING, MEN OGSÅ NÆRINGSAKTØRER OG EU-BYRÅKRATIET LEGGER ET STORT PRESS I RETNING AV P.O. • ERFARINGER FRA HVISFISK-SIDEN OVERFØRES NÅ I STØRRE GRAD TIL AQUAKULTUR. • KONKLUSJON: • ET EU-MEDLEMSKAP FJERNER DUMPING- OG SUBSIDIETRUSSLEN, MEN VI FÅR ET NYTT REGIME SOM GIR ET PRESS I RETNING AV LIKE KONKURRANSEREGLER OG P.O.

9. EØS AVTALEN - DER NORSK FRIHANDELSIDEOLOGI MØTER EU’S PROTEKSJONISME • HAR VI NOEN FORDELER SOM EØS-MEDLEM I FORHOLD TIL SÅKALTE TREDJELAND? • DET HETER I EØS-AVTALEN AT PARTENE I STEDET FOR STRAFFE-TOLL OG UTJEVNINGSAVGIFTER SKAL SØKE Å FINNE MINNELIGE LØSNINGER I FORM AV EN AVTALE (LAKSEAVTALEN) • VI HAR LITT BEDRE KONSULTASJONSORDNINGER UNDER DUMPING- OG SUBSIDIESAKER

10. EØS AVTALEN - DER NORSK FRIHANDELSIDEOLOGI MØTER EU’S PROTEKSJONISME RAMMEBETINGELSENE FOR HANDELEN MED FISK OG FISKEPRODUKTER TIL EU ER KOMPLISERT, OG DE ER NEDFELT I MANGE FORSKJELLIGE AVTALER OG REGULERINGER. DE VIKTIGSTE ER: • EØS- AVTALEN PROTOKOLL 9 ER DEN VIKTIGSTE, MEN PROTOKOLL 13 OG 46 HAR OGSÅ INNVIRKNING PÅ FISKERI- OG HAVBRUK. • VI PÅVIRKES INDIREKTE AV CFP OG MARKEDSFORORDNINGENES P.O. – PRESS. • MARKEDSFORORDNING VIRKER INN VIA KONKURRANSEREGLENE OG ANTI-DUMPINGFORORDNINGEN. • TOLLTARIFFENE ER RELATIVT LAV FOR RUND FISK, MEN HØY FOR BEARBEIDET FISK. TOLL HAR RELATIVT STOR BETYDNING

11. NORSK LAKSEEKSPORT I ET SELVREGULERENDE MARKED – EN KARAKTERISTIKK: • UTFORDRINGENE NORSK LAKSEEKSPORT ER STILT OVERFOR ETTER AT NORGE SA NEI TIL EU ER IKKE GRUNNET I KRAV OM INTEGRERING AV EUS MARKEDSFORORDNING, MEN ER ET KRAV OM Å OPPRETTHOLDE ET VELFUNGERENDE MARKED. • UTFORDRINGENE ER EN DIREKTE FØLGE AV AT EKSPORTEN IKKE ER UNDERLAGT EUS KONKURRANSEPOLITIKK.

12. Fortsettelse av karakteristikken: PROBLEMENE HAR VÆRT FORÅRSAKET AV: • STORE PRISSVINGNINGER, NOE SOM STÅR I DIREKTE MOTSETNING TIL EUS MÅLSETNING OM ANTIDUMPING OG PRISSTABILITET. • NÆRINGEN HAR VÆRT TILKNYTTET OMDISKUTERTE DISTRIKTSPOLITISKE VIRKEMIDLER, • NORGE OG EU HAR VED MANGE ANLEDNINGER FORSØKT Å STABILISERE MARKEDET UTEN AT VEDVARENDE STABILITET VAR OPPNÅDD. • PRODUKTENE ER TILNÆRMET LIKE. • EKSPORTØRENE ER HENVIST TIL Å KONKURRERE ENE OG ALENE PÅ PRIS.

