1 / 21

Overspenninger og Isolasjonskoordinering

Overspenninger og Isolasjonskoordinering. Høgskolen i Agder Grimstad ENE 202 – våren 2006. Spenningsnivåer. Høgspenning – under 230 kV Ekstra høgspenning – 230 kV til 765 kV Ultra høgspenning – over 765 kV. Overspenning.

tana
Download Presentation

Overspenninger og Isolasjonskoordinering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Overspenninger og Isolasjonskoordinering Høgskolen i Agder Grimstad ENE 202 – våren 2006

  2. Spenningsnivåer • Høgspenning – under 230 kV • Ekstra høgspenning – 230 kV til 765 kV • Ultra høgspenning – over 765 kV

  3. Overspenning • Holdespenning er den høyeste spenning et utstyr kan påtrykkes uten at det blir overslag mellom faser eller til jord • Holdespenninger har blitt testet med en impulsspenning som ligner på en typisk lynimpuls • Har blitt brukt til å dimensjonere: • Gjennomføringer i vegger og transformatorer • Antall isolatorskåler i hengekjeder • Fase-fase og fase-jord avstander i master • Isolering av utstyr • Med høyere spenninger på linjer og utstyr vil koblingsoverspenninger bli viktigere enn lynoverspenninger

  4. Overspenninger • Lynoverspenning er typisk en rampefunksjon som stiger til sin maksimalverdi etter 1-2 mikrosekund og med en halveringstid på 50 mikrosekund • Koblingsoverspenninger er dempede svingninger med frekvens typisk for hvert system – med amplitudeverdier på opp til 2-2,8 p.u.

  5. Forurensing • Økende forurensing fører til belegg på isolatorer som gjør overflaten mer ledende • Kan lettere føre til overslag • Vanskelig å dimensjonere for grad av forurensing

  6. Spenningstester • Holdespenning ved 1,2/50 mikrosek impuls, Holdespenning ved 50 hz • Critical flashover voltage – spenningen som gir en 50 % sannsynlighet for overslag • Impulsforholdet: Forholdet mellom impulsspenning og 50 Hz spenning som gir overslag

  7. Koblingsoverspenning

  8. Amplitudeverdi • Koblingsoverspenningen kan normalt maksimalt bli 2 ganger amplituden til systemspenningen • Amplituden kan reduseres ved hjelp av dempemotstander i parallell til kontaktene på effektbryteren • Dempemotstander over kontaktene på effektbrytere brukes på høye spenninger

  9. Bryting av kapasitive kretser • Amplituden på koblingsoverspenningen kan i ekstreme tilfeller nærme seg 3 ganger systemspenningens amplitude

  10. Andre kilder til overspenninger • Current chopping i lufttrykk brytere når bryteren ved lave strømmer bryter strømmen før nullgjennomgang - Spesielt ved bryting av svært induktive strømmer som transformator i tomgang • Jordfeil i systemer med isolert nullpunkt kan gi opp til 1,5 ganger overspenning • Resonansfenomener knyttet til overharmoniske kan gi overspenninger • Ferroresonans f.eks i transformatorer

  11. Vern mot overspenninger • En eller to overliggende jordliner som beskytter mot direkte lynnedslag i fasene • Bryterdesign for å redusere koblingsoverspenninger • Overspenningsavledere • Gnisthorn, gnistgap • Bruke GIK automatikk for raskt å gjennopp rette forsyningen siden feilene ofte er forbigående

  12. Gnisthorn

  13. Gnisthorn • Danner korteste vei for et overslag over en isolator eller isolatorkjede • Sparer isolatoren for den termiske påkjenningen som lysbuen gir • Bryter ikke lysbuen når denne er tent • Brenner til releer kobler ut bryteren • Designes til minimum 70 % av holdespenningen til utstyret

  14. Røravleder • Et gnistgap omsluttet av et rør av organisk materiale • Når lysbuen tenner vil det organiske materialet eksplosivt avgi gass og lysbuen slukker • Samme egenskaper som vanlig gnisthorn

  15. Ventilavledere • Består av et gnistgap i serie med en motstand innebygd i et porselenshus • Motstanden er spenningsavhengig og består av silisiumkarbid (SiC) • I praksis består gnistgapet av flere seriekoblede gnistgap • I parallell med hvert gnistgap står en høyohmig styremotstand som fordeler spenningen jevnt over alle gnistgapene • Ventilavlederen er karakterisert ved en tennspenning og en avledningsspenning

  16. Ventilavleder

  17. Ventilavlederens karakteristikk

  18. Metall Oksid Avledere • Motstandsblokker i serie og parallell for å tåle tilstrekkelig strøm og spenning • Metalloksid av sink (ZnO) med små tillegg av andre oksider • Gode tenne og slukkeegenskaper gjør at denne avledertypen nå er enerådende i nye anlegg

More Related