Kurs i Lokale forhandlinger

1. Kurs i Lokale forhandlinger

2. Innhold • Tema: Lokale forhandlinger om lønn • Innledningsvis om generelle • arbeidsrettslige prinsipper • Sentrale begreper

3. Generell Arbeidsrett • Hvilke regelverk gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker • Lover • Tariffavtaler (overenskomster) • Lokale særavtaler • Arbeidsreglement • Individuelle arbeidsavtaler

4. Lov Hovedavtale Overenskomster Særavtale Særavtale Særavtale (Lokale avtaler) Individuelle ansettelses avtaler Individuelle ansettelses avtaler Individuelle ansettelses avtaler Individuelle ansettelses avtaler

5. Arbeidsgivers styringsrett • Def: • Retten til å tilsette og si opp arbeidstakere, og retten til å organisere, lede og fordele arbeidet. • Styringsretten begrenses av lover og avtaler. • I dagens samfunn: • Mer treffende betegnelse: • Arbeidsgivers styringsansvar

6. Styringsretten gjelder når ikke annet er bestemt. Styringsretten begrenses av: Lover Avtaler Individuelle arbeidsavtaler - Arbeidsmiljøloven - Ferieloven - Folketrygdloven - Likestillingsloven - Arbeidstvistloven m-fl Tariffavtaler Hovedavtalen Overenskomster: - Verkstedsoverenskomsten - Standardoverenskosten - Overenskomst for tekniske - - funksjonærer - Lederavtalen - Funksjonæravrtalen m.fl Lokale særavtaler Arbeidsgivers styringsrett

7. Arbeidstakers resignasjonsplikt • Tvister/uenighet skal løses v/organisasjonenes hjelp eller ved domstolene. • Betyr: Arbeidsgivers syn skal legges til grunn inntil avgjørelse foreligger. • Arbeidstakere kan ikke ”ta seg til rette”

8. § 2-1 Organisasjonsretten • Et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn • Respekt for retten til valgfrihet m.h.t å være organisert el. uorganisert

9. § 2-2 Fredsplikt • Tvister om forståelse av tariffavtaler skal ikke løses ved arbeidskamp el. noen form for aksjoner (erstatningsansvar) • § 2-3 Forhandlinger • Tvister skal søkes løst ved forhandlinger mellom de lokale parter, evt. med organisasjonens bistand.

10. Arbeidskamp • Streik/Lock-out • Ved tariffrevisjoner • Når forhandling og megling er resultatløs

11. For øvrig: • Fredsplikt • Hovedavtalen §2-2 • Tvister skal ikke løses ved noen form for kampmidler

12. Sentrale begreper • Forhandle • Inngå bindende avtale • Drøfte • Dialog • Styringsretten gjelder • (Begrepene brukes ofte om hverandre) • Protokoll • Avtale

13. Hva skal forhandles lokalt • Hva skal drøftes lokalt • Hva kan bestemmes • (arbeidsgivers styringsrett)

14. Lokale særavtaler • Hovedavtalen kap. IV • Regler om oppsigelse av særavtaler mm • Hva bør det inngås særavtaler om lokalt • Særavtaler contra administrative • bestemmelser

15. Nærmere om sentrale forhandlinger • Lokale forhandlinger skjer med hjemmel • i overenskomster • Mange ulike overenskomster

16. Tariffoppgjør 2 • Hovedoppgjør hvert annet år • Forbundsvise oppgjør - hver overenskomst revideres for seg • Sentrale oppgjør – LO og NHO forhandler • Mellomoppgjør – LO og NHO forhandler • Frontfaget i 2010: Verkstedsindustrien, • TEKO, Kartonasje, Teknologi- og data • og Nexansovernskomsten og med • reiseliv og byggfag tett på.