13. Fortsettelse av karakteristikken: • NÆRINGEN ER KVANTUMS-/RÅVAREORIENTERT • HOVEDVEKTEN AV OMSETNINGEN SKJER PÅ SPOTTMARKED • ETABLERINGSSKRANKENE FOR EKSPORTØRER ER LAVE. DETTE HAR GITT GROBUNN FOR PRISPRESS OG KORTSIKTIGE SPEKULANTER, NOE SOM ER NÆRINGENS HEMSKO. • DETTE HAR MEDFØRT EN DEL HANDELSRELATERTE PROBLEMER FOR DEN NORSKE OPPDRETTSNÆRINGEN

14. EU’s ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN • KOMMISJONEN KAN INNFØRE MIDLERTIDIG ANTIDUMPING- OG SUBSIDIETILTAK (SAFEGUARD) PÅ EKSPORT SOM BRYTER MED EUS MARKEDSMÅL (PRISSTABILITET OG ANTI-DUMPING • INTENSJONEN ER Å FORHINDRE KONKURRANSEVRIDNING OG ER EN KONSEKVENS AV AT "UTENFORLAND" IKKE ER UNDERLAGT EUS KONKURRANSEREGLER. • BESKYTTELSE KAN FREMKOMME SOM STRAKSTILTAK I FORM AV KVALITATIVE (MINSTEPRIS) OG/ELLER KVANTITATIVE (KVOTER) IMPORTTILTAK.

15. EU’s ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN • ET AV UTFALLENE AV URUGUAY-RUNDEN I 1993 VAR AT IMPORTKVOTER OG MINSTEPRISER IKKE LENGER BLE ANSETT FOR Å VÆRE LEGITIME VIRKEMIDLER MED OPPRETTELSEN AV WTO I 1995. • TILBAKE STÅR DERFOR ANTIDUMPING SOM ER DET MEST BENYTTEDE BESKYTTELSESTILTAK I EU. ANTALLET ANTIDUMPING-SAKER HAR ØKT BETYDELIG DE SENESTE TIÅRET, OG EU ER BLANT DE MEST IVRIGE ”BENYTTERNE”.

16. EU’s ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN • ANTIDUMPINGTILTAK MOT DEN NORSKE OPPDRETTSNÆRINGEN HAR REPRESENTERT EN STOR BELASTNING FOR NÆRINGEN HELT SIDEN 1989 OG FREM TIL I DAG . • FEM GANGER HAR DEN SKOTSKE OPPDRETTERE ANKLAGET DEN NORSKE LAKSEÆRINGEN FOR DUMPING. I KUN ET TILFELLENE HAR DUMPING IKKE BLITT PÅVIST (SÅ KAN VI VÆRE ENIG ELLER UENIG I ANSLAGENE; MAKTA HAR TALT) • FOR Å UNNGÅ YTTERLIGERE STRAFFE-FORFØYNINGER HAR NORSKE MYNDIGHETER BÅDE PÅ EGET INITIATIV OG ETTER KRAV FRA EU, FORSØKT Å IVERKSETTE EN REKKE NASJONALE TILTAK FOR Å BEGRENSE ”OVER-PRODUKSJONEN”. TIL TROSS FOR TILTAK FRA NORSKE MYNDIGHETERS SIDE HAR EU VED EN REKKE ANLEDNINGER OGSÅ INNFØRT MINSTEPRISER PÅ NORSK OPPDRETTSLAKS.

17. INGEN FRI FLYT AV NORSK LAKS I EØS • EN AV MÅLSETNINGENE MED EUS MARKEDSORDNING FOR FISK ER ALTSÅ Å TILPASSE UTBUDET TIL ETTERSPØRSELEN I MARKEDET GJENNOM ETABLERING AV P.O.’ER. • PRISSAMARBEID ER I UTGANGS-PUNKTET ULOVLIG I BÅDE EU OG EFTA, MEN PRODUSENTER GIS ANLEDNING TIL Å SAMARBEIDE FOR Å FORHINDRE MARKEDSSVIKT.

