270 likes | 487 Views
Einar Aadland. Ledelsesmodeller i den lokale menighet. Ledelsesmodeller. Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget « Den skandinaviske ledelsesmodellen » = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder
E N D
Einar Aadland Ledelsesmodelleri den lokalemenighet
Ledelse i menighet Ledelsesmodeller • Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget • «Den skandinaviske ledelsesmodellen» = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder • Men i Den Norske Kirke en langvarig debatt om «modeller», først og fremst om strukturen rundt ledelse i menigheten. Er i praksis en organisasjonsmodell-debatt.
Ledelse i menighet Kjernen i problemstillingen • Først og fremst en spørsmål om organisasjons-struktur: Hva innebærer sokneprestens lederrolle ? pastoral leder, åndelig leder – hva betyr dette i praksis? Forholdet til daglig leder – underordnet, sideordnet, overordnet? Hvor skal arbeidsgiveransvaret ligge?
Ledelse i menighet Ledelse, styring • H. Askeland: • Ledelse: Identitetsbygging, verdibevisstgjøring • Styring: Ressursfordeling, ansvarsdelegering • Mobilisering: Kommunikasjon og relasjon • Handling: Iverksette, delta, følge opp T. Sørhaug: Ledelse er grenseregulering mellom innenfor og utenfor. Morgan & Smirchich: Å forvalte meningsdannende prosesser i organisasjonen Arnulf: Å skape oppslutning om mål
Ledelse i menighet LIM-prosjektet 1994 Ledelse i menighet: • 5 menigheter i 5 ulike bispedømmer • Aksjonsforskning over 2 år • Konklusjon: Menigheter og lokalkulturelle kontekster er svært forskjellige, slik at én ledelsesmodell blir fåfengt.
Ledelse i menighet Lokal ledelse? • Du spør om hva som er mitt største problem som sogneprest? For å være ærlig, så heter mitt problem Ole Nilsen, han er res. Kap., og han sitter der. • Det er for mye kristelig snillisme hos oss. Her er spenninger, men ingen tør begyne. Jeg tok av 12 kg. I en tidligere konflikt, og il ikke være den som graver opp nye vanskeligheter. • Hos oss finnes det en norm som heter «Jeg kommer hvis det ikke dukker opp noe annet». Folk tar ikke innkallinger alvorlig, og det lir umulig å planlegge noe som helst. Det dukker stadig opp et skirenn, vakkert turvær eller elgjakt som går foran menighetsarbeiedet • Ledelse i min menighet er ikke noe problem. Som sogneprest representerer jeg Kirken over alt der jeg er – om jeg så svømmer i det offentlige badet så er Kirken til stede også der.
Ledelse i menighet Hva skal ledes – hva er menigheten? • Organisasjon? – medlemmer, produksjon, målsetting • Institusjon? - medarbeidere • Guds Folk? - borgere • Frivillig virksomhet? – ulønnede, engasjerte • Kristi legeme? – hender, føtter, ulike funksjoner • Ekklesia/Trossamfunn? – «i tro, i verden, i fellesskap, i bevegelse», «samfunnet av de hellige» (CA7), alle døpte • Tjenestetilbyder? - velferdsleverandør • Lokalt gudstjenestefellesskap? – samling om ord og sakrament
Ledelse i menighet Ledelse – mot hva? • Organisasjoner ledes mot visjoner og mål. • Defineres som «felles innsats mot felles mål» • Har til vanlig produksjon av noe som mål • Weick: Heller «Organizing» enn «organization» • Prosess framfor statisk struktur • Menighetens mål avgjør ledelsesspørsmålet
Ledelse i menighet Hva er målet? • Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe • Visjon: Troens brann rundt land og strand • - Når gikk det av moten å snakke om at «av nåde er du frelst»? Økt oppslutning om gudstjenesten? Utføre de kirkelige handlingene? Kirkevekst? Være et sted for troende og søkende?
