1 / 24

Innherred samkommune

Innherred samkommune. Landets første (og hittil eneste) Samkommune!. Starten på prosessen. Etter et arbeidsseminar med de administrative ledergruppene i juni 2001 laget konsultentfirmaet KPMG en forstudie som ble vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001

sonja
Download Presentation

Innherred samkommune

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innherred samkommune Landets første (og hittil eneste) Samkommune!

  2. Starten på prosessen • Etter et arbeidsseminar med de administrative ledergruppene i juni 2001 laget konsultentfirmaet KPMG en forstudie som ble vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001 • På bakgrunn av forstudien ble de igangsatt 5 delprosjekt: • Felles formannskapsmøter • Felles IKT-strategi • Samarbeid om barnevern • Samarbeid om rusforebygging • Regionalt utviklingsprogrtam

  3. Tradisjonelt interkommunalt samarbeid har store svakheter, bl.a styringsmessig. Sammenslåing var ikke-tema. Samkommune-modellen ble presentert høsten 2002 som et alternativ. Et viktig argumentet for samkommune-modellen var at den framsto som et forpliktende og vedtaksdyktig politisk organ med egne oppgaver og beslutningsmyndighet. Et samkommunebesøk i Finland våren 2003 bidro til betydelig utvidelse av aktuelle tjenester tillagt samkommunen Samkommunetanken

  4. Hva er en samkommune • Har et geografisk nedslagsfelt som dekker minst to kommuner • Har et politisk styringsorgan valgt av og blant kommunestyrene • Har ansvar for flere oppgaver • Har beslutningsmyndighet over egne oppgaver • Har selvstendig økonomi og er indirekte finansiert • Er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar • Har egen administrasjon og fagavdelinger (utgått fra kommunene) • Medarbeiderne er formelt ansatt i opprinnelig arbeidskommune, men underlagt samkommunens administrative og faglige ledelse. Econ 2005

  5. Visjon og hovedmål(Utarbeidet under arbeidsseminar mars 2002. Oppdatert 12.01.04) Visjon • Livskvalitet og Vekst (LV) Hovedmål: • Bedre tjenester innefor eksisterende økonomiske rammer • Opparbeide/øke beredskap til å møte nye utfordringer • ISK skal være drivkraften i utvikling av samarbeid i Innherredsregionen • ISK skal være tyngdepunkt for regional utvikling • Det skal skapes et positivt bilde /image av regionen • Reduserte driftsutgifter på sikt

  6. Kommunene var svært forskjellige Frosta valgte å trekke seg ut etter valget i 2003

  7. Verdal kommune Levanger kommune Innherred Samkommune Tjenesteproduksjon for innbyggere og næringsliv i Verdal og Levanger Bilde av samkommunen Verdal og Levanger legger noen av sine oppgaver til felles ”datterbedrift”, ISK, uten å miste ansvaret for tjenestene som leveres. ISK ER ET VERKTØY for å gi innbyggerne og næringslivet et bedre tilbud

  8. Hva? - Hvorfor? HVA? • Innherred Samkommune er et omfattende og forpliktende samarbeid mellom nabokommunene Levanger og Verdal HVORFOR? • For å gi innbyggerne og næringslivet i Levanger og Verdal bedre tjenester

  9. Morkommunene og ISK - profil • Innherred Samkommune skal framstå som et samarbeid mellom to selvstendige nabokommuner. • Det er samarbeidet – og ikke institusjonen ISK – som skal profileres. • Av dette følger at Morkommunene Verdal og Levanger skal ha langt høyere profil enn ISK. • Innbyggerne i kommunene skal fortsatt forholde seg til sine kommuner. De skal ikke forholde seg til et nytt nivå eller en ny institusjon. • For brukerne skal det være uinteressant om en tjeneste er organisert i ISK eller i Morkommunen. • Servicekontorene i de to kommunene har en viktig funksjon for å møte publikum/brukere. • ISK er et alternativ til kommunesammenslåing • Sammenslåing av kommunene står ikke på agendaen • Overfor enkelte eksterne målgrupper er det hensiktsmessig å gi ISK en høyere profil. Eksempelvis KRD, KS.