18. INGEN FRI FLYT AV NORSK LAKS I EØS • RUNDT MIDTEN AV 1990 – TALLET JOBBET JAN H. T. OLSEN MED TILRETTELEGGINGA FOR Å FÅ NÆRINGA INN I EN P.O.- ORDNING. FOR Å KUNNE ETABLERE EN SLIK PO KREVDES ENDRING I RÅFISKLOVEN. • NÆRINGEN VAR SKEPTISK: KONFLIKTLINJENE I NÆRINGEN STOD MELLOM SMÅ OG STORE BEDRIFTER, OG PRODUSENTER OG EKSPORTØRER. NFF VAR FOR PO. FNL OG NSL VAR I MOT. NÆRINGEN SA TIL SLUTT NEI TIL P.O.’ER

19. INGEN FRI FLYT AV NORSK LAKS I EØS KONKLUSJON: • INGEN TILSIDESETTING AV EUS ANTIDUMPING- OG SUBSIDIEVÅPEN. • VI HAR FÅTT LITT BEDRE KONSULTASJONSORDNINGER UNDER EN DUMPING-/SUBSIDIEUNDERSØKELSE, OG • DET HETER I EØS-AVTALEN AT PARTENE I STEDET FOR STRAFFETOLL OG UTJEVNINGS-AVGIFTER SKAL SØKE Å FINNE MINNELIGE LØSNINGER I FORM AV EN AVTALE (F.EKS. LAKSEAVTALEN) • VI BEHANDLES I UTGANGSPUNKTET UT FRA EU’S TREDJELANDSFORORDNINGER

20. FORHÅPNINGER TIL WTO-RUNDEN • GENERELT OM FORHANDLINGSRUNDEN I WTO • WTO FORHANDLINGENE INNEBÆRER EN LANGVARIG PROSESS • VI KAN PÅ KORT SIKT IKKE FORVENTE NOEN OMFATTENDE ENDRINGER I HANDELSREGIMET SOM VIL HA BETYDELIGE POSITIVE EFFEKTER FOR NORSK FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRING. • LIKEVEL ER DET PÅ LENGRE SIKT MULIG Å OPPNÅ EN GRADVIS LIBERALISERING I HANDELSBETINGELSENE.

21. FORHÅPNINGER TIL WTO-RUNDEN • ET AV FORHANDLINGSOMRÅDENE ER REDUKSJON AV TOLL PÅ INDUSTRIVARER, DER BL.A FISK INNGÅR. • HÅP OM EN STØRRE AVKLARING RUNDT ANTI-DUMPINGSPØRSMÅLET. • VI VET IKKE HVOR LANG TID DET VIL TA Å FÅ GJENNOMFØRT. VI VET IKKE ENGANG OM DE BLIR GJENNOMFØRT, ELLER OM WTO MÅ TA LÆRDOM FRA DE RUNDENE DE HAR VÆRT GJENNOM, OG DELE OPP FORHANDLINGENE I MINDRE OMFATTENDE RUNDER SENERE. • VI VET DERFOR IKKE OM VI FÅR ELLER NÅR VI FÅR NOEN RESULTATER GJENNOM WTO. • VI HAR BEHOV FOR KLARERE SPILLEREGLER MHT. DUMPING- OG SUBSIDIE, MEN DUMPING OG SUBSIDIE VIL SANNSYNLIGVIS ALDRI BLI DEFINERT SOM ULOVLIG I WTO.

22. KONKLUSJON - HANDELSPOLITISK “TILNÆRMING” • DET ER KUN VED ET EU-MEDLEMSKAP VI GÅR FRI AV ANTIDUMPING- OG SUBSIDIE- TRUSSELEN. • ET EU-MEDLEMSKAP INNEBÆRER IMIDLERTID IKKE DET TOTALE FRISLIPP. VI MÅ FORHOLDE OSS TIL ET NYTT REGIME DER EU’S MARKEDSFORORDNINGER FORESKRIVER P.O. SOM LØSNING PÅ SÅKALT MARKEDSSVIKT

23. 2. HVA ER P.O’ER? • EN P.O. ER EN SAMARBEIDSORDNING FOR PRODUSENTER., OG ER IKKE IDENTISK MED ”FRISLIPP" ELLER AT NÆRINGA SKAL STYRE SEG SELV FULLSTENDIG. • DET ER SNAKK OM EN ORGANISASJON SOM KOMBINERER FRI KONKURRANSE MED OFFENTLIGE KRAV OM STABIL VEKST OG TILNÆRMET LIKEVEKT MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL. • VED EN SPESIELL SITUASJON, KAN MAN LOVLIG IVERKSETTE MARKEDSMESSIG PRODUKSJONSTILPASNING ETTER EN BESTEMT NØKKEL. • ET KRAV TIL EN P.O. ER AT DEN IKKE KAN HA NOEN SÆRSKILT MARKEDSMAKT. DET BETYR FOR EKSEMPEL AT EN I NORGE MÅ OPPRETTE FLERE P.O.’ER.