Ledelse i menighet Hvem er toppsjefen? • Avhengig av overordnet mål. Leder er den helhetsansvarlige for: • Pastoral ledelse - (ledelse v. forkynnelse, sjelesorg, veiledning) • Økonomisk ledelse - økonomisjef • Administrativ ledelse - administrasjonssjef • Personalledelse – personalsjef
Ledelse i menighet Todelt, enhetlig ledelse • Kan fungere bra • Har vært gjennomført i avdelingsledelse i sykehus (lege + sykepleier). Der ble det likevel skeivfordeling i praktisk utøvelse – «mor og far» • I universitet og høgskoler: Dekan (faglig) og direktør (administrativ) • Krever samarbeidsvilje, koordineringsevne. Sårbar for «dårlig kjemi»
Ledelse i menighet Struktur, kultur og kontekst
Ledelse i menighet Fokus i kirkelige dokumenter? • Kirken er overfokusert på struktur (jf. alle utredninger og betenkninger vedr. ledelsesstruktur). Mindre oppmerksom på kultur og kontekst • Struktur: 90% • Kultur: 5% • Kontekst: 5%
Ledelse i menighet Kultur • Mønster av verdier og normer som manifesterer seg i kulturuttrykk. • Arkitektur (Innredning, utsmykking) • Språk (kanaans, fagspråk, maktspråk, humor) • Strukturer (møter, sosialt mønster, status, subkult.) • Rutiner, tradisjoner (fortellinger, konfliktmønster) • Roller (ytre og indre forventninger) Kulturtema: Det man snakker om, er opptatt av
Ledelse i menighet Kontekst • Endring og tilpassing nødvendig • Samfunnet endrer seg: • Flerkultur • Sekularisering • Pluralisme • NPM – regel- og kontrollsamfunnet Jf. Peters & Waterman: «In searchofexellence» 1981 HSH-rapporten 2006
To veier til god lederpraksis:Vei nr. 1: regler, retningslinjer • 1. Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir hva som er normalt og hva som er galt • Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik • Eksempel: • Trafikkregler hindrer ulykker. • Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet • Sosiale regler for takt og tone gir trygghet
Vei nr. 2: Godt skjønn • 2. Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap • Gir økt trygghet i de unike situasjonene • Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden ”etter boka” • Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger • Styrker lederes troverdighet (autentisitet)
Det rette, det gale, og det gode . Galt Rett Det Gode Grenselinje
Ledelse i menighet Filosofi – teori – verktøy • Ledelse kan behandles på flere nivå • Ledelsesfilosofi: a) «Philosophyofleadership». Handler om vitenskapsteoretisk posisjon, virkelighetsoppfatning, verdensbilde b) (My) «Leadershipphilosophy» (personlig stil). Mitt motto, slagord, fokus • Ledelsesteori: Målstyring, selvledelse, regelstyring, verdibasert ledelse,, • Lederverktøy/Ledelsesmodeller: Tiltak, modeller: SWOT, SMART-plan, medarbeidersamtale, strategiplan, ISO 9000, BalancedScorecard, TQM
Ledelse i menighet Modeller • Soknemodell • Arbeidsgiver-, økonomi- og tilsettingsansvar i soknet. I Sverige er Kyrkohärden leder. Ressurskrevende • Prostimodell • De ulike ansvar legges til Fellesråd, evt. prostiråd. Mellomløsning • Sokne- og bispedømmemodell • Arb.g. på bispedømmenivå, soknet juridisk enhet • «Robuste ordninger som ikke står og faller med god personkjemi» (PFs betenkning)
Ledelse i menighet Stjerne, hjerne, joker • «Enhver organisasjon trenger en Stjerne, en hjerne og en joker» (Arild Odden, leder av Black Metal-bandet Satyricon) • Vokalisten samler oppmerksomhet, organisatoren får samarbeid og avtaler på plass, humoristen løser opp når det blir tight • Jf. Erik Johnsen: Enhver organisasjon trenger tre lederfunksjoner: Strategen, administratoren, menneskekjenneren. • Målformulerende, problemløsende, språkskapende • Soknepresten = vokalisten • Daglig leder = hjernen • Diakonen = jokeren
Ledelse i menighet Tendenser • Menigheter søker i sterkere grad egenart og selvstendighet (f.o.fr. urbant fenomen) • Tidligere: Kirkevekst-menighet, høykirkelig profil, etc., men først og fremst nasjonal enhet i gudstjenesten • Nå: Kulturkirke, «åpen kirke», konsertkirke Fellestrekk med offentlig sektor: styrking av lokal identitet, spesialisering, konkurranse om studenter, pasienter, brukere • Geografiske menighetsgrenser erstattes av særpreg, strategisk nisje, omdømme
Ledelse i menighet Tendenser II • Større fokus på aktiviteter, på «markedsføring», på særskilte tilbud. • Utvikling av egen organisasjonsidentitet – autonomi – særegen profil • Styrker menigheten som kirkelig grunnenhet • Krever tydeligere ledelseskompetanse
Ledelse i menighet Lederkompetanse • Presters lederkompetanse: • MFs studieplan (1970): «Bli i stand til å identifisere kjetteri på høyre og venstre side» • Luther som ideal: «Her står jeg (alene) og kan ikke annet» (dårlig samarbeidsinnstilling?) Lokalmenigheters ledere må kunne noe om ledelse! Verdibasert ledelse er midt i blinken for menighetsledelse
Overordnet mål for verdibasert ledelse • Å styrke etisk sensitivitet i organisasjonen • Gi medarbeidere selvstendighet og ansvar, utvikle klokskap og dømmekraft • Øke troverdigheten og bedre omdømmet • Forfølge virksomhetskritiske verdier – organisasjonens ”telos” (endegyldige mål)
Ledelse i menighet Organisasjonskultur • Organisasjonskultur kan defineres som: Mønster av åpne og skjulte verdier, som manifesterer seg i kulturuttrykk. Kulturmønsteret plasserer seg langs to skalaer: Homogenitet ________________________ Mangfold Stabilitet ________________________ Endring