Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen

1. Innsatsogtiltak for å forbedrekroppsoppfatningen

2. Målet med dennemodulen Å gi informasjon om • Hva/Hvem tiltakene retter seg mot • Rammene som styrer tiltakene • Aktiviteter for å fremme selvsikkerhet knyttet til utseende • Ressurser som kompletterer tiltakene

3. Hva/Hvemermålgruppe for tiltakene? Offentligpolitikk Individeroggrupper Tiltak som sørger for å forandre holdninger og adferd på individnivå. Disse anvendes ofte i grupper som løper risiko for misnøye med utseendet Feks. tiltak i skole, i små grupper eller i hele klasser • Tiltak som sørger for å tilrettelegge for forandringer i det fysiske og sosiale miljøet som kan bidra til misnøye med utseende • Feks. gjennom å påvirke lover som styrer hvilke bilder som kan anvendes i reklame for skjønnhetsprodukter

4. Hvordanredusererisiko: Innrammingavinnholdogtiltak • Risikofaktormodellen • Det mest aksepterte teoretiske rammeverket for å forbedre kroppsoppfatningen • Retter seg mot på sosiokulturelle og individuelle faktorer som øker risikoen for å utvikle misnøye med utseendet • Baseres på teorien om at dersom du reduserer nærværet av betydningsfulle risikofaktorer, er det mindre sannsynlig at misnøye med utseendet oppstår • For eksempel peker man på kjente risikofaktorer som: • Internaliseringen av utseendeidealer • Ufordelaktig sammenligning av utseendet med venner

5. Vanligestrategiervedtiltak

6. 1. “Media-literacy”: Kunnskap om media Klikkpåbildetovenfor for å se Dove-filmen ‘Onslaught’ http://vimeo.com/4097693

7. Hvorforfokuserepå media? • Å blir utsatt for medias bilder av det mannlige og kvinnelige “idealet” påvirker kroppsoppfatningen negativt på kort og på lang sikt (Levine & Murnen, 2009) • Medias bilder er overalt – det er lettare å forandre våre reaksjoner på dem enn å forby eller forandre bildene • Unge mennesker med bedre kunnskap om media (høyere “media literacy”) er mindre misfornøyde med sin kropp (McLean, Paxton & Wertheim, 2013)

8. Kunnskap om media/”Media literacy” • “Media literacy” er “evnen til å innhente, analysere, evaluere og skape media i ulika former” (Center for Media Literacy, 2011) • Vårt mål er å gi unge mennesker ferdigheter i å dekonstruere og kritisere de bilder og budskap de ser i media, for å redusere påvirkningen fra media.

9. “Media Literacy”: Media Smart • Det mest effektive tiltaksprogrammet innen “Media literacy” som er testet i skolemiljøer er Media Smart (Australian version) • Australsk materiale som består av åtte 50 minutter lange klasseromsleksjoner. • Aktivitetene fokuserer på mediekunnskap (media literacy), aktivisme og opinionsdannelse, inklusive en utforskning av medias stereotype bilde av kvinner og menn i reklame, kunnskap om retusjering og hvordan man skriver protestbrev til industrien. • Nye studier viser at dette programmet er effektivt når det gjelder å minske 13-årige jenters og gutters uro over, og overvurdering av, kroppsvekt og kroppsform, slanking, misnøye med kroppen og depresjon (Wilksch & Wade, 2009). http://sparky.socsci.flinders.edu.au/researchonline/projects/5

10. Hvordan man forbedrer“media literacy”: en advarsel! Om du vurderer å begynne å anvende tiltak som skal forbedre medie-kunnskapene … Før du begynner: • Det er fristende å vise mange bilder av idealkropper for elevene når man skal demonstrere hvordan media fremstiller menn og kvinner • Men – vi vet at om man blir utsatt for disse bildene, så øker misnøyen med utseendet • Begynn alltid med å introdusere for ungdommene hvordan man ser på bilder og budskap med kritiske øyne– før du viser noen bilder

11. “Media Literacy”: Øvelse • Sett igang en diskusjon om stereotypene som portretteres i media: • Be elevene/studentene om å ha idemyldring overhvordan kvinner/menn typisk ser ut i media (feks nyhetsupplesere; programledere). Hvorfor ble disse menneskene valgt? Er dette noe som de selv synes er attraktivt? • Og mennesker med misdannelser? Hvordan fremstilles de? Hvilke roller spiller de?

