Forelesninger for JUR5801 - Selskapsrett 5 avdeling, vår 2011 Professor Mads Andenæs

1. Forelesninger for JUR5801 - Selskapsrett5 avdeling, vår 2011Professor Mads Andenæs

2. Status så langt • Pensumlitteratur, emne • Mer om prinsipper og underliggende hensyn • Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis • Men også ta tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og rettsområder som børs- og verdipapirretten. Også i min del av forelesingene finner dere dette tatt opp på en måte jeg håper er helt håndterlig. • Går ikke ofte ut over pensum-litteraturen og eventuelt bare for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

3. Alt er utlagt på http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUR5801/v11/ Skal hilse fra Beate Sjåfjell og si at Finanstilsynet også har meldt tilbake at de gjerne tar imot studiebesøk. Det ligger an til å bli et to-tre timers opplegg, med informasjon om prospektkontroll, regnskapstilsyn, tilsyn med markedsatferd og med verdipapirinstitusjoner. Vi venter på bekreftelse på dato, og sier fra til dere så snart vi har den og legger ut informasjon på emnesiden.

4. Tema for mine to dobbelt-forelesinger Mandag 28.03.11, 14:15-16:00 Auditorium 5, DA 12. Omsetning av aksjer; omsetningsbegrensninger inkludert forkjøpsrett; utøvelse av stemmeretten (kap 15, 16, 17, 19) Onsdag 30.03.11, 14:15-16:00 Theologisk eks.sal, DA 13. Fusjon og fisjon (kap 42, 43)

5. 12. Omsetning av aksjer; omsetningsbegrensninger inkludert forkjøpsrett; utøvelse av stemmeretten MHA kap 15, 16, 17, 19

6. 12.0.1 INNLEDNING Fri bevegelse i EU-retten Etableringsfriheten, Art 49 og 55 Fri kapitalbevegelse, Art 63 Sekundærlovgivningen: direktivene EUDs praksis. Se særlig Golden Shares-dommene.

7. EØS-retten • Full anvendelse av bevegelsesfrihetene. • Merk hvordan omsetningsbegrensingene i norsk aksjelov ble styrket ved aksjelovene av 1997.

8. 12.0.2 Hva er en aksje? • A/asl §§ 3-1(2), 1-1, 1-2 Aksjonærfortegnelsen, asl § 4-5 – 4-11 og aasl § 4-4 – 4-10. • Aksjeeierbok • Aksjeeierregister • Forvalterregistrering • Læreboken s 149-153 er foreldet etter endringene ved lov 16.03.2007. Rettsvernsregler. Fortsatt bare for utenlandske eiere.

9. 12.1 Overgang av aksjer 12.1.1 Sml med adgangen til å overdra selskapsandel • Hovedregel: samtykke fra øvrige deltakerne, sel § 2-28. Unntak: i selskapsavtalen. Følger av rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne: • Erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter ved ”eierskifte” og ”trer inn i” overdragers forpliktelser. Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen. • Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer, § 2-30 annet ledd: Skillet mellom forpliktelser ved eierskifte (gamle forpliktelser) og som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser). Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke. Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra kreditor

10. 12.1.2 Aksjers frie omsettelighet og dens grenser Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. a/asl § 4-15 (1) Unntak: omsetningsbegrensninger i a/asl • Lovens regler om styresamtykke, a/asl § 4-15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, a/asl § 4-15 (3) Forskjellen mellom asl og aasl. • Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger • Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

11. 12.1.3 Erververens selskapsrettslige stilling • Erververs meldeplikt, jf a/asl § 4-12 • Innføring i verdipapirreg/aksjeeierboken, jf a/asl § 4-7 • Innføring i aksjeeierboken vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. a/asl.§ 4-2 • Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § 4-13, men sml sel. Bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

12. 12.1.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling • A/asl. § 4-2 annet ledd

13. 12.2 Samtykkekrav ved eierskifte • A/asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17: kan bestemmes i vedtektene. • Motsatte deklaratoriske hovedregel. • Samtykkekravet gjelder i utgangspunktet ved alle eierskifter • Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

14. 12.2 .1 Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen jf Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad” som diskuteres senere 12.2.2 Hva går kravet om ”saklig grunn”ut på? • Konkret saklighetsvurdering • Illustrasjon: Rt 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”

15. 12.3 Personklausuler • A/asl. § 4-18 • Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: Rt 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”) • Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

16. 12.4 Forkjøpsrett til aksjer • Deklaratorisk hovedregel i as: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd. • Motsatte deklaratoriske hovedregel i aas: adgang til å vedtektsfeste forkjøpsrett. • Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-23 • Formål med forkjøpsrett • Kontrollhensyn • Maktfordelingshensyn

17. 12.4.1 Når aktualiseres forkjøpsretten? • ”Når en aksje har skiftet eier”, jf asl §§ 4-15 (3) og 4-19 (1) • Aktualiserende begivenhet – eierskifte • Aktualiseringstidspunkt – når eierskiftet er skjedd

18. 12.5 Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett Halden Arbeiderblad Rt. 2008 s 298 Rt. 1994 s. 471 Lex specialis? HR: ingen konflikt, begge regelsett kan anvendes: samtykke får da fortinn foran forkjøpsrett.

19. ”Halden Arbeiderblad” • Vedtektsbestemmelse: ”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse.”

20. Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. • Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer • Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett • A-pressen vs. Halden Arbeiderblad • A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig • Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen • Rettslig problemstilling: • Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

21. HR: • Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” • ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes • Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene • Reelle hensyn • Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

22. Mer om vedtektstolking og sensur • Sml et K/S i Rt 1996 side 1463 ”Labogas KS” • Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd) • De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36 • Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

23. Rt. 1998 side 1584 ”Holta” Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

24. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” • Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” • Vedtektsbestemmelse: § 5 ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende. Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

25. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.) • Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) • Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene • Spm om forståelsen av vedtektene: • Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ? • Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: • Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) • Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)

26. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.) • HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

27. Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis • Ordlyden • (utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter). • Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig). • Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. • Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. • Aksjelovene som tolknings-/utfyllingsmoment. • Reelle hensyn.

28. Rt. 1995 side 46 ”Nimbus” ”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51) 20 % NIMBUS 10% AKSJEEIER 10% ”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53) Kverneland

29. Eierskifte og aksjonæravtaler • Spørsmål: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gjøre gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter? • Betinget av at aksjonæravtalen tillater partskifte • Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av aksjen ikke er bundet av aksjonæravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet

30. 12.6 Ekskurs utenfor pensum: Verdipapir- og børsreglene § 6.Aksjers frie omsettelighet Børsnoterte aksjer skal være fritt omsettelige. Dersom selskapet i henhold til vedtekter, lov eller forskrift gitt i medhold av lov er gitt skjønnsmessig adgang til å nekte samtykke til et aksjeerverv eller anvende andre omsetningsbegrensninger, kan adgangen bare benyttes hvis det foreligger skjellig grunn til å nekte samtykke eller til å anvende andre omsetningsbegrensninger, og anvendelsen ikke skaper forstyrrelser i markedet.

31. 12.6 (forts.) Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn” etter børsforskriften er strengere krav enn aksjelovenes ”saklig grunn”. ”ett av børsens hovedformål er å opprette en velordnet markedsplass for verdipapirer for å lette omsetningen av disse.” As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke

32. 13. Fusjon og fisjon (kap 42, 43)