24. HVA ER P.O’ER? • EN KAN SELV BESTEMME HVA EN P.O. SKAL OMFATTE. DET ENESTE SOM KREVES ER AT DEN SKAL DRIVE MARKEDSTILPASNING OG KREVE INN AVGIFTER FOR Å FINANSIERE TILTAKET. • I EN SLIK P.O.-ORDNING BLIR VANLIGVIS KONTROLLERT AV EN OFFENTLIG INSTANS, MEN KONTROLLEN FINANSIERES AV P.O.’ENE. DET MÅ OGSÅ VÆRE ET NORSK SAMARBEIDS-ORGAN FOR ALLE P.O.’ENE MOT EUROPA, EU OG DE NORSKE MYNDIGHETENE. (FOR EKSEMPEL FHL-HAVBRUK). • SPØRSMÅLET ER HVOR OMFATTENDE EN P.O. -ORDNING SKAL VÆRE. ALLE LAKSE-PRODUSERENDE LAND BØR VÆRE MED, SLIK AT IKKE ET LAND BLIR I STAND TIL Å ØDELEGGE INNSATSEN TIL DE ANDRE.

25. 3. MODELLER FOR P.O.’ER: VI SKAL NÅ SE PÅ 2 EKSEMPLER PÅ MODELLER: • DEN MODELLEN SOM VAR FREM-FORHANDLET I FORBINDELSE MED AVSLUTNINGEN AV LAKSEAVTALEN • THE SCOTTISH SALMON PRODUCERS ORGANISATION - TIDLIGERE SSGA (MARKEDSFØRING, KVALITET, MILJØ, PRODUSJON- OG PRODUKTUTVIKLING, MEN INGEN PRODUKSJONSREGULERING)

26. MODELLEN SOM VAR FREM-FORHANDLET I FORBINDELSE MED AVSLUTNINGEN AV LAKSEAVTALEN: • DET VAR EN KLAR INTENSJON Å INNFØRE P.O.’ER SOM EN LANGSIKTIG SAMARBEIDSLØSNING MED EU ETTER LAKSE AVTALEN • EN “AVTALE” VAR “FREMFOR-HANDLET”, MEN BLE “TORPEDERT” AV ESPG - EN UTBRYTERGRUPPE FRA SSPO • VILLE HA FORTSETTELSE AV MINSTEPRISEN OG BEGRENSNINGER PÅ NORSK (OG ANDRE TREDJELANDS) PRODUKSJON • “ANGRIPER” ANDRE GJENNOM DUMPING-ANKLAGER (SAFEGUARD MOT 3.LAND). • ESPG’S “ANGREP” MOT NORSK LAKSE-NÆRING MEDFØRTE EN NESTEN ET ÅRS FORLENGELSE AV LAKSEAVTALEN

27. EU-MODELLEN • DET STORE SPØRSMÅLET VAR KNYTTET TIL PRISSAMARBEID, OG • ETABLERING AV ET FOND, FINANSIERT AV DEN NORSKE NÆRINGEN, SOM SKULLE BRUKES TIL GENERISK MARKEDSFØRING, INDUSTRIELL UTVIKLING, LOBBYING OG MILJØTILTAK • “AVTALENS” BESTANDDELER • UAVHENGIG MARKEDSFORSKNING - VEKST ANBEFALINGER OG ÅRLIG VEKSTKONTROLL • VEKSTANBEFALINGER OG NASJONAL VEKSTKONTROLL • EKSTRAORDINÆRE SITUASJONER - HVIS EN SLIK SITUASJON SKULLE OPPSTÅ SKULLE STYRET ANBEFALE KORRIGERENDE TILTAK • ETABLERINGEN AV THE EUROPEAN SALMON FUND (ANVENDELSEN IKKE AVKLART)