17. Innledning – sentrale forhandlinger • Overenskomstene sies opp til utløp • 31.03, 30.04 osv • Forhandlingsutvalg nedsettes • Forhandlinger innledes • Krav og motkrav utveksles • Enighet – protokoll - uravstemning

18. Uenighet - mekling • Plassoppsigelse (HA § 3-1) – fare for konflikt • Arbeidstvistloven – plassoppsiglese utløser • mekling • Forbud mot arbeidsstans • Bedriften må vurdere: • Permittering • Evt. varsel til kunder

19. Mekling • Mekling i totalt 14 dager • Begjæring om avslutning av mekling • (Atvl § 36) • Endelig plassfratredelse • (HA § 3-1 nr 2 Atvl § 36) • Meklingsforslag – uravstemning • Konflikt og løsning?

20. Streik - beredskap • De streikende anses fratrådt • Må avklare hvem som kan arbeide? • Eier, ledere, uorganiserte • Bedriften plikter å drive videre hvis • mulig • Leverandører kan fortsette sitt arbeid • Dersom kunden ikke kan motta • varer/tjenester pga streik kan • bedriften permittere • I medias søkelys?

21. Lokale forhandlinger • Lokale forhandlinger kan starte når bedriftene har fått melding om at det sentrale oppgjøret er vedtatt.

22. Lokale forhandlinger • Vårens vakreste eventyr

23. Lokale lønnsforhandlinger • En gang hvert år • Grunnlaget i den enkelte overenskomst • Etter at det sentrale oppgjøret er • avsluttet • Mellom bedriften og fagforeningen • Lokal reguleringsdato

24. Hovedtemaer • Alltid • Ramme • En del overenskomster • Profil/fordeling

25. Lokale lønnsforhandlinger - ramme • Grunnlaget for forhandlinger skal være bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter • – de fire kriterier • Inn i avtalen ca 1990 • Endret fokus fra sentrale regler for fordeling til verdiskaping og virksomhetenes utfordringer.

26. De fire kriterier • Bedriftens lønnsevne – de fire kriterier • økonomi • produktivitet • konkurranseevne • fremtidsutsikter • Utfordringen: • Beskrive de fire kriterier på en forståelig og troverdig måte • Felles virkelighetsforståelse

27. De fire kriterier • Grunnlaget for tilbud • ….Men også grunnlaget for krav!!!

28. Økonomi • Hvilke ”størrelser” beskriver denne bedriftens økonomiske situasjon? • Regnskapsposter • Krav fra eiere • Konserproblematikk (avtaler tar utgangspunkt i den enkelte virksomhet) • Risikoen ved å investere • Annet? • MAO: Hvilke poster bør med og hvorfor?

29. Produktivitet • Mengde og kvalitet på det som produseres, sett i forhold til forbruket av innsatsfaktorer (arbeidskraft, råvarer/energi og kapital) • Omsetning/resultat per årsverk • Lønnskostnad per produsert enhet/levert tjeneste • Punktlighet for leveranser • Utnyttelsesgrad (utnyttelse av maskiner, utstyr og arbeidskraft) • Sykefravær, eventuelt bruk av vikarer

30. Produktivitet • I går: Løpe fort? • I dag: Løpe smart? • Oppfylle kundens behov… • Transporteksempel: • Drivstofforbruk • Vedlikeholdsutgifter • Produktivitet for grupper vs bedriften

31. Konkurranseevne • Bedriftens evne til å konkurrere med produkter/tjenester i sitt marked. • Kostnadseffektivitet • Tilgang til arbeidskraft/kompetanse (nå/fremover) • Medarbeidertilfredshet/lojalitet • Driftssikkerhet/punktlighet • Evne til omstilling/fornyelse • Goodwill hos oppdragsgiver og kunder

32. Konkurranseevne • Hva betyr lønnskostnadene for bedriftens konkurranseevne? • Transporteksempler: • Standard/vedlikehold av kjøretøyer • ”Markedsandel” i forhold til andre transportalternativer • Evne til å hevde seg i anbudskonkurranser

33. Fremtidsutsikter • Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i fremtidsperspektiv • Eventuelle vesentlige forhold som ikke er berørt ”tidligere” • Budsjett • EU/EØS, regelver • Fleksibilitet/omstillingsevne (holdning til endring) • Tilgang til kompetent arbeidskraft • Nasjonalt og internasjonalt

34. Andre forhold (funksjonæravtalene) • Bedriftsmessige/geografiske: • Statistikk (lønnsnivå) vs • Hvilket arbeidsmarked konkurrerer bedriften i • For ulike medarbeidere? • Bransje: • Statistikk (lønnsnivå) vs • Hvordan ligger vår bedrift an sammenlignet med bransjetall?

