Hva er det med Medier og k ommunikasjon? Synnøve H. Amdam , stipendiat

1. Hva er det med Medier og kommunikasjon? Synnøve H. Amdam, stipendiat Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Epost: sha@hivolda.no, Tlf: 97070974

2. Kristin Halvorsen, presentasjonenavSt.m. 20, 15.mars: “Forskerneogfylkenemener at MK måflyttestilstudiespesialisering” Mitt spørsmål: Hvilkeforskereoghvahar de egentligforsketpå?

3. Enesteforskningsreferanseistm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012 MK vurdert som studiespesialiserende og bør etter Vibe m.fl. sin mening være det: «fordi 97 prosent av de som oppnår kompetanse til normert tid går ut med studiekompetanse» (s. 11) MEN: Hybrid som kan gi begge typer kompetanse er ikke nevnt eller vurdert

4. Enesteforskningsreferanseistm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012 MEN OGSÅ: • positiv samanheng mellom å gå på Vg3 MK og å oppnå studiekompetanse (s. 77) • over 40% er i arbeid året etter MK (s 156) OG:Andre evalueringsrapporter konkluderer annerledes (Aakrog 2012): - Hybrid som framtidsretta løsning

5. Hvaerinteressant med MK? Hva gjør MK til det mest oversøkte programmet i norsk skole? • 1,34 elever per plass i 2012 = høyest oversøking per plass Hva gjør MK til det yrkesretta programmet som har minst frafall? • Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år • vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år (Utdanningsspeilet 2012) Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr)

6. Våre undersøkelser: • Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere (n: 384) • Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2 • 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men en hovedforskjell: • en skole med studieforberedende tradisjon • en skole med yrkesfaglig tradisjon => lærerkollegium med forskjellig bakgrunn + ulike rammevilkår • Intervju, observasjon og dokumentstudier

7. Våre undersøkelser: Har sett spesifikt på: • Hva gjør MK interessant for elevene? • Hvordan tenker elevene MK inn i sitt utdanningsløp? • Hvordan er MK organisert? • Hvordan er MK som læringsarena? • Hva slags kompetanse oppleves det at MK gir?

8. Hva gjør MK interessant for elevene? • Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid • «Andre typer» lærere og arbeidsmåter • Nærhet til og relevans for arbeidslivet • Interessant vei til studiekompetanse

9. Hvordan tenker elevene MK inn i sitt utdanningsløp? • 95% hadde MK som førstevalg • 30% oppgir ønske om å jobbe i mediebransjen som viktigste grunn til valg av MK • Hva vil de gjøre (rett) etter MK? • 36% jobbe i media eller studere mediefag • 37% studere noe annet • 27 % vet ikke eller vil jobbe med noe annet MEN: Vi vet ikke hva de faktisk gjør etter vgs eller tre år seinere

10. Hvordan er MK organisert? – et flertall av MK-linjer har løst oppi tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter: • Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men ikke med fellesfagene • Team- og kompetansebasert undervisning • Kompetansemål og prosjektmål styrende • Organiseringen er ofte på tvers av resten av skolens organisering

11. Hvordan er MK som læringsarena? Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap • Arbeidslivsretta læringsmåter • Gjennomføring av reelle prosjekter og produksjoner • Fleksibel organisering • Entreprenørskap og bedriftssamarbeid • Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk

12. Hvordan er MK som læringsarena? Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og elev? Lærerrollabeskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene Elevrollabeskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som ustrukturerte av lærere i andre fag

13. Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK? Sosial kompetanse og selvstendighet Arbeidslivsforståelse Kreativ problemløsning Kritisk samfunnsrefleksjon Produksjonskompetanse Digital/mediekompetanse

14. Hvordanhengerdettesammen med Stortingsmelding20?

15. Før Kunnskapsløftet: Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […] Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det erbehov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene. (Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003-2004 s. 23).

16. Hva er et kunnskapsdrevet samfunn? • Fleksibeltogdynamiskarbeidsmarked • Lærendeorganisasjoner (Kvalitetsarbeid) • Selvstyrtearbeidsgrupper • Målstyring • Kreativitet • Relasjoneltogkontekstuelt – den vanskeligesamhandlingen • Myndiggjøring: Individueltogkollektivtansvar • etc Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert 31.10.2012: http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/presentasjoner-sluttkonferanse-evakl/

17. Kunnskapsdrevet = skapende Skapende samfunner samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […] Skapende mennesker er mennesker som delerinnsikter og erfaringer og bruker sin kreativitettilå få frem nye og bedre løsninger. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009)

18. Hvordan skaper man skapende mennesker? • Nysgjerrige • Kunnskapstørste • Delende • Kreative • Med skapertrang? Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

19. Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet? Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. (Rasmussen 31.10.2012). MEN: • Små endringer i utdanningsvalg, gjennomstrømming og frafall i vgs.

20. Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet? • PTF vurdert positivt for sammenheng teori-praksis • Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse (Aakrog 31.10.2012) MEN: • Lite om motivasjon, kreativitet og skaperevne

21. Hvasierandreutdanningsforskere? Technology can and does , withtheteacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge)

22. Hvasierandreutdanningsforskere? Amongthe most promisingexperiments in educationtoday are thedevelopments in hybrid schooling, whichcombinesgreatteaching, greattechnology and much more independent learning. […] Throughproject-based learning and community internships, students take on real-world challengesand come up with innovative solutions Barber, Donnelly and Rozvi(2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education(p. 56)

23. EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere

24. Stortingsmelding 20: Hva er egentlig problemet med MK når dette er hovedbekymringa for vgs(s. 104): • Frafall • Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse • Relevans for samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse

25. Stortingsmelding 20: MK flyttes fordi 97% vil ha studiekompetanse. Hvor mange vil ha studiekompetanse i andre yrkesfag? Satt på spissen: er det yrkesfags-elever som ikke ønsker studiekompetanse? Forskning? • St.m. 20 sier også generelt at: • Det kan se ut til at mange elever planlegger et løp med to år på yrkesfag og ett år med påbygging til generell studiekompetanse.

26. Stortingsmelding 20: Fordi bare rundt 100 elever går ut i lære etter to år. Hvor mange lærlingeplasser er det å få innen for de 3 mulige retningene? Er det flere plasser enn elever som vil ha dem? Hvor mange kunne tenke seg å få både fagbrev og studiekompetanse? • St.m. 20: 2012-13: 191 elever som søkte læreplass, samletsett formidlet 101 lærekontrakterinnenforutdannings-programmets lærefag.

27. Stortingsmelding 20: Fordi elevene får et svakere utgangspunkt for høyere utdanning. (s. 114) Hva slags høyere utdanning er de ikke godt nok forberedt på? Forskning på at de stiller dårligere? Er studiespesialisering godt nok grunnlag for all høyere utdanning? Stm. 20: Vil få 365t religion og etikk, eldre historie, geografi og fremmedspråk i stedet for 421t PTF

28. Hva er egentlig problemet med MK? 1. Frafall • Høy søknad (1,34 elever per plass i 2012 = høyest oversøknad per plass) • Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år - på nivå med studiespes. retningene) • vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år • Kilde: Utdanningsspeilet 2012 • Vibe: Kompetanseoppnåelse økt 3% for MK etter Kunnskapsløftet (s 94)

29. Hva er egentlig problemet med MK? 2. Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse • Lav andel lærlinger (3%), men også få læreplasser • Bare tre fagområder vs 11 på naturbruk, 60 på teknikk og industriell produksjon • Nesten dobbelt så mange som ønsker læreplasser som får det (191/101) • Spørsmål: Hva er yrkeskompetanse på mediefeltet?

30. Hva er egentlig problemet med MK? 3. Relevans: Et godt grunnlag for livslang læring: godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning. • For Norges som kunnskapssamfunn, ja. • For høyere utdanning – ikke forska på • Konkret for arbeidsliv – ikke forska på

31. Hva er egentlig problemet med MK? 4. Prinsippet om fleksibilitet. Hvor ble det av: • Alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes • Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder.

32. Takk for oppmerksomheten! Synnøve H. Amdam, stipendiat Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Epost: sha@hivolda.no, Tlf: 97070974

33. Stortingsmelding 20 Tiltak – tre prinsipper: 1.Et godt grunnlag for livslang læring: godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning.

34. Stortingsmelding 20 Tiltak – tre prinsipper: 2.Fleksibilitet i utdanningsprogrammene • To hovedveier: en studieforberedende og en yrkesfaglig • Alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes • Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder.

35. Stortingsmelding 20 Tiltak – tre prinsipper: 3.Relevant kompetanse • balanse mellom elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv • fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning • god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning

36. Stortingsmelding 20 Prinsippene betyr: • det må åpnes for mer fleksibilitet i opplæringsløpene slik at strukturen bedre kan imøtekomme elevers og fagområders ulike behov. • fullført videregående opplæring skal gi en anerkjent og relevant kompetanse, som skal gi gode muligheter for en yrkeskarriere eller en videre utdanningskarriere (s. 105).

37. Stortingsmelding 20 Prinsippene betyr: –styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet - Splitte opp Medier og kommunikasjon i studiespesialiserende og yrkesfaglig løp

38. Stortingsmelding 20 Den eksisterende hybriden MK skal flyttes: (NB: Den andre hybriden, Naturbruk, skal ikkje flyttes. Hvorfor?) • Departementet vil • –omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program • –ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer

39. Hvakan vi læreav MK?

40. Hvakan vi læreav MK?

41. Hvor skal MK? Før 15.mars: • Vil hybridløpet bli sett som et verdifullt alternativ videre slik evalueringa av Kunnskapsløftet peker på? • Yrkesutdanning, yrkesretta utdanning eller allmenndannende utdanning. Er det ei motsetning i framtida? • Rammevilkår og skolekultur/utdanningstradisjon som viktige faktorer for utvikling. Utvikler MK-linjene seg i (for) ulike retninger?