  10. Organisasjonen ISK • ca 240 medarbeidere • Ca 200 årsverk • Driftsbudsjett på ca. 100 mill. Næringsutvikling lagt til nytt felles selskap, Innherred Vekst as Fra 1.6.05 er dessuten ansvar for servicekontor og arkiv (dokumentsenter) lagt til ISK

  11. Den politiske ledelsen 18 medlemmer. 9 fra hver kommune. Forholdstallsvalgt fra hver kommune, også kjønnsbalanseregler for hver morkommune

  12. De administrative oppgavene 3 ulike modeller ble vurdert: 1. Funksjons/oppgavefordeling mellom rådmennene 2. Rullering / åremålsfunksjon mellom kommunene 3. Egen administrasjon Saksbehandling mot felles saksbehandlingssystem Jobben som ble gjort av tre (to) kommuner, skal effektiviseres til en ”kommune”, Innherred samkommune. Modell med åremålsfunksjon mellom kommunene ble valgt, men slik at den strategiske ledelsen i samkommunen består av ledergruppene i morkommunene

  13. Delt arbeidsgiveransvar • Den enkelte medarbeider har sitt tilsettingsforhold og stillingsvern i morkommunen. • Personellet er stilt til disposisjon for ISK i prosjektperioden og er underlagt dennes styring og ledelse. • Ansettelse skjer i morkommunen av ISK-leder i samarbeid med fagforening. • Lønn fastsettes i samspill mellom ISK-leder og morkommunen. • Mulig pga felles org.enhet (lønn-personal) og samarbeidsvillige fagforeninger.

  14. Styringsdokumenter • Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner", KRD 31.01.04 • Grunnavtale for Innherred samkommune, ISK 17.06. Kommunestyrene aug/sept 04 • Reglement for Innherred samkommunestyre, ISK 29.01.2004 • Delegasjonsreglement for Innherred samkommune, ISK 29.01.2004 • Administrativ delegasjon til ISK-lederne

  15. Viktige aktiviteter så langt • Utarbeidet og fått godkjent avtaler/forskrift – landets første samkommune i gang! • Skaffet ekstern finansiering av forsøket (KRD,FMNT,KS) • Organisert samkommunen – utreda nye områder • Investeringer i infrastruktur • Nye reglement utarbeidet og tatt i bruk • Politikere og ansatte er blitt kjent – skaper tillit… • Holder på å bygge ny bedriftskultur • Digitalisering og videreutvikling av servicekontorkonseptet • Full drift mens en har arbeidet med dette

  16. Lokalisering 2004 For helse-rehab og barn-familie er det vanskelig å se for seg full samlokalisering, men endringer er under utredning. Servicekontor og arkiv kommer inn 01.06.05. Arkiv blir nok samla en plass, men servicekontor blir i begge kommunene.

  17. Endring av ansattes oppmøtested: Samkommunestyret har vedtatt at skjevfordeling av arbeidsplasser mellom de to kommunene søkes jevnet ut i forbindelse med evt nye oppgaver for samkommunen eller ved evt framtidig samlokalisering av personell i barn og familie og helse og rehabiliteringsenheten.

  18. Fordeling av kostnader pr kommune Korrigert for sosialhjelp Levanger, blir fordelinga 43/57

  19. Vi vinner på • Stordrift i innkjøp og planlegging • Felles datasystemer • Felles rutiner og reglementer • Felles saksbehandling • Spesialisering og arbeidsdeling • Ta det beste ut av to forskjellige kulturer • Overslag til ikke-ISK enheter • Redusert ikke-verdiskapende rivalisering om arbeidsplasser mm

  20. Noen effekter så langt • Besparelser og bedre kvalitet administrasjon • Mindre sårbarhet pga felles systemer • Eksempel landbruk: Mindre folk – bedre hjelp til bøndene! • Ledelse og ansatte i de to kommunene blir kjent og samkjørt • Vi framstår som én, offensiv næringsregion • Mye positiv omtale i riksmedia – gir litt stolthet

  21. Vi satser på å legge alt på nett…

  22. De ansatte er spurt om antatt situasjon i 2008

  23. Erfaringer/utfordringer • Det er krevende å ”fusjonere” uten å ”slå sammen” • Utfordrende å takle behov for økt innsats (f.eks barnevern) når det er forventninger til sparing. • Tar ikke ut effekter om en lar det være tvil i forhold til om ”det går over”. • Det må jobbes aktivt i forhold til samling av fagfolkene for å unngå subkulturer • Om ordningen blir permanent må arbeidsgiveransvaret ligge 100% samkommunen • Vanskelig å se noen veg tilbake til to kommuner som gjør alt hver for seg! • Bør få selskap av flere samkommuner

  24. Reformstrategier Strategisk Samkommune KSS Pragmatisk Om samkommune gjør KSS mer eller mindre sannsynlig er vanskelig å si, men det blir i alle fall mindre nødvendig!

More Related