Utfordringer som Samfunnet står overfor i årene som kommer. Knut Hjertholm, NEAS Brannconsult AS

1. Utfordringer som Samfunnet står overfor i årene som kommer. Knut Hjertholm, NEAS Brannconsult AS Dag Skansen Skansen Consult AS Hovedutfordringen i årene fremover vil være å finne frem til en bedre sammenheng mellom de ulike aktører i objektets levetid.

2. Fra byggesak til drift • Sterkere fokus på helhetlig tenking inne brannsektoren • Nytt forebyggende regime • Tilsynet tilføres sterkere evne til å fokusere på helhet ved innføring av eiers plikt til å gjennomføre sikkerhetsrevisjoner • Innføre krav om sikkerhet mot brann og ulykker i foretaks styreberetninger. (på lik linje med revisjonkravene i dagens selskaprevisjoner til ytre miljø og arbeidsmiljø etc. • Sanksjoner må innskjerpes, utvikles og taes i bruk (langt bak andre tilsynsetater)‏ • Tilsynsfritak basert på egenmelding fjernes. Dette virker som fritaksår for kommunale tilsyn. Kan evt. Erstattes med erklæring fra sikkerhetsrevisjonen. • Dette innebærer økt effektivitet, flere bygninger omfattes av krav til økt aktsomhet for å forebygge mot brann

3. Sterkere fokus på enkeltindivid. • Bygg med flere enn xx boenheter omfattes tydeligere av Forebyggendeforskriften. • Krav til sikkerhetsrevisjon. Det bør innføres tydeligere og mer konkret som dokumentasjonsplikt for eier med «passiv» tilsynsform • Dagens muligheter til valg av løsninger basert på tekniske tiltak gir behov for å sikre beboere mot mangelfullt vedlikehold etc.

4. Brannvesen • Økt kompetanse i forebyggende enheter • Større enheter innen forebyggende. Vår anm.; En effektiv forebyggende enhet kan ikke inneholde mindre enn minimum 3 heltids stillinger. Hvorav minimum 1 stilling må være knyttet til formell kompetanse for å utføre saksbehandling. • Det bør vurderes om dagens forebyggende enheter fortsatt skal være plassert innenfor det lokale brannvesenet, f.eks. organisert regionalt. Alternativt kan et større brannvesen utgjøre tilsynsfunksjon regionalt. • Beredskapsenheter bør kreves/tilstrebes å bli større enheter slik at disse kan bli profesjonalisert på fremtiden rednings oppgaver og ha et hovedansvar for større regioner.

5. Arbeidet med risiko- og sårbarhet • Strengere plikt til å gjennomføre ROS-analyse for å omfatte reell risiko mtp. brann. (eks. tett trehusbebyggelse)‏ • Konkrete krav til kommunens oppfølging av ROS-analyse mtp. behov for lokale vedtekter og forebyggende tiltak for områder eller spesielt utsatt risiko • Større integrering mellom forebyggende og beredskap mtp. å omsette kunnskap fra ROS-analyser. Økt intensitet på objektsyn og beredskapsplaner for objekteiere som inngår som utsatt risiko. • ROS-analysen må stilles krav til slik at denne blir et aktivt styringsdokument DSB's tilsyn må kunne måle utvikling av risikoobjekter som har større risiko enn f.eks. NS tillater. • Det må stilles krav til særlig kompetanse i kommunen for å gjennomføre ROS-analyser. • ROS-analyser skal ta opp i seg objekteieres utførelse av kravene til risikoanalyse

6. Arbeidet med risiko- og sårbarhet • Strengere plikt til å gjennomføre ROS-analyse for å omfatte reell risiko mtp. brann. (eks. tett trehusbebyggelse)‏ • Konkrete krav til kommunens oppfølging av ROS-analyse mtp. behov for lokale vedtekter og forebyggende tiltak for områder eller spesielt utsatt risiko • Større integrering mellom forebyggende og beredskap mtp. å omsette kunnskap fra ROS-analyser. Økt intensitet på objektsyn og beredskapsplaner for objekteiere som inngår som utsatt risiko. • ROS-analysen må stilles krav til slik at denne blir et aktivt styringsdokument DSB's tilsyn må kunne måle utvikling av risikoobjekter som har større risiko enn f.eks. NS tillater. • Det må stilles krav til særlig kompetanse i kommunen for å gjennomføre ROS-analyser. • ROS-analyser skal ta opp i seg objekteieres utførelse av kravene til risikoanalyse

7. Økt kompetanse innen brann- og sikkerhet • Hele utdanningsfeltet bør taes opp til revisjon. Herunder Norges Brannskole, Høgskoler og universiteter. • Det bør vurdere å innføre en helhetlig brann og sikkerhetsutdanning i Norge. • Brannfag innen yrkesutdanning • Brannfaglig yrkesutdanning (NBS)‏ • Branningeniør • Sivilingeniør, Dr. ing. etc. • Etterutdanning • Utdanningen bør samordnes/utvides til ulike utdanningsinstitusjoner som utdanner elever/studenter til de ulike retningene både for offentlig og privat sektor. • Dagens situasjon mtp. Utdanning er ikke i tråd med de krav som stilles innenfor både offentlig og privat sektor av bransjen.

8. Krav til eier av bygninger og anlegg etc. • Kravet til eier bør rendyrkes som et ansvar om å tiltrekke seg brannteknisk kompetanse. Dagens ordning med brannvernleder bør avsluttes. • Eier skal avkreves de samme krav til dokumentasjon. Herunder dokumentere hvordan bygg er organisert, utstyrt og vedlikeholdt med tillegg av at et fastsatt utdrag av dokumentasjonen danner beredskapsmessig plan og informasjon integrert mot nytt nødnett (TETRA). Forutsigbarhet i redningsinnsats er i dag mangelfull og eier må avkreves reellt ansvar for sitt som kan kontrollere ved tilsyn eller objektsyn. (Dette er ønskelig å utdype nærmere fra BFO's side.)‏ • PBL (byggesaker) og overgang til driftfase med Brannlovens krav må koordineres.