Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger

1. Nettet som læringsarena- muligheter og begrensninger Knut Olav AslaksenSenter for etter- og videreutdanning, UiBFasit 2002, UiB 14.3.02 (Knut.Aslaksen@uib.no)

2. Arena • ”Sanddekket kampplassi sentrum av et romersk amfiteater ” • Sted • Aktører og roller • Aktivitet, handling, engasjement • Eksponering, publikum, forventninger

3. Hva er IKT-basert læring ? • IKT-baserte læringsformer kjennetegnes ved fagdidaktisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å understøtte individuelle og kollektive læringsprosesser, samt å bidra til å gjøre undervisning mer tilgjengelig, bruker- orientert og fleksibel, dvs. mer uavhengig av tid og sted, og bedre tilpasset den enkeltes læringssituasjon.

4. Nettets funksjonelle egenskaper • Fleksibilitet og tilgjengelighet • Enhetlig grensesnitt/ergonomi • Basis funksjonalitet og tjenester • Ressurser og informasjonskilder • Rom for (sam)handling • Rom for egenaktivitet, produksjon og transaksjoner.

5. Uttrykksformer på nett • Fortellende • Interaktive • Kommunikative • Simulerende • Produktive

6. Studiereformen høst 2003Hovedutfordring nå ! • Ny gradstruktur 3+2 (Bachelor – Master) • Nye studieprogram - gjennomgående studieløp • Nytt karaktersystem A-F • Modularisering av fag/emner, • Studentaktive arbeidsformer • Nye vurdering- og eksamensformer, • Ny finansieringsform – basert på produktivitet og kvalitet. • Studiekontrakt - serviceerklæring

8. Konsekvenser • Mer brukerorientering, løpende oppfølging og vurdering • Helhetlig studieløp – fakultære, tverrfakultære studieprogrammer • Mangfold av emner, læringsaktivitet, læremidler/objekter. • Behov for utveksling av moduler, læringsobjekter, enhetlig grensesnitt • Behov for systematisk evaluering, kvalitetssikring, erfaringshøsting og - deling

9. Hva møter studenten ? • Hvilke forutsetninger har studentene/brukerne ? • Hvilke forventning har studentene ? • Hva møter studentene ? • Et helhetlig studiemiljø ? • Gjennomtenkte digitale læringsmiljø ? • Funksjonalitet, innhold, tjenester, pålitelighet. • Brukervennlighet, formgivning, ergonomi, opplæring og brukerstøtte. • Overføringingsverdi av brukerkompetanse.

10. Nye studentroller • Heltidsstudenten 40 t/u • Deltidsstudenten er kommet for å bli. • Ulike forventninger og behov • Krever fleksibilitet og valgmuligheter. • Nettet gir fleksibilitet i rom og tid. • Ikke bare døgnåpent nett, men døgnåpen service på nett. • Krav til brukerstøtte teknisk, pedagogisk og administrativt.

11. Ny lærerrolle • Stiller større krav til pedagogisk og administrativ tilrettelegging, • Pedagogisk kreativitet og oppfølging (metodikk, applikasjoner, veiledning) • Mer eksponering av egen praksis. • Individuell frihet innenfor institusjonelt ansvar og rammer. • Læringsinstitusjoner må bli lærende institusjoner

12. Vurdering, rangering, resultat • Forventninger • Opplevelse • Tilfredshet • Forbruker tester, Benchmarking (stud.mag) • Oppmerksomhet • ”Markedsposisjon” omdømme til undervisning og institusjon • Rekruttering, resultat

13. Teknologi og infrastruktur • Mot standardisering av verktøy, informasjonstruktur, formater og metadata ( Scorm) • Enhetlig digitalt læringsmiljø grensesnitt, funksjonalitet, brukerkompetanse, brukerstøtte • Forutsigbarhet, skalerbarhet , interoperabilitet, gjenbruk. • Fakultetsnivået sentralt for samordning

14. Dinosaurus Digitalis • Det ultimate , integrerte og altomfattende læringsstøttesystem (CMS/LMS) finnes det og vil vi ha det ! • Modulær tilnærming ? • Basisfunksjonalitet + ped. opsjoner. • Behov for standarder a la SCORM • Behov for entydighet og enkelhet innenfor studieprogram/fakultet

15. Krav til nettilbud • Ferdigheter/brukerkompetanse • Gjenbruk (objektbasert,struktur) • Skalerbarheten 10-100-1000 • Brukerstøtte (enhetlig) • Integrasjon (adm.systemer) • Autorisasjon • Driftsregularitet • Sikkerhet

16. Brukerkompetanse • Forutsetninger for å kunne så og høste på den digitale allmenning • Utvidede lese-/skriveferdigheter – IKT-ferdigheter (Datakortet) • God kommunikasjon forutsetter enhetlig språknivå • Evne til å lese, skive, vurdere, produsere, publisere. • Gjelder så vel studenter som lærere og administrasjon.

17. Forutsetninger (UiB) • god forankring i fagmiljøene • nært samarbeid mellom fagmiljø og spesialiserte pedagogiske miljø • betydelig standardisering av systemer og verktøy • systematisk opplæring og brukerstøtte • gode produksjons- og driftsfunksjoner • gode rutiner for faglig og administrativ kvalitetssikring, inkl. kontrakts- og rettighetsforvaltning • løpende evaluering av prosjekter, verktøy og didaktiske modeller for å høste erfaringer og underbygge langsiktig læringsforskning.

