Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2005 Sondre Dyrland og Herman Bruserud

1. Manuduksjoner i obligasjonsrettfor 3. avdeling høsten 2005Sondre Dyrland og Herman Bruserud

2. Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning • Hva er pengekravsrettens gjenstand? • Pengefordringers liv og død • Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger • Hvilke problemstillinger som blir behandlet i denne sammenheng • Overdragelse av ikke-negotiable krav • Foreldelse • Motregning • Erstatningsansvar for misligholdelse av pengeforpliktelser

3. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav Forpliktelsers ordinære liv og oppfyllelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

4. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Innledning (Kravets opprinnelige kreditor) Cedent Cesjon Cesjonar (Kravets nye kreditor) Kravet Kravet (Kravets debitor) Debitor cessus

5. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cedent og cesjonar • I alminnelighet • Hovedsynspunktet: Kreditorbeføyelsene og den øko. interesse går over fra cedent til cesjonar Cedent C Cesjonar Debitor cessus

6. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Veritasansvar – gbl. § 9 • Veritasansvaret • Hovedregelen: Cedenten svarer for at kravet eksisterer – gbl. § 9 første pkt. • Unntak: Ikke ved gaver eller hvor cesjonaren visste at kravet ikke eksisterte eller hadde grunn til mistanke om det – gbl. § 9 andre pkt. • Omfatter at fordringen helt eller delvis ikke er til, total og partiell vanhjemmel og når fordringen mangler rettslige egenskaper den etter cesjonsavtalen skulle ha • Omfatter både opprinnelige og etterfølgende ”mangler” • Kort om forholdet til kjl. §41 • Regel om rettsmangler – vil i mange tilfeller gi samme resultat som gbl. §9 • Gbl. §9 går lengre enn jkl. § 41 i enkelte henseender • Rent objektivt erstatningsansvar for etterfølgende ”mangler” følger ikke av kjl. § 41, men av gbl. §9 innenfor dens rammer

7. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Bonitasansvar – gbl. § 10 • Cedenten har som utgangspunkt intet ansvar eller risiko for debitor cessus’ betalingsevne eller –vilje • Cedenten kan påta seg slikt ansvar (bonitasansvar) • Får samme stilling som kausjonist – de nærmere vilkårene ansvaret kan gjøres gjeldende under må avgjøres ved tolking av ansvars-/risikopådragelsen • Kan omfatte bare betalingsevnen – får nogenlunde samme stilling som en simpel kausjonist • Kan omfatte både betalingsevnen og –viljen – får nogenlunde samme stilling som en selvskyldnerkausjonist • Enkelte særlige regler om avhendelse av vekselobligasjon ved endossement i gbl. § 10 siste pkt. • Analogisk anvendelse av gbl. §§9 og 10 på muntlige fordringer? • Trolig grunnlag for dette

8. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann • Gbl. § 25 – pro forma-tilfellene, jf. avtl. §34 • Erververen oppnår som utgangspunkt ikke bedre rett enn overdrageren • Pro forma-tilfellene (forarbeidene til gbl.) Hjemmelsmann Cedent C Cesjonar Debitor cessus

9. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Analogisk anvendelse av gbl. §25 på muntlige fordringer • Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk

10. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Dobbeltsuksesjon • Forholdet mellom cesjonaren og cedentens avtaleparter – gbl. §29 (2) • Første erverver oppnår normalt rett, men rom for godtroekstinksjon Annen avtalepart med cedenten Cedent Avtale C Cesjonar Debitor cessus

11. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cesjonaren og cedentens kreditorer • Hvor kreditorbeslaget er eldst • Utlegg • Synes å være noe uenighet i teorien om hvorvidt utleggstakers rettigheter kan ekstingveres av godtroende avtaleerverver hvor utlegget ikke er notifisert til debitor cessus Cedentens kreditor Cedent C Cesjonar Debitor cessus

12. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Konkursbeslag • Konkursboets rettigheter kan ikke ekstingveres av godtroende avtaleerverver – kkl. §100 • Hvor avtaleervervet er eldst • Utlegg • Utleggstaker vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus før utlegget sikres rettsvern – gbl. §29 (1) • Konkursbeslag • Konkursboet vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus forut for konkursåpningen – gbl. §29 (1) • Analogisk anvendelse av gbl. §29 på muntlige fordringer? • Bestemmelsens andre ledd – Rt. 1957 s. 778 (Sirkusteltdommen) • Bestemmelsens første ledd – uenighet i teorien om den kan anvendes analogisk

13. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus • Debitors stilling normalt uberørt (men endring av betalingssted vil ofte foreligge) – gbl. § 25 Cedent C Cesjonar Debitor cessus

14. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Må cesjonaren finne seg i at debitor cessus fortsatt behandler cedenten som kreditor? • Forsinkelse med betalingen som oppstår fordi cesjonaren ikke har fremskaffet fyldestgjørende bevis for sitt erverv av fordringen må regnes som forhold på cesjonarens side – medfører ikke mislighold av betalingsforpliktelsen fra debitor cessus • Cedenten kan være legitimert til å motta oppfyllelse (kvitteringslegitimasjon) • Den aktsomt godtroende debitor cessus kan oppfylle med frigjørende virkning overfor cedenten

15. Foreldelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

16. Foreldelse • Lovgrunnlaget • Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18 (fl.) (det som behandles her) • En del spredte særlige bestemmelser om foreldelse i lovgivningen • Bestemmelsene i fl. supplerer de særskilte bestemmelsene – fl. §30

17. Foreldelse • Gjenstand for foreldelse – fl. §1 nr. 1 • ”Fordringpåpenger eller andre ytelser (…)” • Grunnlaget for fordringen er som utgangspunkt uten betydning • Må skille mellom fordringen og rettsgrunnlaget for fordringen • Penger • Både norsk og utenlandsk valuta • Ikke bare fordringer på penger som foreldes, men må være ”ytelse” • Fordringer på unnlatelser eller at noen andre skal tåle noe foreldes ikke

18. Foreldelse • Tinglige rettigheter foreldes ikke • Fordringer som utelukkende bygger på eiendomsrett • Sikkerhetsretter foreldes som utgangspunkt ikke, men kan inntre som sidevirkning av foreldelse av den fordring som sikkerhetsretten skal sikre – fl. § 27

19. Foreldelse • Foreldelsesfristen • De grunnleggende begreper Utgangspunkt Utløp Tidslinje Fristens lengde

20. Foreldelse • Utgangspunktet • Hovedregelen – fl. § 3 nr. 1 • Den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse – normalt forfallsdag ved fortidig fastsatt forfall • Misligholdskrav – fl. § 3 nr. 2 • Den dag da mislighold inntrådte • Normalt leveringen ved mangler og avtalt leveringstidspunkt ved forsinkelse • Mislighold av ”immaterielle oppdrag” – tapet må ha inntrådt før foreldelsesfristen kan begynne å løpe • Hvor kravet forutsetter at kreditor har hevingsrett som utnyttes – foreldelsesfristen begynner først å løpe når hevingsretten inntrer • Ekstraordinært forfall – fl. § 3 nr. 3 • Hvor fordringen bringes til førtidig forfall ved heving og lignende • Den dag da fordringshaveren varsler debitor at han gjør hevingsgrunnen el.l. gjeldende

21. Foreldelse • Garantikrav – fl. § 3 nr. 4 • Selger eller tidligere omsetningsledd har påtatt seg garanti for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar • Foreldelsesfristen løper fra den dag da kjøperen gir varsel om det forholdet fordringen grunner seg på – senest utløpet av garantitiden • Fordringen må bygge utelukkende på garantien og ikke også på deklaratoriske misligholdsregler • Krav på skadeserstatning m.v.– fl. §9 nr. 1 • Foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige • Bestemmelsen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt med mindre det gjelder krav på erstatning for personskade– fl. § 9 nr. 3 • Enkelte særregler fl. §§4-8

22. Foreldelse • Utløp • På en dag som tilsvarer den dagen som er fristens utgangspunkt – fl. §29 nr.1 • Helgedag eller dag som er likestilt med helgedag – den nærmest påfølgende virkedag – fl. §29 nr. 2

23. Foreldelse • Foreldelsesfristens lengde • Hovedregelen – fl. §2 • Den alminnelige fristen er 3 år • Særskilte foreldelsesfrister – fl. §§4-9 • Den eneste vi går inn på her - §9 for krav på skadeserstatning m.v. • I utgangspunktet 3 års frist, men annet utgangspunkt enn det regulære • Lengstefrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte – fl. § 9 første pkt. • Enkelte unntak fra lengstefristen ved personskade som er voldt i ervervsvirksomhet eller tilsvarende virksomhet – fl. § 9 nr. 2 andre pkt.

