1 / 27

Personlig Hygiene

Personlig Hygiene. Forelesning i Kurs 1.4 ved Astrid Svendsrud. Personlig hygiene. Generelt om personlig hygiene Behov for hud Behov for hel hud Behov for stell av hud Historisk tilbakeblikk. Personlig hygiene. Generelt om personlig hygiene. Begrepet hygiene:. Hygieia; sunnhet

tamas
Download Presentation

Personlig Hygiene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Personlig Hygiene • Forelesning i Kurs 1.4 ved Astrid Svendsrud

  2. Personlig hygiene • Generelt om personlig hygiene • Behov for hud • Behov for hel hud • Behov for stell av hud • Historisk tilbakeblikk

  3. Personlig hygiene • Generelt om personlig hygiene

  4. Begrepet hygiene: • Hygieia; sunnhet • I dag ;tiltak som tar sikte på å forebygge sykdom eller å fremme og bevare helse.

  5. Personlig hygiene • Grunnleggende behov: å puste, å spise og drikke og fjerne kroppens avfallsstoffer. • Viktig for mennesker å ivareta sine grunnleggende behov for å opprettholde liv, bevare menneskelige funksjon, fremme normal utvikling og bidra til velvære og trivsel.

  6. Eksempler Helhets opplevelse av velvære Vask før frokost fremmer matlyst Luftveier fri for slim og snerk for å puste Vask etter toalettbesøk hindrer smitteveien Sosialt samvær krever personlig hygiene

  7. Personlig hygiene: Stell av kroppen • Fra det rene mot det urene(Smitteforebygging/Brudd på smittekjeden) • Sykehushygiene og mikroorganismer: B:M:Andersen • Unngå spredning av bakterier på huden (infeksjoner og utydelige smitteveier) • Såpe vaskes av(stivhet, sår, sopp og kløe)

  8. Huden tørres (sår og sopp) • Hud mot hud(sår og sopp) • Smøring (for å unngå sårhet og sprekker, og opprettholde elastisitet)

  9. Å vaske seg er betydningsfullt for mer enn renslighet; Opplevelsen av Velvære. Helse: WHO’s def.- tilstand av fullkommen legemlig, sjelelig og sosialt velvære. Velvære: Opplevelsen av å ha det bra og å være tilfreds Katie Eriksson: Velbefinnende: Kroppslig, sjelelig og åndelig velbehag Og man oppnår helse når kroppslig, sjelelig og åndelig velbehag er integrert i en sunn og frisk kropp….ikke nødvendigvis fravær av sykdom eller skade.

  10. Personlig hygiene Behov for hud • Beskytte kroppen mot ytre påvirkning • Registrerer sensoriske nerveimpulser • Tempraturregulering • Gir uttrykk for følelser

  11. Anatomi • Subcutis, fettlaget innerst • Dermis, imunforsvar, elastisitet(uv-stråling), åresystem(øker ved psykisk påvirkning), muskelvev, • Epidermis, tykk ved friksjon, keratin(murstein), fettstoff(mørtel) • Epidermale vedhengsorganer, talgkjertler, svettekjertler, hår og negler

  12. Personlig hygiene Behov for hel hud • Ren, hel og funksjonsdyktig • Syke kan ha nedsatt mulighet til å ivareta personlig hygiene • Indre og ytre forutsetninger

  13. Ytre faktorer Som kan påvirke balansen mellom • Hudens Ph • Bakterie flora • Fuktighet

  14. Indre faktorer • Slanking • Galt kosthold • Stress • Alkohol • Sykdom • Medikamenter; går dypt • Klima, går dypt

  15. Personlig hygiene Behov for stell av hud • Påvirkes av aldersforandringer • Allmenntilstand • Evne til egenomsorg

  16. Behov for stell av hud Krever: • Renslighet • Væskebalanse • Variert kosthold • Klær/Påkledning • Ph 4.5-6 bevares.

  17. Datasamling i forbindelse med huden: • Farge • Turgor • Fuktighet • Temperatur • Sårhet • Utslett

  18. Datasamling i forbindelse med huden: • Kløe • Håret • Negler • Lukt • (Munn)

  19. Pasient vaskVår tids vaskeprinsipper er preget av at relasjon mellom den som vasker og den som blir vasket er avgjørende. Det er avgjørende for om vasken blir mer enn en prosedyre.

  20. Historisk tilbakeblikk på vask og stell av kroppen. • Oldtiden, vaskerier, vanntilførsel og reneklær • Vikingene 800-900e.Kr. (Håvamål) Laudedag • 1200 tallet- offentlig badehus med dampbad • Bading forbudt 1500 tallet, samtidig med pesten.Redsel for vanninntrenging. Hvite kjortler og tørrvask. • 1700 kaldt vann herdende. Kyskhet i bad og vaske seanser. Fjerne lukt! Mot slutten ble pudder og sminke fjernet. • Såpe og vann brukes til å oppløse og fjerne urenheter 1800 tallet

  21. Florence: 1860; • Hel hud har utsondring • Håndvask • Vask og kok av utstyr, bandasjer, sengetøy og klær • Rene rom(i den grad det var mulig) • Statistikk over infeksjoner; dødsraten sank ved hygiene tiltakene (og fjerne hestelik fra vannkilden)

  22. 1847 Semmelweiss: Håndvask (barsel/obduksjoner) 1867 Antiseptikk; renseluften rundt sår og legge på karbolkompresser 1900 tallet Ikke alle ble syke av bakterier, motstandskraft i kroppen oppdages Aristokratene hadde badeværelser/Privatliv 1950 Sunn og frisk uten vaskemani

  23. Hygiene i moderne tid; vann, kloakk, dusjer, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, dekoterminatorer(85C), autoklaver(85-100C), antibakterielle medikamenter………….. Multiresistente bakterier…..

  24. Anbefalt litteratur • Langøen, A.(1999) Huden -pleie, pleiemidler og sårbehandling. Oslo:Universitetsforlaget. 2 utg. • Nilsen, R.(1877/2000) Lærebog i Sykepleie for Diakonisser.Oslo:Gyldendal Akademiske. • Karniala, A.(1992) Pasientvask, renhet eller ”ren”teknikk. Klinisk Sygepleje (2)

More Related