450 likes | 569 Views
Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole. Uteskole har fått stor utbredelse i norsk skole de siste årene. Foregår ved de fleste skoler i Norge. Mest på småskoletrinnet. Bygger på den norsk læreplanen av 1997 (L97) Stor variasjon i praksis.
E N D
Uteskole har fått stor utbredelse i norsk skole de siste årene • Foregår ved de fleste skoler i Norge. Mest på småskoletrinnet. • Bygger på den norsk læreplanen av 1997 (L97) • Stor variasjon i praksis. • Drives fram av ildsjelene i skolen, og deres kompetanse og interesser. • Vi vet ikke hvorfor uteskole har fått så stor utbredelse i skolen • Vi vet ikke hvordan uteskole faktisk gjennomføres • Lutvann-undersøkelsen tar sikte på å gi et slikt bidrag.
L97 og uteskole: • «Opplæringa må leggje vekt på å styrke kunnskapen om og tilknytinga elevane har til lokalsamfunnet, naturen der, næringar, tradisjonar og levesett» (s. 58) • «I opplæringa må lokalsamfunnet nyttast på ein aktiv måte. Elevane må bli fortrulege med den lokale naturen og miljøforholda ..» (s. 61) • Aktivitet, utfoldelse og opplevelse er viktige prinsipperi L97
Hva er uteskole? • ”Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. Uteskole innebærer dermed regelmessig aktivitet utenfor klasserommet. • Arbeidsmåten gir elevene anledning til å ta alle sansene i bruk slik at de får personlige og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Arbeidsmåten gir rom for faglige aktiviteter, spontan utfoldelse og lek, nysgjerrig søken, fantasi, opplevelse og sosialt samvær. • Uteskole handler om å aktivisere alle skolefagene i en integrert undervisning hvor ute- og inneaktiviteter har nær sammenheng, idet elevene lærer om virkeligheten i virkeligheten; dvs. om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet og om nærmiljøet i nærmiljøet.”
Ute- og inneaktiviteter henger sammen • Elevene oppsøker kunnskapskildene i nærmiljøet. De går til skogen for å lære om skog og de går til mauren for å lære om maur. • Elevene oppsøker kunstgalleri, møbelfabrikk og vannkraftverk for å lære om og få inspirasjon til å arbeide videre med kunst, næringsliv og energispørsmål. • Alle fag involveres i læreprosessen.
Uteskole - et møte mellom ulike dannelsesidealer • En logosentrisk kunnskapstradisjon • Det skrevne ord som vei til kunnskap • ”Episteme” (=kunnskap av teoretisk art) • En praktisk kunnskapstradisjon • Læring kan skje uten formell verbal undervisning • Kunnskap i handling - taus kunnskap • ”Phronesis” (=kunnskap av praktisk art)
Uteskole - et møte mellom ulike dannelsesidealer • ”Formidling som vei til kunnskap og læring er noe av det mest problematiske ved nåværende tenkning om utdanning. Så lenge vi bygger på en slik tankegang, vil vi plassere læreren i fokus, mens elevene blir brikker i ”et didaktisk teater”. (Befring 1997, s. 194).
Praktisk/ kontekst Illustrasjon av pedagogiske endringsbehov. De stipla linjene uttrykker et harmonisk opplegg. Abstrakt/ teoretisk Fag- sentrering Prosjekt-/tema-orientering
Lutvann-undersøkelsen: en case-studie av uteskolens didaktikk • Lutvann skole i Oslo • 300 elever fra 1. – 7. klasse • 200 minoritetsspråklige elever • Uteskole som arbeidsmåte på alle trinn siden høsten 1995 • En dag i uken gjennom hele året er elevene ute i nærmiljøet og bruker naturen og byen som læringsmiljø
Hovedmål: • Å gi en helhetlig og kvalitativ beskrivelse av uteskolens didaktikk basert på erfaringene ved Lutvann skole. • Å kartlegge den didaktisk praksis som har utviklet seg på Lutvann skole etter syv år med uteskole • Sammen med teorier om undervisning og læring gir dette grunnlag for å utvikle en didaktisk teori for uteskole.