24. Foreldelse • Tilleggsfrister – fl. §§10-13 • Den viktigste: Uvitenhet og andre hindringer – fl. § 10 • Løper et selvstendig løp ved siden av de ordinære frister • Manglende kunnskap om fordringen eller skyldneren – fl. §10 nr. 1 • Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap • Terskelen – hovedsynspunktet: Foranledning til å forfølge kravet • Hindringer for å gjøre kravet gjeldende som ikke skyldes kreditor selv – fl. § 10 nr. 2 • Uovervinnelig hindring – force majeure-situasjoner • Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at hindringen opphørte • Ingen av bestemmelsens tilleggsfrister kan forlenge foreldelsestiden med mer enn 10 år – fl. § 10 nr. 3 • 20 års fristen etter fl. § 9 nr. 2 forlenges ikke etter bestemmelsen – fl. § 10 nr 3

25. Foreldelse • Avbrytelse av foreldelsesfristens løp – fl. §§14-19 • De mest praktiske avbrytelsesmetodene (de eneste vi behandler her) • Erkjennelse – fl. §14 • Uttrykkelig eller ved handling • Ikke tilstrekkelig at kravet beskrives, men ikke nødvendig at erkjennelsen fremstår som selvstendig grunnlag for kravet • Rettslige skritt og tvangsfullbyrdelse – fl. §§15 og 17 • Rettslige skritt for å få materiell avgjørelse av kravet • Normalt ved forliksklage eller stevning • Fremsettelse eller påberopelse av kravet til motregning under sak som er reist mellom partene • Begjæring om tvangsfullbyrdelse hvor fordringshaveren har tvangsgrunnlag for kravet • Krav om utlegg eller dekning

26. Foreldelse • Virkninger av inntrådt foreldelse • Tap av retten til oppfyllelse – fl. §24 • Mister normalt motregningsrett – fl. §26 • Unntak • Hvis motregningsrett er avtalt • Hovedkrav og motkrav er konnekse, og hovedkravet er oppstått før motkravet ble foreldet • Noen særskilte bestemmelser – fl. §§25 og 27

27. Motregning Forpliktelsers liv og oppfyllelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

28. Motregning • Innledning og kort om begrepsbruken A (Den som erklærer motregning) A B Krav Hovedkrav (Den som erklærer motregning) (Den som erklærer motregning) (Den motregning erklæres overfor) Krav Motkrav Motregningserklæring

29. Motregning • Motregning er en oppgjørsmetode • Virkningen av motregning • Motkravet og hovedkravet blir gjort opp i den grad de dekker hverandre • Virkning ex nunc fra motregningserklæringen har kommet frem • Mulig virkning ex tunc ved konnekse krav i enkelte henseender

30. Motregning • Motregningserklæringen • Motregningserklæringens karakter • Kan forhåndsavtales at motregning skal skje automatisk • Motregningserklæringen har både påbuds- og løftevirkninger • Det felles virkningstidspunktet må være etter den alminnelige påbudsregelen – når den er kommet frem til hovedkravets kreditor • Hvem kan motregne overfor hvem? • Normalt motkravets kreditor som kan erklære motregning • Kan imidlertid erklæres av en som er legitimert til å råde over motkravet, såfremt den det er erklært motregning overfor er i god tro

31. Motregning • Motregning må erklæres overfor den som har retten til å gjøre hovedfordringen gjeldende (normalt kreditor etter hovedfordringen) • Kan imidlertid fremsettes overfor den som er legitimert til å gjøre hovedkravet gjeldende, såfremt motregneren er i god tro

32. Motregning • De alminnelige motregningsvilkår (tvungen motregning) • Gjensidighet • Kravene må stå mellom de samme parter • Motkravet må være et rettslig krav • I motsetning til en ”naturlig forpliktelse” • Komputabilitet • Må ikke foreligge kvalitativ forskjell mellom forpliktelsene – enkelte særlige problemstillinger reises hvor kravene er i forskjellig valuta • Kravene må være oppgjørsmodne • Motkravet må være forfalt • Hovedkravets frigjørelsestid må være kommet

