1 / 14

Verb

Verb . Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender . Verb uttrykker altså handling. Vi har to hovedgrupper med verb: Svake verb og sterke verb. Svake verb får ending i preteritum Sterke verb får ikke ending i preteritum. Svake verb.

sidney
Download Presentation

Verb

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Verb • Et verb forteller oss hva noengjør eller hva som hender. Verb uttrykker altså handling. • Vi har to hovedgrupper med verb:Svake verb og sterke verb. • Svake verb får ending i preteritum • Sterke verb får ikke ending i preteritum.

  2. Svake verb Svake verb får ending i preteritum Endingene legges til stammen av verbet. Svake verb

  3. Sterke verb • De verbene som endrer seg mye når de bøyes kalles sterke verb, de får en sterk endring når de bøyes. • I sterke verb forandrer stammen av verbet seg ved at vokalen endres i preteritum. • Sterke verb får ingen ending i preteritum, men som regel vokalskifte.

  4. Substantiv • Substantiv er navn på noeeller noen. • Noen substantiver forteller hvilket land en person kommer fra, for eksempel svenske, nordmann, spanjol. Disse substantivene skal ha liten forbokstav. Liten forbokstav skal du også bruke i navn på dager, måneder og høytider. Eksempler: mandag, påske, jul, januar, juli

  5. Adjektiv • Adjektiv er knyttet til substantivellerpronomen og beskriver egenskaper ved dem. • Adjektiv bøyes i 3 former • Noen bøyes med mer og mest • Noen skifter vokal i stammen (se eksempelet nedenfor, vond – verre - verst) Eksempler: smarte elever gode karakterer vakker fugl snille deg! femte dag

  6. Pronomen • Et ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv. Ordet pronomen betyr ”for substantivet” eller ”istedenfor substantivet”. Pronomen kan stå istedenfor fellesnavn eller egennavn. Eksempler: Liv hører på læreren. Hun hører på ham. Per springer fort. Han er ikke lett å nå igjen.

  7. Personlige pronomen • Personlig pronomen viser til personer. Ordene den og det blir også regnet til denne gruppen, selv om de ikke alltid viser til personer. Personlig pronomen deles inn i: 1. person er jeg og vi - den eller de som taler selv2. person er du og dere - den eller de en taler til3. person er han, hun, den, det og de - den eller de en taler om Vi bruker den og det om ting. Den viser til han- og hunkjønnsord.Det viser til intetkjønnsord.Eksempler:Hunden er liten, for den er en valp.Huset ble revet, for det var gammelt.

  8. Personlige pronomen • Subjektsform brukes når det personlige pronomenet står som subjekt (den som utfører handlingen) i setningen. • Eksempel:Jeg leser avisen. Han plukket blomster. Objektsform brukes når det personlige pronomenet står som objekt (den handlingen retter seg mot) i setningen eller kommer etter en preposisjon. Eksempel:Kari sendte meg en pakkeNils gav ham en ball.Ole sendte en koffert til henne.Åse gav blomster til oss. • Høflig form kan vi bruke når vi skriver til eller snakker med personer vi ikke kjenner. Da bruker vi flertallsform selv om vi snakker til bare en person. Høflig form skrives med stor forbokstav. Eksempel:Vil De sende meg en prisliste?Skal jeg hjelpe Dem over gaten?De har glemt paraplyen Deres.

  9. Adverb Er ord som forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger. Flere av disse ordene kan hjelpe oss med å gjøre språket levende og tydelig. • TidsadverbTidsadverb forteller når noe hender. Du kan derfor bruke spørreordet når for å finne denne typen adverb. • MåtesadverbMåtesadverb forteller på hvilken måte noe skjer. Du kan benytte spørreordet hvordanfor å finne denne typen adverb. I gruppen måtesadverb har vi med ord som er laget av intetkjønnsformen av adjektiv. • StedsadverbStedsadverb forteller hvor noe skjer. Spørreordet hvor kan brukes for å finne denne typen adverb. • GradsadverbDenne typen adverb forteller om graden av noe, og vi kan bruke spørreordene i hvilken grad for å finne gradsadverb. • SetningsadverbNoen setningsadverb kan vi bruke til å foresterke eller å dempe noe vi sier eller skriver. Andre kan vi bruke til å nekte eller å spørre. Setningsadverb kan altså endre innholdet i en hel setning.

  10. Preposisjoner • Ordet preposisjon betyr foranstilling, og preposisjonene står normalt foran det eller de ord de hører til. Preposisjonene er små ord som markerer hvordan ledd forholder seg til hverandre i tid og rom, og de uttrykker eiendom og annen tilhørighet. • En preposisjon er et ubøyelig ord. De kan stå sammen med substantiv, pronomen eller verb dersom verbet er i infinitiv. Her finner du noen eksempler på vanlige preposisjoner:

  11. Og bruker vi når vi legger til mer informasjon Eksempel: Jeg er glad i deg, ogjeg vet at du holder av meg. • Menbruker vi når vi skal vise en motsetning.Eksempel: Per fikk karakteren 3 på prøven, men det var han ikkefornøyd med. • Eller bruker vi når vi har et val.Eksempel:Vil du ha kaffe, eller skal jeg hente litt surmelk? • Så viser konsekvensen av noe, hva noe fører til.Eksempel:Sykkelen punkterte, så han nådde ikke fram til første time. • Forbruker vi når vi skal fortelleårsaken til noe, for eksempel hvorfor noe skjer.Eksempel:Jeg kommer ikke på korpsøving i dag, for far har lånt tubaen min. Konjunksjoner • Konjunksjoner (sideordningsord)er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.

  12. Subjunksjoner • Subjunksjoner innleder leddsetninger og står først i en leddsetning.Fordi en leddsetning er et ledd i en helsetning, kan den ikke stå alene. • Subjunksjoner er altså limeordene som limer et ledd inn i en helsetning. Eks. helsetning: Helge er lærer i norsk. (Dette kan stå alene) Eks. helsetning m/ledd: Helge, som bor ved skolen, er lærer i norsk. Innskutt leddsetning: som bor ved skolen (kan ikke stå alene og gi mening) Her følger de mest brukte subjunksjonene:Tid: da, når, før, siden, mens, etter at, så snart, så lenge, inntil, tilÅrsak: fordi, sidenHensikt: for at, slik at, såBetingelse: om, dersom, hvisMotsetning: selv om, til tross forSammenlikning: somFølge: slik at, at OBS:Pass på at som viser tilbake til rett ord - det pronomenet eller substantivet som står rett foran, ellers kan setningen bli uklar eller komisk: Eksempel:Han ønsket å kjøpe en katt til kjæresten, som malte og mjauet.Kari fikk en kake av vennen sin, som hun satte i kjøleskapet.

  13. Determinativ • Står til et substantiv • Forteller mer om substantivet • Kalles også BESTEMMERORD Eiendomsordenehører til ordklassen determinativ. Et eiendomsord forteller hvem som eier substantivet. Pekeord og mengdeord er andre undergrupper til ordklassen determinativ. (pensum = ungdomsskolen) Eksempler: Jeg gikk inn i huset vårt. Det er mine gullfisker.Jeg lufter sommerfuglen min.

  14. Interjeksjoner • En interjeksjon er en ytring som kan stå alene og samtidig gi mening. Vi har tre typer interjeksjoner: • Lydhermende ord Eksempler: • ding! • pang! • pling! • voff! • UtropsordEksempler: • hei! • hurra! • Svarord Eksempler: • ja • nei

More Related