12. “Media Literacy”: Øvelser • Medie-knep – Se på Doves videoklipp ‘Evolution’ for å finne ut hva som skjer under en fotosession http://youtu.be/hibyAJOSW8U • Diskutere om dette var det man forventet seg? Eller manipulerer de bildene mer enn hva elevene trodde?

13. “Media Literacy”: Øvelser • “Photoshop Fakes”- Bruk før/etter-bilder av menn og kvinner og spør elevene hvilke deler av bildene som har blitt forandret. • Begynn med ansiktet/hår og fortsett til hele kroppsbilder. [Forsøk å unngå å vise elevene for mange bilder som representerer det tynne/muskuløse idealet]. • Diskusjon om hvorfor bildene har blitt photoshoppet • Avslutt med en debatt: kjenner vi oss komfortable med dette? Hva kan konsekvensene bli? Skal dette være tillatt?

14. Før- ogetterbilder

15. “Media Literacy”: Ressurser • Svenskretusjeringssidehttp://museum.fb.se/girlpower/ • http://www.aktivisme.no/ • Centrum for Media Literacy (USA) http://www.medialit.org/ • Ungekvinnerogkroppoppfattningi den digitaletidsalderhttp://www.qvwc.org.au/programs/past-programs/positive-body-image/

16. 2. Om jevnaldrendespåvirkning

17. Hvorforhenvendesegtiljevnaldrende? • jevnaldrende er den viktigste sosiale sammenhengen for ungdommer • Forskning av Helfert & Warschburger (2011) og Paxton, Schutz, Wertheim & Muir (1999) har vist at følgende punkter er risikofaktorer for misnøye med utseendet: • Å gjøre sammenligninger av utseendet sammen med jevnaldrende • Snakke om utseendet med jevnaldrende • Å bli ertet av jevnaldrende p.g.a. utseendet

18. Sosialesammenligninger • Påvirker unge mennesker negativt når de sammenligner sine kropper med andre jevnaldrende, og de føler seg misfornøyde om de synes at den andre personen er mer attraktiv • Ofte er ikke sammenligningene gyldige fordi den andre personen er høyere, lavere, eller har andre genetisk egenskaper • Vi må forsøke å oppmuntre unge mennesker til å ikke sammenligne sitt utseende med jevnaldrende

19. Å blimobbetpågrunnavutseendet • Påvirker selvfølgelig mottakerens kroppsoppfatning negativt • Å bli mobbet “sekundært” (d.v.s. Å se andre bli mobbet for sin vekt) påvirker en selv også negativt fordi det etablerer gruppenormer og standard for utseende • Vi må anstrenge oss for å stoppe mobbing på samfunns-, gruppe- og individnivå

20. Samtaler om utseende • Skaper og opprettholder gruppenormer og forventninger om utseende, formidler utseendets betydning og fremmer adferd for å forandre vekt og kroppsform. • Vi må gjøre ungdommer bevisste hvilken påvirkning disse samtalene har, så de kan styre dem.

21. Et eksempel på intervensjoner hos jevnaldrende: Samtaler om utseende • Introdusere konseptet “utseendeprat” (feks. kommentarer om en persons kroppsform, kroppsstørrelse, ansikt, klær, hudfarge og misdannelser) • Be elevene delta i idemyldring om de potensielle negative konsekvensene av disse samtalene på deres egen fysiske, sosiale og emosjonelle helse, og andres velvære • Skape ulike scenarier for vanlig “utseendeprat” i grupper, og bytt senere scenariene med en annen gruppe • Velg ett scenario og be elevene om å skrive “en alternativ slutt” • Etter å ha gått gjennom alle scenariene og sluttene, gjør en idemyldring og lag en liste over “ting vi kan gjøre” for å redusere utseendeprat

22. Alternativ slutt: Hva kan du gjøre for å hindre utseendeprat? • Led samtalen inn på et annet emne • Ignorere utseendepraten uten å ignorere personen • Framhev kvaliteter som ikke berører utseendet • Forsøk å ikke rette oppmerksomhet mot kroppsstørrelse eller noen annen del av utseendet • Avvis ikke personens uro, gi uppmuntring uten å gi deg inn i utseendeprat-sirkelen • Fokusere på helseprat, ikke utseendeprat • Feks. “Sunn mat” heller enn “diett” • Husk at det er ok for mennesker å være selvsikre når det gjelder sin kropp, og at det ikke betyr at de skryter eller er hovmodige • (Från Happy Being Me, Richardson & Paxton, 2010 )

