Tilpasset opplæring

1. Tilpasset opplæring En praktisk og teoretisk tilnærming

2. Oppbygningen av foredraget • Tilpasset opplæring og inkludering • Skolens oppgave • Differensieringens sju grunnleggende kategorier • Lærere og skoleledere - noen utfordringer

3. Tilpasset opplæring: • To forståelsesmåter • Den smale forståelsen er knyttet til en forestilling om at tilpasning er ulike former for konkrete tiltak, metoder og bestemte måter å organisere undervisningen på. De kan iverksettes direkte og de kan registreres

4. Den vide forståelsen av begrepet er mer å oppfatte som en ideologi eller som en pedagogisk plattform som skal prege hele skolen og all virksomhet der

5. Tilpasset opplæring: Fokus noe endret • Fra fellesskap til individualitet • Fra kollektiv identitet til individuell identitet • Fra prosesser til resultater • Fra kollektive prosesser til individuelle resultater

6. Tilpasset opplæring underordnet fellesskapets rammer • Tilpasset opplæring og sammenhengen med læreplanformulerte krav • Tilpasset opplæring og kunnskapsløftet

7. Tilpasset opplæring i en inkluderende skole • Inkludering: • Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med andre

8. Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. Det forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger

9. Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen • Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig

10. Resultatkvalitet, læringsutbytte • Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

11. 2. Eleven som lærende – livslang læring • Fire hovedkomponenter ved læringsmiljøet (I ’Læringsstrategier’ 2006, side 29): • Motivasjonskomponenten • Kunnskap og ferdighetskomponenten • Selvreguleringskomponenten • Den kontekst læringen foregår i

12. Disse fire hovedkomponentene interager med personen og fremmer utvikling av: • Motivasjon • Kunnskapskonstruksjon og tenkning • Lære–å-lære-ferdigheter (Weinstein, C.E., Husman, J og Dierking, D.R.”self-regulation interventions witha focus on learning strategies” i ”Handbook of self-regulation”

13. Motivasjonskomponenten: • Å sette seg og bruke mål • Framtidsperspektiv • Orientering mot mestring • Forventning om mestring • Attribusjon til strategisk innsats • Positive følelser • Interesse , verdier og innstillinger

14. Kunnskap- og ferdighetskomponenten: • Kunnskaper om: • Seg selv som lærende • Faglige oppgaver • Læringsstrategier • Faglig innhold • Læringskontekst • Ferdighet i: • Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

15. Selvreguleringskomponenten: • Tidsplanlegging • Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) • Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

16. Den kontekst læringen foregår i • Læringsoppgavens krav og tidsbegrensninger • Sosial kontekst • Tilgjengelige ressurser • Lærerforventninger/oppfatninger

17. 3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler • Likeverd • Demokratiske ferdigheter • Sosial kompetanse • Kulturell kompetanse

18. Prosesskvalitet – noen eksempler • Læringsplakaten – noen eksempler • Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter • Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

19. Prosesskvalitet fortsetter • Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse • Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

20. Prosesskvalitet fortsetter • Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter • Skolen som lærende organisasjon • En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge).

21. Lærerprofesjonalitet – et sentralt perspektiv Resultatkvalitet • Fagkompetanse, 2. En lærende elev 3. Basisverdier og inklusive grunn- basiskompetanser leggende ferdigheter Prosesskvalitet 1. Læringsplakaten 2. Skolen som en lærende organinisasjon

22. DIFFERENSIERINGENS SJU GRUNNLEGGENDE KATEGORIER • Perspektivet hos E L. Dale er at hver enkelt skole samtidig skal arbeide med alle de syv kategoriene, og at særlig rektor tar ansvar for å utvikle innbyrdes relasjoner mellom dem • Elevenes læreforutsetninger og evner • Individuelle forutsetninger Eks faglig kartlegging, studieteknikk, elevsamtaler • Systemiske forutsetninger – Eks, Vertikalt, forskjellige lærere Skolestartprogrammer, eks. faglig, sosial, fadderordning

23. Læreplanmål og arbeidsplaner • Elevenes egne læreplanmål og læreplaner • Nivå og tempo • Oppgavenivået og tidsaspektet er viktige innholdsdimensjoner i de arbeidsplaner som utvikles • Elevenes involvering i sammenhengen mellom mål, plan oppgavenivå og tid

24. Organisering av skoledagen • Struktur-, prosess- og resultatkvalitet • Periodisering, tema- og prosjektorganisert opplæring, studieøkter

25. Rom 1 -Stor gruppe (klasse) • Mål • Eleven skal oppleve fellesskap • Eleven skal oppleve tilhørighet til gruppen • Alle skal ha like muligheter • ????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter???