28. EU-MODELLEN • “AVTALEN” ER DET NÆRMESTE MAN HAR VÆRT ET FELLES SAMARBEID OMKRING BEGRENSNING AV VEKSTEN I EUROPEISK LAKSEOPPDRETT • KUNNE DANNET GRUNNLAGET FOR ETABLERING AV LAKSE-P.O.’ER I EUROPA. • CHILE OG FÆRØYENE VAR OGSÅ TILTENKT ENPLASS I DENNE MODELLEN. • ESPG SATSET ISTEDET PÅ Å BEVISE AT NORGE HADDE DUMPET LAKS PÅ EU-MARKEDET (2002 OG 2003). • DE MISLYKTES, OG ANGRET ETTERPÅ AT DE IKKE HADDE SIGNERT “AVTALEN” • SKAPTE “ONDT BLOD” INNEN DEN EUROPEISKE LAKSENÆRINGEN, OG UMULIGGJORDE ET SAMARBEID

29. HOVEDKRITIKKEN MOT P.O.’ER I LAKSENÆRINGEN • LAKSEINDUSTRIEN HAR HATT MER PREG AV TIDLIGE VEKSTSMERTER, ENN Å VÆRE EN MODEN NÆRING, OG AT P.O.’ER DERFOR HAR LITEN RELEVANS FOR INDUSTRIEN. TEKNOLOGI OG STRUKTURER ENDRES RASKT, OG NÆRINGEN ER INTERNASJONALT ORIENTERT. • DET HAR BLITT HEVDED AT MARKEDSSTABILITET BARE KAN OPPNÅS VED AT PRODUKSJONEN BEGRENSES TIL STØRRELSEN PÅ MARKEDET, MEN HVA ER EGENTLIG STØRRELSEN PÅ MARKEDET, OG NÅR MAN IKKE VET DETTE; HVORDAN SKAL MAN F.EKS. DIKTERE OG FORDELE PRODUKSJONSKVOTER? • (ET SYN SOM BLE STØTTET AV ECON I 1996, DA DE VAR ENGASJERT SOM UTREDERE FOR DEN NORSKE NÆRINGEN)

30. 4. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • SÅ LANGT HAR DUMPING- OG SUBSIDIE-ANKLAGER MOT NORSK LAKSENÆRING BLITT LØST PÅ POLITISK NIVÅ, MEN VI VET IKKE OM VI FÅR DENNE MULIGHETEN I FRAMTIDIGE HANDELSKONFLIKTER? • ERFARING FRA LAKSESAKEN MED EU: • EU KREVDE AT NORGE INNFØRTE NASJONALE TILTAK FOR Å STABILISERE PRODUKSJONEN OG FOR Å FÅ OPP PRISENE. • HVA GJØR NORGE NÅ? • VI FJERNER FÓRKVOTEN - ET SVÆRT DÅRLIG SIGNAL Å GI TIL EU I EN PERIODE MED TURBULENS I NÆRINGEN. • HVILKEN BEHANDLING VIL EU GI OSS NÅR VI HAR ”SLUPPET ALT FRITT”? • SAFEGUARD - TILTAKENE ER ET KLART SIGNAL FRA EU OM AT NORGE MÅ IVERKSETTE TILTAK

31. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • SPØRSMÅLET: VIL EU VÆRE LIKE ”I MØTE-KOMMENDE”, OG VÆRE LIKE VILLIGE SOM DE VAR I LAKSESAKEN MHT. Å FINNE EN POLITISK LØSNING. DETTE ER SVÆRT TID- OG RESSURSKREVENDE PROSESSER, OG ERFARINGEN MED L.A. VAR AT AVTALEN BLE FOR TID- OG RESSURSKREVENDE. • ET STADIG STØRRE KRAV BÅDE FRA EU OG FRA NORSKE MYNDIGHETER OM AT NÆRINGEN MÅ ORDNE OPP SELV. • FRA EU SIDE ER DET GITT KLARE SIGNALER OM AT EN KAN SE PÅ ORDNINGER SOM ER KNYTTET OPP MOT MARKEDSFORORDNINGEN, HVOR FORHOLD KNYTTET TIL FÓRKVOTER OG PRODUSENTORGANISASJONER I EU OG NORGE ER NEVNT. DETTE I STEDET FOR AVTALER ÁLA LAKSEAVTALEN. • NÆRINGEN BØR DERFOR DISKUTERE TILKNYTNING TIL EU- MARKEDET GJENNOM MARKEDS-FORORDNINGEN ELLER ANDRE P.O.- LIGNENDE ALTERNATIVER I STEDET FOR Å VENTE PÅ REAKSJONER FRA EU-NÆRINGEN

