1 / 25

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring. St. meld. Nr 16. Bakgrunnen for meldingen!.

toan
Download Presentation

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring St. meld. Nr 16

  2. Bakgrunnen for meldingen! ”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ” Stortingsmeldingen definerer utdanningssystemet som barnehage og skole.

  3. Tallet på stønads - mottakere øker

  4. ”Norge i dag” – i utkanten av arbeidslivet I utkanten av arbeidsstyrken: 7- 800.000 personer: 298 000 – uførepensjon 33 000 – tidsbegrenset uførestønad 129 000 - sosialhjelp 120 000 - sykepenger 64 000 - attføring 38 000 - dagpenger 46 000 - rehabiliteringspenger 12 000 - overgangsstønad 9 000 - individstønad 2 400 - ventestønad 1 900 - ventelønn I arbeidsstyrken: 2 400 000 personer

  5. Stor vekst i antall eldre

  6. Oppgavene blir flere og vi blir færre…. Arbeidskrafttilfanget kan økes gjennom 1. Økt arbeidsinnvandring 2. Færre på stønad og flere i jobb, dvs. redusert sykefravær, færre uføre og flere seniorer i arbeid lenger. 3. Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag befinner seg i utkanten av arbeidslivet.

  7. Arbeidsinnvandring • Arbeidsinnvandring har vært viktig for å dekke arbeidskraftbehov under konjunkturoppganger • Har bidratt til å løse flaskehalsproblemer, bl.a. i industrien og i bygge- og anleggssektoren • Kan bidra til å jevne ut demografiske problemer på kort og mellomlang sikt • En utfordring i fht språkopplæring og inkludering -> Viktig satsningsområde

  8. Språkopplæring og inkludering • Minoritetsspråklige kan ha behov for 5 – 7 års erfaring med undervisningsspråket for å kunne ha like stor nytte av undervisningen som majoritetsspråklige. • Dvs å bruke språket som tanke og innlæringsinstrument.

  9. Tabell 4.1 Deltakelse i barnehage 15.12.2005

  10. Språkkartleggingsverktøyet -Språk 4 Språk 4 er en grovmasket kartlegging av fireåringers språkferdigheter. • Hensikten er å identifisere barn med behov for oppfølging av språkutviklingen i god tid før skolestart. Helsestasjonen foretar kartleggingen og sørger for at oppfølging iversettes. • Erfaringene fra kommunene som har tatt i bruk Språk 4, tyder på at rundt 15 prosent av alle fireåringene i Norge har behov for ekstra hjelp til språkutviklingen før skolestart. • Viktig at vi har gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjonen og barnehagen som tar grep tidlig.

  11. IA – tar grep i fht: Økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag befinner seg i utkanten av arbeidslivet. Men: Voksenopplæring et forsømt område og 60 % av norske kommuner mangler plan på hvordan de vil satse på grunnskoleopplæring for voksne. Her har også vi en utfordring !

  12. Færre på stønad og flere i jobb..

  13. Hva kan vi gjøre ? • Primær forebygging Sette inn tiltak på et så tidlig stadium at man forhindrer at skade og feilutvikling oppstår i utgangspunktet.

  14. Hva kan vi gjøre ? • Sekundær forebygging. Tiltak for å motvirke at problemer vedvarer og/eller videreutvikles. Man må nå definerte risikogrupper med tiltak.

  15. Hva kan vi gjøre ? • Tertiær forbygging. Tiltak som forebygger forverring av de problemene som allerede har oppstått. De vil ligge nært opp til behandling og rehabilitering.

  16. Forebygging ! • Viktig å huske på at vi allerede gjør mye bra og riktig. • Men vi har forbedringsområder. • Vi må starte med dette arbeidet tidligst mulig.

  17. Tidlig innsats i barnehagen – nøkkel til suksess ! - Godt arbeid/kartlegging – helsestasjonen en nøkkelfaktor. - Gode rutiner mellom helsestasjon og barnehage. - Gode barnehager – med høy kvalitet en nøkkelfaktor - ikke vente og se. Tilsynet dreiet over mot innhold. - Gode rutiner mellom skole og barnehage. • Tidlig innsats i skolen - ikke vente og se. - Tidlig og god satsning på grunnleggende språk opplæring. -> Viktig for alle barn, men et suksesskriterium i fht minoritetsspråklige. NB: Godt forebyggende arbeid !

  18. Mulighetene ligger i tidlig innsats !

  19. Resursbruk til spesial -underisning

  20. Oppfølging av lekser i naturfag, Norge sammenliknet med gjennomsnittet av de landene som deltok i TIMSS-undersøkelsen. Prosent av elevene i 8. klasse 2003 Høye forventninger og tilbakemeldinger fører til bedre resultat hos elevene !

  21. Forebygging ! • Primærforbygging lønner seg. • Gode tilbud til alle – nøkkelfaktor. • Samarbeid mellom faggrupper og enheter – suksessfaktor • Vi må gå over fra å reparere til å forebygge - vi må starte tidlig!

  22. Satsning på oppvekst ! • Nøkkel for å lykkes med å få økt arbeidsstyrken. • Tilleggseffekter av en slik satsningen – kommunen får et positivt rykte ! • Viktig for å få økt tilflytting. • Økt interesse fra foreldre/par med høy kompetanse til å bosette seg. • Kompetansearbeidskraft som er viktig for etablert industri. • Kompetanse arbeidskraft nøkkel for nye bedriftsetableringer • Integreringen av minoritetsspråklige lykkes bedre.

  23. Oppsummering: • Barn møter skolen med veldig ulikt utgangspunkt, vi må ta grep tidligere enn vi gjør. • Lave forventninger i skolen rammer barn som ikke møter høye læringsforventninger hjemme. • Elever med svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen får problemer i vgs. • Voksne kjenner i liten grad til sine rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring.

  24. Den største utfordringen ! Er å opprettholde en satsning over år, dette er en satsning der vi ikke ser resultat de første året. Vi må snu både fokus og pengebruk. Ressurssenteret og satsningen på det er en viktig suksessfaktor

More Related