26. Rom 2 - Heterogene grupper • Mål • Eleven skal oppleve respekt og toleranse • Eleven skal videreutvikle samhandlings-kompetansen • Utnytte ulike kunnskaper og erfaringer • ?????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

27. Rom 3 - Homogene grupper • Mål • Videreutvikle samhandlingskompetansen • Utnytte likhetene, erfaringer, kunnskaper med mer. • ????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

28. Rom 4 – Undervisning, forklaringer, presentasjon av nytt stoff • Mål • Eleven opplever å møte nye utfordringer tilpasset egne forutsetninger • ??????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

29. Rom 5 – studie-/arbeidsøkter • Mål • Kunne ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger, ……………. • Kunne tilpasse læringssituasjoner til den enkelte • ????????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

30. Rom 6 - Elever som lærer av hverandre • Mål • Kunne bruke elevenes ulike erfaringer, ferdigheter, kunnskaper med mer. • Oppvurdere elevenes kompetanse • ?????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

31. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder • Sammenheng mellom arbeidsmåter og arbeidsoppgaver • Oppgaver hvor elevene er avhengige av hverandre for å løse oppgaven _ samarbeidslæring • Eks; mappemetodikk (digitale) Entreprenørskap, problembasert læring, ulike former for bruk av IKT, Drama som arbeidsmetode, storyline

32. De arbeidsmåtene lærere tar i bruk må ha en klar sammenheng med kompetansemålene som er beskrevet i læreplanene. • Se sammenhenger mellom planlegging, produksjon og vurdering

33. Læringsarena og læremidler

34. Vurdering • Egenvurdering, prosessvurdering og vurdering av læringsutbytte • Vurdering og elevenes læring • Vurdering – identitet som lærende • Den kommunikasjon elevvurdering tilhører, krever høy grad av kompetanse fra lærerens side

35. Fire strukturelle dimensjoner i relasjonen mellom læring og vurderingssystemer • Læringsmotivasjonen. To prinsipper. Elevvurdering – opplevelse av suksess i emnet. Elevvurdering – utvikle følelse av dyktighet som lærende • Hva som skal læres. Skille det viktige fra det mindre vesentlige. Belyse og fremme elevens evne til å beskrive, fortolke og analysere egne prestasjoner

36. Læringsdyktigheten, hvordan en skal lære. Metakognitive ferdigheter, forstå seg selv som lærende, vurdere sin egen læringsstrategi • Bedømme effektiviteten av læringen

37. Utfordringer for lærere • Fra formidler til lærer • Praksisendring • Tid – ny læreplan nye utfordringer • Fra kunnskap til kompetanse

38. Utfordringer for skoleledere • Etablerte virkelighetsforståelser for hva skole er både hos ledere, lærere, elever og foresatte • Kunne begrunne sammenhengen mellom valg av praksiser og ønsket læringsutbytte • Dokumentasjon av det helhetlige læringsutbytte • Fra kunnskap til kompetanse

39. Litteratur • Nou 2002:10 Førsteklasses fra første klasse • Nou 2003:16 I første rekke • St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring • St.meld.nr.16 (2006 2007) ……og ingen sto igjen • Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa • Bjørnsrud, Monsen, Øverland(red.): Utdanning for utvikling av skolen (2006) • Bjørnsrud, H: Rom for aksjonslæring (2005) • Dale, Wærness,: Vurdering og læring i en elevaktiv skole (2006) • Elstad og Turmo (red.): Læringsstrategier (2006) • Møller og Sundli (red.): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt (2007)