33. Motregning • Unntak fra gjensidighetsvilkåret Cedent Cesjon Cesjonar M H H Debitor cessus

34. Motregning • Særskilt regulering i gbl. § 26 • Debitor cessus kan motregne overfor det overdratte krav (hovedkravet) med krav (motkrav) på cedenten under visse vilkår • Han har ervervet motkravet på cedenten før han fikk kunnskap om eller noen tanke om overdragelsen av hovedkravet • Må være en situasjon hvor debitor cessus kan påregne å motregne uten at dette betinger mislighold av egen forpliktelse (hovedkravet) • Analogisk anvendelse av bestemmelsen for muntlige fordringer? • Synes å være lagt til grunn i teorien og Rt. 1992 s. 504 (Factoring Finans) • Konnekse krav • Alminnelig antatt at begrensningene i gbl. §26 ikke kommer til anvendelse

35. Motregning • Innskrenket motregningsrett i forh. til de alm. vilkår • Avtalte begrensninger • Lovbestemte begrensninger • Uttrykkelige begrensninger • Eks. finansavtl. §29, aml. §55 nr. 3, kommunel. §53 nr. 1 og 3, asl. og asal. § 2-12 (2) • Begrensninger pr. analogislutninger • Mulig analogi etter reglene om beslagsfrie midler i deknl. • Motregningsposisjon ervervet ved utilbørlig opptreden • Eks. forsettelig mislighold av egen forpliktelse for å kommer i motregningsposisjon

36. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? (Kontraktsbrudds-) sanksjoner

37. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Innledning Debitor Kreditor Pengeforpliktelse Misligholdes – hvilket tap for kreditor? Rentetap e.l. Kurstap Annet tap

38. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Hvor grunnlaget for pengeforpliktelsen er en kontrakt • I prinsippet gjelder de samme sanksjonsreglene for mislighold av pengeforpliktelser som ved mislighold av andre forpliktelser • I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan for eksempel vesentlig mislighold av pengeforpliktelser gi pengekreditor hevingsrett • En del misligholdssanksjoner er enten ikke aktuelle eller må ”tilpasses” pengeforpliktelsens karakter • Imidlertid en del særregulering av erstatningsspørsmålet – pengeforpliktelser har en del særtrekk man ikke finner ved andre forpliktelser

39. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for rentetap • Forsinkelsesrenteloven av 17. des. 1976 nr. 100 • Anvendelsesområde - §1 • ”pengekrav på formuesrettens område” • Utelukker f.o.f. typiske offentligrettslige krav og typiske familierettslige krav • Loven er deklaratorisk med unntak for lovens §4 (særlige regl. i forbrukerforhold) • Vilkårene for renteplikt etter loven - §2 • De to gruppetilfellene • Hvor forfall er fastsatt i forveien – renten løper fra forfallsdag • Hvor forfall ikke er fastsatt i forveien – renten løper fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale

40. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Betalingsforsinkelsen må ikke være fremkalt ved forhold på fordringshaversiden • Intet krav om økonomisk tap for kreditor for ileggelse av ordinær forsinkelsesrente • Forsinkelsesrentens størrelse – §3 • Fastsettes halvårlig av Finansdepartementet • Pr. dags dato: 9% • Rentetap e.l. utover forsinkelsesrenten – §3 siste ledd • Hjemmel for å gi erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten • Fastsettes ”under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers” – skal generelt mye til • Særlige regler i forbrukerforhold – §4 • Rentetap som ikke faller inn under forsinkelsesrentel. – avsavnsrente • Rt. 2001 s. 71

41. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for kurstap • Lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 nr. 1 §7 (2) • Ansvarsregel som oppstiller en presumsjon for at kreditor har lidt kurstap hvor kursen på gjeldsbrevets pålydende har sunket i forhold til betalingsstedets myntenhet – tilsvarende kursfallet • Oppstilles en del unntak fra utgangspunktet i gbl. §7 (3) • Gjeld som ikke er knyttet til gjeldsbrev • Usikkert om presumsjonsregelen i gbl. §7 kan anvendes analogisk

42. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for annet tap enn rentetap og kurstap • Mulig man kan operere med en alminnelig regel om objektivt ansvar med unntak for oppfyllelseshindringer for mislighold av pengeforpliktelser • Argumenteres for av Hagstrøm • Uansett en del begrensninger i et slikt eventuelt prinsipp i lovgivningen