18. Tiltaksliste (Havik-utvalget): 1 - Faglig ledelse - prorektorat for undervisning og læring. 2 - Sentralt utdanningsutvalg. 3 - Fakultetstiltak. 4 - Administrativ oppfølging 5 - Bedre samvirke - nettverksbygging 6 - Enhetlig nettsted Portal 7 - Opplæringstiltak - Veveriet 8 - Felles infrastruktur/driftsmiljø. 9 - Ressursallokering. 10 -Internasjonalt- og nasjonalt samarbeid.

19. Mulighetenes kontinent • Vi er alle oppdagelsesreisende på Det sjette kontinent ! • Speider, setlere, entreprenører, byggere av infrastruktur, standarder, praksis, institusjoner, regler, språk og identitet. • Nettet en sentral arena for informasjonsspredning og høsting, kommunikasjon, samhandling og transaksjoner - sted for arbeid og læring. • Vi er ikke alene, og kan ikke bestemme all spillereglene. • Brukere, konkurrenter, omgivelsene /markedet, IT-industrien mv. påvirker oss.

25. UiB problemstillinger (Havik-utvalget) • hvorledes Universitetet i Bergen skal utvikle og tilby utdanningsprogram på Internett. • hvordan unngå fragmentering og skape en helhetlig og institusjonell satsing • hvordan IKT-basert undervisning best kan bidrag til profilering og markedsføring av Universitetet

26. Kvalitative problemstillinger • hvordan sikre kvalitetsmessig utvikling • vurdere etablering av en samlet utviklings- og kompetanseenhet for IKT-basert læring ved UiB.

27. Operative problemstillinger • forholdet mellom ordinær campus-undervisning og etter- og videre-utdanning/ fjernundervisning, i tilknytning til utvikling og drift av nye teknologiske plattformer for læring, • hvorledes investerings- og driftsansvar for ett eller flere fellessystemer for IKT-basert læring bør forvaltes.

28. Ledelse • Universitetet som undervisnings- og læringsinstitusjon må gis en tydeligere faglig ledelse. Det foreslås derfor å innføre en ordning med prorektor for undervisning og læring med ansvar for å utvikle universitetet som utdanningsinstitusjon. • Det foreslås videre at denne prorektor blir leder av et sentralt undervisningsutvalg med representanter for fakultetene, studenter og eventuelt andre brukere.

29. Forankring • Utvalget anser fakultetene som organisatoriske grunnenheter med ansvar for å utvikle og tilby undervisning på alle nivåer og mot alle målgrupper. Fakultetenes evne til å bære dette ansvaret må styrkes, både gjennom fakultetsinterne tiltak, men også gjennom utvikling av bedre fellestjenester som fakultetene kan trekke veksler på. • For å utvikle universitetet som læringsinstitusjon foreslår utvalget at en bygger videre på eksisterende organisatoriske enheter, men at det funksjonelle samvirke mellom enhetene styrkes gjennom bedre kommunikasjon og klarere ansvars- og arbeidsdeling. • For å underbygge ovennevnte tiltak foreslår utvalget at Forsknings- og utdanningsavdelingen i større grad prioriterer sine oppgaver, og klarere skiller mellom strategiske oppgaver og rene driftsfunksjoner.

30. Nettverksorganisering • Utvalget foreslår etablering av en rekke funksjonelle nettverk og faglige matriser mellom fakultetene og fellestjenestene på områder som: (1) opplæring og erfaringsutveksling, (2) fagplanutvikling, (3) prosjektutvikling/produksjon, (4) studieadministrativ kvalitetssikring, (5) It- drift/støtte (6) forskning og utvikling inkl. evaluering. Nettverkene defineres gjenom forpliktende deltakelse og klar ansvarsplassering. Samvirke mellom dem ivaretaes og koordineres ved sentraladministrasjonen. • Forenklet nettverk : e-lærings forum med spesialiserte arbeidsgrupper.

31. Tiltak generelt • Nettbaserte undervisningstilbud gis en enhetlig identitet, grafisk profil, informasjonsstruktur og metadata beskrivelse basert på internasjonale standarder, og samles under en felles læringsportal: Campus.uib.no • Det etableres felles opplæringsprogram og møtested , Veveriet, for opplæring og erfaringsutveksling blant personer som er involvert i IKT- basert læring. • Det etableres en felles infrastruktur for nettbasert læring som innholder servere, objektdatabaser og drift av felles læringsadministrative system, som vertskap for universitetets nettbaserte undervisningstilbud .

32. Veveriet I - Opplæringstiltak, seminar - kurs - fora • Basis IKT kompetanse - datakortet • IKT-støttede læringsformer og veiledning pedagogikk • Innføring i bruk av læringsadministrative- og pedagogiske verktøy. • Fra fag til fag - faglig pedagogisk refleksjon. • Drifts og support / • IKTL-forum - erfaringsutveksling og relasjonsbygging.

33. Veveriet II - Nettstedet • Vindu til IKT-basert læring og opplæringstiltak • Vindu til eksempler, prosjektbrønn - erfaringsbase • IKTL forum, virtuelt forum for erfaringsutveksling • Tilgang Verktøy og pedagogiske anvendelser • Tjenester og support oversikt. • Nettstudier - Fag katalog. • Lenker samling - nasjonalt - internasjonalt • Tidshorisont høst 2001-vår 2002