23. Forslagtilekstraøvelser • Oppmuntre elevene til å identifisere og diskutere eksempel på utseenderelatert diskriminering og hvordan dagens samfunn gir attraktive mennesker fordeler. • Oppmuntre elevene til å undersøke lovene mot diskriminering. Omfatter de utseende-diskriminering? Synes de at lovene bør endres? • Spør om noen har opplevd utseenderelatert diskriminering eller mobbing i virkeligheten? Fortell om situasjonen, velg en eller to, og utvikle “alternativ slutt”. • Sett opp en liste med “ting vi kan gjøre” for å forhindre diskriminering på grunn av utseende • Og de som blir mobbet for sitt utseende? Kan noe gjøres for å redusere den negative påvirkningen? Kan de gjøre noe selv? Hva kan “tilskuere” gjøre?

24. Evidensbasertetiltak hos jevnaldrende • Happy Being Me har vært det mest vellykkede programmet blandt tenåringsjenter (Richardson & Paxton, 2010). • Detta programmet har blitt gjentatt med andre aldersgrupper, og grupper med menn og kvinner i både Australia og Storbritannia, med lovande resultat (Diedrichs et al., 2012). • Man kan få tillatelse og tilgang til å anvende dette materialet gjennom å kontakte Professor Susan Paxton: susan.paxton@latrobe.edu.au

25. Tiltaksprogram for jevnaldrende: Andre ressurser • Y’s Girl Last ned påhttp://www.ywca.net/Page/What-We-Do/Ys-Girl

26. 3. Kognitivdissonans

27. Hvordanfungererkognitivdissonans-metoder? • ‘Internalisering’ skjer når mennesker oppfatter samfunnets utseendeideal som noe som de bør streve etter. • Internalisering av de tynne og muskuløse idealene for kvinner og menn er en av de størsta risokofaktorene for å utvikle misnøye med kroppen (Thompson & Stice, 2001). • Tiltak med kognitiv dissonans forsøker å minske internaliseringen av det tynne idealet.

28. Hvaerkognitivdissonans? • “Kognitiv dissonans” (Festinger, 1957) dreier seg om ubehaget som oppstår når det finnes en motsetning (“dissonans”) mellom et individs tankar og adferd. • Denne følelsen av ubehag motiverer personen til å forandre enten sine holdninger eller sin adferd for å redusere motsetningen (Stice et al., 2008).

29. Hvaerkognitivdissonans? • For eksempel: Mange jenter slanker seg fordi de har internalisert tanken om at tynnhet er idealet som de må jobbe for, og fordi de tror dette vil gjøre dem mer populære • En kognitiv dissonans-metode oppmuntrer jenter til å utfordre sammenhengen mellom tynnhet og popularitet • Hvis tiltaket lykkes, vil slankingen stride mot deres nye holdning (at det ikke finnes noen sammenheng mellom tynnhet og popularitet), og de vil slutte å slanke seg

30. Belegg for kognitivdissonans • Det finnes en stor mengde belegg som støtter framgangen med denne metoden hos eldre ungdommer og unge kvinner. • Forskningen har fokusert på to tiltaksprogram, The Body Project och Reflections Body Image Program (referanser kommer senere) • Denne metoden har vært effektiv når det gjelder kvinner og grupper med kvinnelige gymnasieelever og universitetsstudenter (Stice et al., 2008; Halliwell & Diedrichs, i tryck).

31. Øvelsenbasertpå den kognitivedissonans-metoden • Diskuter de nåværende utseendeidealene for menn og kvinner slik som de framstilles i media (filmer, TV, magasin o.s.v.). • Hvorfor forsøker mennesker å oppnå disse idealene? Er deres forestillinger – at om man oppnår disse idealene så kommer livet til å bli annerledes – riktige? • Hva er prisen for de som ser disse bildene for å oppnå disse “idealene”? Tenk over den fysiske, sosiale, emosjonelle og økonomiske kostnaden …

32. Kognitivdissonans: Ressurser • The Body Project • Eric Stice • Kjøpbokeni en (internett)bokhandel • Kjøptilgang online via http://www.bodyprojectsupport.org/ • Succeed Body Image Program • Kontakt Succeed www.succeedfoundation.org/work/sbip

33. OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV • Identifiser situasjoner i ditt arbeid der kroppsoppfatning kan være et problem for dine elever/studenter – eller kanskje for deg selv? Hvordan kan du initiere enkle tiltak for å motvirke dette? • For eksempel: elever er ofte nervøse før de skal holde en presentasjon for klassen, fordi de bekymrer seg for hva folk vil tenke når de ser på dem • Løsning: Oppmuntre elevene til å øve med en selvsikker holdning og et selvsikkert kroppsspråk; gjør noen øvelser for å bryte isen slik at det skapes tillit i gruppen før man gjennomfører presentasjonene o.s.v.

34. OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV • Vurder å engasjere deg i sosial aktivisme (for eksempel innsats for å påvirke holdninger og vaner på din arbeidsplass, i din by og i ditt land) om hvordan uro over utseendet påvirker dine elever negativt • Vurder å engasjere deg for obligatorisk opplæring av alle yrkeslærere og yrkesveiledere i utseendeproblemenes betydning

35. DET DU BØR UNNGÅ • Unngå gjesteforelesere, bilder, artiklar og bøker som handler om personer som har blitt friske etter spiseforstyrrelser • Disse hverken forbedrer kroppsoppfatningen eller ‘”avskrekker” mennesker fra å utvikle spiseforstyrrelser. De kan istedet glorifisere spiseforstyrrelser og gjøre disse attraktive for sårbare unge mennesker. • Unngå oppgaver som handler om spiseforstyrrelser • Disse emnene velges ofte av mottagelige unge mennesker og kan gi dem tilgang til informasjon som skaper eller gir næring til en spiseforstyrrelse. • Ikke be elevene dokumentere hva de spiser/føre matdagbok. • Denne adferden er assosiert med streng kontroll over matvanene. Det finnes belegg for at denne type slanking er ineffektiv. • Ikke vei elevene i skoletimen, og gjennomfør ikke kondisjonstest. • Dette skaper forlegenhet, konkurranse (som kan føre til slanking for å forbedre resultateter) og sammenligninger av utseendet.

36. SAMMENDRAG • Målet for tiltakene som skal fremme positiv kroppsoppfatning er både offentlig politikk, individer og grupper • Rammeverket som styrer tiltakene fokuserer på kjente risikofaktorer • Tiltakene retter seg inn på “media literacy”, å redusere påvirkningen fra jevnaldrende og å skape kognitiv dissonans for å redusere internaliseringen av idealene om å være tynn og muskuløs • Spesielle øvelser kan fremme utseenderelatert selvsikkerhet, og vi har gitt dere ressurser

37. Referenser • Centrum förMedia Literacy. (2011). Media Literacy - A definition and more. Tillgjengeligpå: http://www.medialit.org/media-literacy-definition-and-more • Diedrichs, P. C., Bird, E., & Halliwell, E. (2012). "Happy Being Me" in Britain: The evaluation of a school-based disordered eating and neagtive body image intervention with pre-adolescent girls and boys.ArtikkelenharblittpresentertpåInternational Conference on Eating Disorders, Austin, Texas. • Festinger, L. (1957). A theory of cognitive dissonance. Stanford: Stanford University Press. • Halliwell, E., & Diedrichs, P. C. (I tryck). Effectiveness of a Dissonance Eating Disorder Prevention Program among 12 and 13 year old British Girls. Health Psychology • Helfert, S., & Warschburger, P. (2013). The face of appearance-related social pressure: Gender, age and body mass variations in peer and parental pressure during adolescence. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 7, 16-27. • Levine, M., & Murnen, S. K. (2009). "Everybody knows that mass media are/are not [pick one] a cause of eating disorders": A critical review of evidence for a causal link between media, negative body image, and disordered eating in females. Journal of Social and Clinical Psychology, 28, 9-42. • McLean, S. A., Paxton, S. J., & Wertheim, E. H. (2013). Mediators of the relationship between media literacy and body dissatisfaction in early adolescent girls: Implications for prevention. Body Image, 10(3), 282-289. • Paxton, S., Schutz, H. K., Wertheim, E. H., & Muir, S. L. (1999). Friendship clique and peer influences on body image concerns, dietary restraint, extreme weight loss behaviors, and binge eating in adolescent girls. Journal of Abnormal Psychology, 108, 255-266. • Richardson, S. M., & Paxton, S. J. (2010). An evaluation of a body image intervention based on risk factors for body dissatisfaction: A controlled study with adolescent girls. International Journal of Eating Disorders, 43(2), 112-122. • Stice, E., Shaw, H., Becker, C. B., & Rohde, P. (2008). Dissonance-based interventions for the prevention of eating disorders: Using persuasion principles to promote health. Preventive Science, 9, 114-128. • Thompson, J. K., & Stice, E. (2001). Thin-ideal internalization: Mounting evidence for a new risk factor for body-image disturbance and eating pathology. Current Directions in Psychological Science, 10(5), 181-183.