Problemstillinger: • Uteskolens begrunnelser og formål (Hvorfor?)Hvilkesamfunnsmessige og dannelsesmessige begrunnelser gir lærerne for uteskole? • Uteskolens læringsmiljøer (Hvor?)Hvilke læringsmiljøer i nærmiljø og lokalsamfunn bruker Lutvann skole i uteskolen? Hvilke møter får elevene på denne måten med natur, mennesker, kultur, tradisjoner og institusjoner?
Problemstillinger: • Uteskolens innhold (Hva?) Hvilket innhold har uteskolen på Lutvann skole? Hvilke fag og emner i fagene aktiviseres ute, og hvordan ivaretas elevenes personlige og individuelle utvikling gjennom uteskole? • Uteskolens metoder, tilrettelegging, organisering (Hvordan?)Hvordan planlegges, organiseres og gjennomføres læringsaktivitetene? Hvilke undervisningsformer og -metoder benytter lærerne seg av ute og hvordan følges dette opp inne? Hva gjør lærerne og hva gjør elevene?
Delrapport 1: Kartlegging av Lutvann-lærernes erfaringer med uteskole Belyser didaktikkens hvorfor-spørsmål
3 perspektiver: • Elevperspektivet • Lærerperspektivet • Organisasjonsperspektivet
Elevperspektivet • Uteskole stimulerer barnas kognitive utvikling • Uteskole stimulerer barnas språkutvikling: - muntlige språk - skriftlige språk • Uteskole stimulerer barnas fysiske og motoriske utvikling • Uteskole stimulerer barnas sosiale utvikling
Elevperspektivet • Uteskole bedrer klassemiljøet • Uteskole utvikler barnas praktiske og manuelle ferdigheter • Uteskole gir barna del i grunnleggende menneskelige verdier • Uteskole fremmer de to-språklige barnas læring og utvikling • Uteskole stimulerer barnas helhetlige utvikling
Lærerperspektivet • Uteskole øker lærernes trivsel • Uteskole bedrer relasjonene til elevene • ”den store forsoningsdagen” - en dag for å fornye og gjenopprette forholdet til elever lærerne har vært strenge med inne • Uteskole fremmer tilpasset opplæring • Uteskole er en didaktisk utfordring
Lærerperspektivet • Lærernes motivasjon for uteskole bygger på flere forhold: • barndomsopplevelser • ønsket om didaktisk fornyelse i skolen • interesse for friluftsliv • veiledning/inspirasjon fra kolleger • egne erfaringer fra Lutvann med at uteskole fungerer i praksis
Organisasjonsperspektivet • Uteskole er viktig del av skolekulturen på Lutvann • Uteskole skal praktiseres på alle trinn – en dag i uken
Organiseringen av uteskolen - fordeling av utedagene • Mandag: Vanligvis ingen klasser • Tirsdag: 2A, 2B, 3A, 3B, 6A, 6B • Onsdag: 4A, 4B, 5A, 5B • Torsdag: 1A, 1B, 7A, 7B • Fredag: Vanligvis ingen klasser
OrganisasjonsperspektivetForholdene er lagt til rette for uteskole • To-lærersystem • Kollegaveiledning • Bruk av ressurser på uteskole • Bruk av planleggingstid • Kurs • Utstyr • 4 leirplasser i skogen • En uteskolekoordinator som leder arbeidet - en ildsjel
Delrapport 1 gir svar på didaktikkens hvorfor-spørsmål • Det er bred enighet om at uteskole er envelegnet og aktuell arbeidsmåte i dagensog framtidas skole for både elever og lærere • Lærerne mener arbeidsmåten stimulerer elevenes helhetlige utvikling, gjør dem bedre kjent med elevene, gjør det lettere å drivetilpasset opplæring og gjør lærerjobben merspennende
Delrapport 2 Mål: Å kartlegge og beskrive hva man gjør i uteskolen på Lutvann skole
Delrapport 2 • Problemstillinger: • Hvilke læringsmiljøer benyttes? • Hvilket innhold har uteskole? • Hvilke metoder benytter lærerne i undervisningen?
Uteskolens læringsmiljøer (=Hvor) • Fast leirplass i skogen • Natur og samfunn i nærmiljøet og Oslo
Lutvann skole bruker flere læringsmiljøer: Oslo Nærmiljø Leirplass Skolen
Læring som samspill mellom personer og ulike universer Kommunikasjon Det sosiale univers: Familie, lærer, medelever, venner, andre mennesker. Det lærende mennesket Sosiale relasjoner Aktivitet Lesing Utforsking Skriving Fysisk arbeid Kulturelt arbeid Det fysiske univers: Klasserom, hus, natur, veier, gjenstander osv. Det symbolske univers: Ord, språk, bøker, billed- media, lydmedia osv.
