210 likes | 390 Views
Skole hele livet - lærer i 40 år. Yrkesforedrag v/ Tore Gjelsås 9. mars 2011. Hvorfor skole/lærer?. Tidlig påvirkning? Tjuvlånte storebrors bøker? Positivt forhold til skole? Har lykkes i skolesituasjonen? Viktig valg høsten 1970!. 1950. Hva snakkes det mest om i Norge?. Språket Været
E N D
Skole hele livet - lærer i 40 år Yrkesforedrag v/ Tore Gjelsås 9. mars 2011
Hvorfor skole/lærer? • Tidlig påvirkning? • Tjuvlånte storebrors bøker? • Positivt forhold til skole? • Har lykkes i skolesituasjonen? • Viktig valg høsten 1970!
Hva snakkes det mest om i Norge? • Språket • Været • Skole • Dette skal handle mest om skole, spesielt om den skolen som en gang het • Den høiere skole • Gymnaset • Nå: Den videregående skole
Faglig bakgrunn • Linnestad skole 1958 • Reallinjen ved THA 1963 • Cand. real fra UiO (mat-nat) juni 1970 • Pedagogisk seminar høsten 1970, praksis ved Persbråten gymnas
Praksis • Tønsberg gymnas/Greveskogen vgs januar 1971-dd
Reformer underveis 1971: • Som i 1963 med real-, engelsk- og naturfaglinje, men også musikk-, latin- og dramalinje. Elevene gikk i samlet klasse i 3 år med felles timeplan. 6-dagers skoleuke • Nytt karaktersystem fra ”0 til 6” erstatter ”Ikke til S” fra 1969. Reformer var underveis (realskolen var borte, 9-åring grunnskole innført, 6 år på barnetrinnet og 3 år på ungdomstrinnet). • Gjelsvikkomiteen og Steenkomiteen la grunnlaget for reformene.
Viktigste endringene Ny struktur fra 1976: • En felles skole for alle (16-18 år) med ti studieretninger erstatter de tidligere gymnas, yrkesskoler og fagskoler. • Svært stor strid om dette både politisk og faglig. • Hva skal skoletypen hete? Gymnas, mellomskole, fylkesskole eller videregående skole? • Innføring av 5-dagers uke og redusert timetall per uke. Nivåsenkning og mer stress.
Studieretning for allmenne fag, AF: • Linjene opprettholdes, men velges først etter å ha gått et felles grunnkurs = GK første året. • Naturfaglig, fremmedspråklig og samfunnsfaglig linje), men muligheter for å velge fagkombinasjoner fra flere linjer. • Fellesfag, linjefag (minst 15 t over to år) og valgfag
Skolene skulle også skifte navn, men i Vestfold ble dette utsatt så lenge som mulig. Tønsberg gymnas ble til Greveskogen videregående skole først i 1995, 20 år etter at den nye skolen i Eikveien var tatt i bruk! • Tønsberg gymnas hadde kun en studieretning, Allmenne fag =AF • Yrkesfaglige studieretninger var bl.a. handels- og kontorfag, husholdningsfag, husflids- og estetiske fag, håndverks- og industrifag, sosial og helsefag, landbruksfag og idrettsfag.
Neste reform rundt 1990 • Veierødutvalget foreslo omlegginger på allmennfaglig studieretning. • Linjedelingen ble opphevet. Fagkombinasjoner som engelsk, drama og matematikk ble mulig. Skulle styrke fremmedspråkene. • Gi økt kravet til faglige fordypning (nå minst 20 t studieretningsfag over to år). • Studieretningene for handels- og kontorfag og allmennfag ble integrert. AF/ØA. • Likheten med Bjørn Farmann videregående skole (tidligere Tønsberg Handelsgymnasium /skole) ble tydeligere.
Reform 94 • Denne gangen var det de yrkesfaglige studieretning som hadde behov for omlegging. 100 GK ble redusert til 13! • Tanken var at etter GK og VKI på yrkesfag kunne en ved allmennfaglig påbygning få generell studiekompetanse. • Også betydning for AF/ØA ved at det ble utarbeidet nye veiledende læreplaner (tidligere fagplaner) i alle fag, noen ganger forfattet av Gudmund Hernes selv. • Nå var likheten med BF så stor at i 1998 var sammenslåingen et faktum. Renovering og påbygning av Greveskogen ble satt i gang med et svært vellykket resultat.
Kunnskapsløftet fra høsten 2006 • Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS viste at norsk ungdom gjør det svært dårlig på internasjonale undersøkelser. Noe må gjøres! • Realfag styrkes og matematikk gjøres obligatorisk i to år (som i 1971!). • Læreplanene mer konkrete med klare kompetansemål. Elevene skal kunne… • Ikke elevene skal kjenne til (hørt nyss om)
Struktur i kunnskapsløftet • Studieforberedende utdanningsprogram (3) • Idrettsfag • Musikk, dans og drama • Studiespesialisering • Yrkesfaglige utdanningsprogram (9) • Bygg- og anleggsteknikk • Design og håndverk • Elektrofag • Helse- og sosialfag • Medier og kommunikasjon • Naturbruk • Restaurant- og matfag • Service og samferdsel • Teknikk og industriell produksjon
Utvikling gjennom 40 år • Større krav til variert undervisning. • Tilpasset opplæring og nivådifferensiering. • Stadig påvirkning av ulike «pedagogiske moteretninger» som dels virker og dels ikke virker. • Gruppearbeid, prosjektarbeid og læringsstiler. • Vurdering er mer enn å sette karakterer. • Underveisvurdering, elevsamtaler • Økt elevmedvirkning. • Økt bruk av digitale hjelpemidler (Its learning) • Utfordringer: Manglende motivasjon og PC som tidstjuv.
Personlige betraktninger • I mine undervisningsfag (matematikk, biologi og naturfag) er ikke måten å undervise på dramatisk endret • Innholdet (pensum) i biologifaget er dramatisk endret fra stor vekt på systematikk, anatomi og fysiologi + noe klassisk arvelære til. Nå økologi, miljø og bioteknologi. • I matematikk løser vi fortsatt 2.gradslikningen på samme måte, men med økt bruk av digitale hjelpemidler. Startet med kalkulatoren! Nå: GeoGebra. • Lett tilgang til audiovisuelle hjelpemidler. Fra baloptikon via filmslynge til filmer direkte fra nett-TV Konger og keisere. Granmeisen. Viten • God klasseledelse er grunnlaget for et godt læringsmiljø.
Hjelpemidler i matematikk • Kalkulator, grafisk kalkulator • Kalkulator på PC • Matematiske programmer på PC TI-interaktive og GeoGebra • Mattehjelpen (www.mattehjelpen.no) • LOKUS (http://www.lokus.no/) • Eksamen i realfagene: 2t uten hjelpemidler og 3 timer med hjelpemidler.
Flere betraktninger • Arbeidssituasjonen er dramatisk endret: • Unnagjorde undervisningen, satte karakterer, deltok på lærerråd og tok sommerferie. Ingen spurte om hvor mange timer som gikk med til for- og etterarbeid. «Lærer om sommeren og bjørn om vinteren». • Krav om økt lønn til gjorde at lærernes arbeidstiden måtte kvantifiseres. • Arbeidstidsavtaler: 1687,5 timer er et arbeidsår. 1150 t disponeres av arbeidsgiver og 537,5 t av arbeidstaker. • 1150 t brukes til undervisning (ca. halvparten), samarbeid med kolleger, foresatte, instanser utenfor skolen, for- og etterarbeid (på skolen) og andre planlagte aktiviteter.