35. Bruk av statistikk • Statistikk • En del av bakgrunnsinformasjonen • Men hva inneholder den? • Stillingsendringer? • Tillegg for dyktighet? • Ingen kobling mellom lokale avtaler og statistikk!!! • Ingen ønsker å ligge under snittet…

36. Forhandlingsresultatet • Er x % i fjor lik x % i år? • Et femte kriterium?

37. Lokale forhandlinger - profil • Noen overenskomster: • Partene skal forhandle/søke å komme frem til enighet om de prinsipper og retningslinjer som legges til grunn for fordeling av tilleggene… • Skal vi gjøre noe annet enn å fordele alt ”likt”?

38. Tvister • Krav om reelle forhandlinger • Brudd kan bringes inn som tvist mellom organisasjonene men • Bedriften avgjør normalt nivået – ingen lokal streikerett på lønn • Unntak VO+ • Bedriften gjennomfører oppgjøret til tross for tvist

39. Reelle forhandlinger • Når har det vært ført reelle forhandlinger?

40. Ramme - fordeling • De fire kriterier er grunnlag for rammen • Men – hvordan skal den fordeles…

41. Hvordan skal lønnstilleggene fordeles? • Lønnsdifferensiering skal tilstrebes foretatt så rettferdig som mulig og fortrinnsvis knyttet til en prosess med systematisk • Stillings- • Dyktighetsvurdering. • Det skal tas hensyn til den enkeltes • Arbeids- og ansvarsområde, kompetansekrav • måte å utføre arbeidet på

42. Stillingsvurdering • …arbeids- og ansvarsområde • Stillingens kompleksitet (relativ tyngde) • Kompetanse, selvstendighet, ansvar… • Fra instruks til formål, hovedoppgaver og kritiske egenskaper for stillingsinnehaver

43. Person-/dyktighetsvurdering • Dyktighet… • Ansiennitet? • Kompetanse? • Formell og real • Resultatoppnåelse? • Adferd?

44. Belønning av individuelle forhold • Objektivt grunnlag • Fagbrev? • Fleksibilitet • Lastebil og buss? (Kunne det, gjøre det…) • Mekaniker og sjåfør? • Opplæringsansvar for andre? • Skjønnsmessig vurdering • Serviceinnstilling • Samarbeidsevne

45. Lokal lønnspolitikk • De fleste overenskomstene gir vide rammer for å håndtere lønnsspørsmål • Lokal lønnspolitikk • Lokal systematikk for å oppfylle lønnspolitikk • Mulighet til å skape sammenhenger mellom lønnssystemet og andre systemer/prioriteringer i virksomheten

46. Individuell lønnsfastsettelse • Suksesskriterier: • Systematikk (verktøy) • Kriterier for vurdering/fordeling • Medarbeidersamtaler • Ledelse • Og gjerne en god ramme…

47. Lederjobben: • Hvordan opplever (mellom)ledere å vurdere sine medarbeidere? • Hvilke konsekvenser får dårlig håndverk for lederen?

48. Hjelpemidler • www.nho.no publikasjoner lønn • Utvikling av et lønnssystem – en prosessbeskrivelse • Lønnsfastsettelse for funksjonærer • Medarbeidersamtaler og dyktighetsvurdering • Kvalifikasjonslønn

49. Hva er forhandlinger • En resultatorientert prosess • To eller flere parter • møtes med ulike standpunkter • arbeider for å finne løsninger • Kan det ligge noe (viktig) bak standpunktene?

50. Forhandlinger og styringsrett • Forhandlinger • Drøftelser • Reelle lønnsdrøftelser – lønnsforhandlinger? • Hva skiller lønnsforhandlinger fra andre forhandlinger? • Hvorfor brukes begrepet forhandlinger?