”Reisen” som metafor Uteskole som en dannelsesreise
Uteskole som en dannelsesreise • Lutvann-elevene har gjennom 7 år gjennomført en 9 måneder lang reise i tid og rom • De har beveget seg på bena langt over 100 mil • Det har ikke bare vært en ytre reise, men også en indre reise - en dannelses-reise Oslo - Trondheim og tilbake igjen
Uteskolens innhold (= Hva) • Individrelatert innhold: • Sosial samhandling • Kommunikasjon og språkbruk • Fysisk og motorisk stimulering • Verdier (fellesskapsverdier, natur- og miljøbevissthet) • Praktiske ferdigheter
Matematikk Norsk Samfunnsfag Natur- og miljøfag Kunst og håndverk Musikk KRL Engelsk Heimkunnskap Kroppsøving Uteskolens innhold (= Hva)Skolefagenes plass og rolle i uteskole:
Uteskolens innhold (= Hva) Tema som utgangspunkt: • Undervisningen ved Lutvann skole tar utgangspunkt i en tema-plan for året. • Når lærerne planlegger uteskole stiller de følgende spørsmål: • ”Hvordan kan vi konkretisere og levendegjøre temaet vårt i uteskole?” • På dette grunnlag planlegges uteaktivitetene. • Fagene trekkes inn etter behov.
Uteskole er skole • Lærerne mener uteskole ikke er en uforpliktende turdag • Elevene skal lære og utvikle seg som hele mennesker • Aktivitetene bygger på læreplanen og de muligheter uterommet gir • Forarbeid – Aktivitet ute - Bearbeiding
Uteskolens metoder (= Hvordan?) • Et allmenndidaktisk fokus • Fagdidaktiske innfallsvinkler blir i mindre grad berørt i studien
Uteskolens metoder (= Hvordan?) Undervisningsformer • forskjellige måter å organisere undervisningen på sosialt • Undervisningsmåter • den metodiske gjennomføringen av undervisningen
Uteskolens metoder (= Hvordan?) • Allmenne metoder vs. fagspesifikke metoder? • Studien har fokus på allmenne metoder.
Uteskolens metoder (= Hvordan?) • Undervisningsformer i uteskole: • Klasseundervisning • Individuelt arbeid • Gruppearbeid
Uteskolens metoder (= Hvordan?) • Undervisningsmåter i uteskole: • Meddelende undervisning • Dialogisk undervisning • Drama • Lek • Samarbeidsoppgaver • Problembasert læring (PBL) og prosjektarbeid • Storyline • Opplevelsesbasert undervisning
Vanlig dagsprogram for dagene på leirplassen • Oppstart inne - forberedelse av dagen: • Mentalt Faglig Praktisk Organisatorisk • Samling ute • Transportetappen: Turen ut • 1. etappe • 2. etappe • 3. etappe
Vanlig dagsprogram for dagene på leirplassen (forts.:) • Ankomst og samling på leirplassen • Aktiviteter • Matpause • Skriveøkt • Aktiviteter og frilek • Samling • Transportetappe: Turen tilbake • Avslutning: • Samling i klasserom - oppsummering
Dagsprogram for dagen på fast leirplass Turen ut Klasserom Leirområdet Turen tilbake
Samspillet mellom lærer og elev • Samling og aktivitet som en regelmessig puls gjennom dagen: • Samling (før aktivitet) • Aktivitet • Samling (etter aktivitet) • Aktivitet • osv.
Uteskole som ”øyeblikkets pedagogikk” • Lærerens evne til hele tiden å justere planen i møte med det uforutsette som en må forholde seg til i uteskole • Vekslingen mellom samling og aktivitet gir læreren muligheter for å justere opplegget
Uteskole er skole • Konklusjon:Lærerne mener uteskole er en helhetlig pedagogisk tilnærming som gjør det mulig å nå læreplanens samlede mål og intensjoner – og utvikle hele mennesket
Lutvann-undersøkelsen • Sluttrapport foreligger h-2004 • En didaktisk teori for uteskole som en plattform for lærere som vil praktisere uteskole