32. ER P.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? - EI TANKEREKKE • TIDEN MODEN FOR NOE NYTT: • VI STÅR OVERFOR EN RELATIVT HØY ANTIDUMPING- OG SUBSIDIETRUSSEL (SELV OM PRISENE ER BRA, VET EN IKKE NOE OM FRAMTIDEN, OG HELLER IKKE DET ENDELIGE UTFALLET AV SAFEGUARDSAKEN). • I NORGE FJERNER VI DET SISTE SELVPÅLAGTE, PRODUKSJONSBEGRENSENDE TILTAKET (FÓRKVOTEN) • NORSKE STABILISERINGSTILTAK HAR IKKE VIRKET ETTER HENSIKTEN • EU-NÆRINGEN HAR SLITT EN STUND

33. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • DET HAR I LANG TID BLITT ROPT ETTER MER STABILE RAMMEVILKÅR, MER LANGSIKTIGHET OG BEDRING AV MARKEDSADGANGEN • DET HAR I LANG TID BLITT KLAGET PÅ AT DET KUN ER DEN NORSKE NÆRINGEN SOM HAR MÅTTE TA ANSVARET FOR Å Å SKAPE LEVELIGE KÅR I MARKEDET • EU- NÆRINGEN OG KOMMISJONEN ER MINDRE VELVILLIG OVERFOR NORGE, DE ER IKKE FORNØYD MED MINSTEPRISER OG LAKSEAVTALEN, OG DE MANER TIL ANDRE LØSNINGER PÅ MARKEDSPROBLEMENE. • DET ER DERFOR ET BEHOV FOR Å KOMME EU I MØTE FØR DE STRAFFER OSS HARDT.

34. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • EN AV NORSK OPPDRETTSNÆRINGS HOVEDSTRATEGIER ER Å JOBBE FOR Å FÅ NORGE INN I EU. DA MÅ VI UANSETT TA INN OVER OSS EU’S MARKEDSFORORDNINGER OG KONKURRANSEREGLER • HVORFOR IKKE STARTE EU-TILPASNINGEN NÅ, OG GI NÆRINGEN MER STABILE RAMMEBETINGELSER? • HVIS IKKE KAN MAN UMULIG HA TRO PÅ EGEN STRATEGI? • VEKSTANBEFALINGER, NÆRT SAMARBEID MED EU-NÆRINGEN OG GENERISK MARKEDSFØRINGER MÅ DA VÆRE MINDRE SKUMMELT ENN SAFEGUARD OG STRAFFETOLL.

35. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • PROBLEMENE: • DEN STORE MOTSTANDEN MOT ALLE TYPER PRODUKSJONS- OG MARKEDSBEGRENSNINGER, SPESIELT BLANT DE STØRSTE SELSKAPENE. • FRIMARKEDSTENKINGEN; MEN DET FRIE MARKED ER EN ILLUSJON, OG LAKSEMARKEDET ER OVERHODET IKKE FRITT UANSETT HVOR MYE MAN SKULLE ØNSKE DET. • SPESIELT DE SMÅ OG MELLOMSTORE SELSKAPENE SOM KUN ER ETABLERT I NORGE VIL HØSTE FORDELER AV ET P.O. - SAMARBEID. DE VIL FÅ MER STABILE OG LANGSIKTIGE RAMMEBETINGELSER. • DET ER MAKTA SOM RÅR! SELV OM DET FRIE MARKED SANNSYNLIGVIS HADDE VÆRT BEST, VIL MAKTA NOE ANNET

36. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • ER SÅ P.O. ET ALTERNATIV? • JA, FORDI VI ER SVÆRT SÅRBAR UTEN EU-MEDLEMSKAP • HVILKEN P.O. KAN TENKES Å FUNGERE? • ET PRISSAMARBEIDENDE KARTELL ER SANNSYLIGVIS DØDFØDT, FORDI PRIS-SETTINGEN I ET MARKED ER SVÆRT KOMPLEKS, OG IKKE BARE AVHENGIG AV TILBUDT MENGDE (VALUTA, M.F., INNTEKT). MULIGHETENE FOR ANKLAGER OM KARTELLVIRKSOMHET I ANDRE MARKEDER ER OGSÅ TILSTEDE. • THE LAW OF ONE PRICE: SETTER VI FOR EKSEMPEL PRISEN TIL NOK 27,- PR. KG., VIL SANNSYNLIGVIS CHILENERNE SE AT NÅ KAN OGSÅ DE TJENE PENGER PÅ EU-MARKEDET. DE VIL GÅ INN OG ”FYLLE GAPET” MED FROSENLAKS, OG PRESSE PRISENE NEDOVER.

37. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • HVA KAN SÅ LØSNINGEN VÆRE? • OM MAN IKKE FÅR ALLE PRODUSENT-NASJONER MED, BØR HVERTFALL CHILE VÆRE MED I NOE ÁLA EN INFORMASJONS- OG PRODUKSJONSORGANISASJON (LIK DET ARRANGEMENTET SOM DET VAR ENIGHET OM), OG SOM IKKE HAR NOEN INTENSJONER OM Å REGULERE MARKEDSPRISEN ANNET ENN GJENNOM TILBUDT KVANTUM OG GJENNOM MARKEDSFØRING. • PROBLEMET ER AT DE ULIKE NASJONER HAR ULIKE TILBUDSFUNKSJONER, NOE SOM VANSKELIGGJØR FORDELINGEN AV PRODUKSJONSVOLUM. • FORDELT PRODUKSJONSMENGDE KAN FORDELES ETTER DET RELATIVE STYRKEFORHOLDET I DAG, OG DER ALLE FÅR TA DEL I MARKEDSVEKSTEN GJENNOM EN SYNKRONISERT FORDELINGSNØKKEL.

38. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • FOR Å OPPRETTHOLDE FOKUS PÅ MARKEDSVEKST BØR DEN GENERISK MARKEDSFØRINGEN FOREGÅ GJENNOM DISSE P.O.’ENE • MULIGENS BØR EN TILBAKEHOLDELSES-MEKANISME VURDERES. • KANSKJE BØR OMSETNINGSLEDDET REORG-ANISERES, TROSS INNGRIPEN I DEN FRIE NÆRINGSUTØVELSEN. MAN FÅR HVERTFALL FJERNET ET PROBLEM I NÆRINGEN. • HOVEDSAKEN ER Å REGULERE PRODUKSJONEN SLIK AT VI SLIPPER DE ALLER STØRSTE PRISFLUKTASJONENE, SELV OM PRISFLUKTASJONER ER HELT NORMALT OG VANSKELIG Å REGULERE. KANSKJE DET GÅR Å HOLDE PRISENE INNENFOR ET ”NORMALPROFITTOMRÅDE”

39. ERP.O. EN LØSNING FOR NORSK HAVBRUKSNÆRING? • HOVEDPOENG: • P.O.-SAMARBEID ER EN STRATEGI FOR Å TILNÆRME SEG OG BLIDGJØRE EU-NÆRINGEN OG EU KOMMISJONEN. • VI VET IKKE OM EN P.O. - ORDNING VIL VIRKE, MEN VI HAR HVERTFALL FORSØKT EU’S LØSNING, OG TILPASSET OSS DERES KRAV. DA KAN DE IKKE SENERE BESKYLDE OSS FOR IKKE Å FØLGE DERES SPILLEREGLER. • SAMTIDIG FÅR ALLE MER LIKE RAMMEBETINGELSER OG MER LIKE BYRDER. • SAMTIDIG FJERNES (NESTEN) ANTIDUMPINGTRUSSELEN.

40. Mitt svar er herved levert, og svaret er ja! Takk for oppmerksomheten!