110 likes | 230 Views
Shopping av tjenester, hvor er potensialet? Skogeieren er enten: profesjonell yrkesutøver Forvalter stor eller mellomstor skogeiendom, har kompetanse og henter store deler av sin inntekt fra næringen. ”uprofesjonell” yrkesutøver
E N D
Shopping av tjenester, hvor er potensialet? Skogeieren er enten: profesjonell yrkesutøver Forvalter stor eller mellomstor skogeiendom, har kompetanse og henter store deler av sin inntekt fra næringen. ”uprofesjonell” yrkesutøver Forvalter liten eller mellomstor eiendom, har full jobb utenom. Kan hente større eller mindre del av inntekten fra skognæringen, men er tidsmessig ikke særlig engasjert. I praksis ikke ulikt pga. forvaltningsbedrifter
Hva kjennetegner moderne skogbedrifter? • Avvirkningen er fullmekanisert • Antall skogsarbeidere er redusert til et minimum • Administrasjonen også redusert • Fokus på kostnadsreduksjon f.eks. gjennom nye hogstformer • Miljø og sertifisering i fokus
Tidligere skogskjøtsel: • Sjablongmessig skogbruk med stor satsing på produksjon (f.eks. snauhogst + 250 planter/daa) • Stort ressursforbruk mht. skogkultur, og også relativt sett stort forbruk mht. administrasjon (f.eks. registrering av nullruter).
Dreining i skogskjøtselen: • ”Ståndortsanpassat skogsbruk” • Stor satsing på miljø (kantsoner, livsløpstrær, konsekvenser av sertifisering) • Etter hvert fokus på reduksjon av skogkulturutgifter. • Har ført til redusert ressursforbruk mht. skogkultur, men økt forbruk av administrative ressurser.
Fremover: • Mer ekstrem fokusering på kostnader: • Når planting er dyrt, er det ikke bare dyrere å supplere, det er for dyrt. • Dersom det i et område er for dyrt å hente vindfall, har det ingen misjon å registrere omfanget. • En spesiell hogstform sparer 450 kr/daa i skogkulturutgifter – men fører til økning av ulike administrative arbeider med ½ time pr. daa.
Videre • Helhetlig planlegging kalkulering: • Planlegging • Gjennomføring • Skogkultur • Etterkontroll • Evt. supplerende tiltak • Vil føre til ”gjeninnføring av sjablonger”
”Gjeninnføring av sjablonger” forts. • Helhetlige strategier: • Til nå: F.eks. plante 140 planter pr. daa og akseptere 20 % avgang. • Fremover: F.eks. plante 140 planter pr. daa, akseptere 20 % avgang og at hver 10. flate mislykkes. • Etterkontroll ikke nødvendig for å avdekke behov for tiltak, men kun for å avdekke endring av strategi.
”Gjeninnføring av sjablonger” forts. • Ikke en sjablong, men mange. • Dette muliggjør: • Mindre ressursforbruk til administrasjon • Vil øke etterspørselen etter større oppdrag.
Outsourcing • Innkjøp av tjenester er svært vanlig allerede, men det er fremdeles potensialer mht langvarige avtaler eller avtaler som innbefatter administrasjon. • F.eks. ”høvling av veg vår og høst + krattknusing hvert 3. år”. • Største potensialet er i nye produkter: ”Pakkede produkter”
Outsourcing forts. • Tjenestene må leveres iht. gjeldende standarder og ferdig registrert og dokumentert. • Pakkede produkter vil øke i volum: F.eks. ”tynning på cd-rom”, ”ungskogpleie på cd-rom”. • Skogforvalteren er beslutningstager, innkjøper og controller.
Hvorfor er administrasjonskostnader nå så viktig? • Mange mener at tømmerets verdi ikke vil holde tritt med generell prisstigning. Muligens riktig?? • Dersom det er usikkert med tømmerets verdifasthet knyttet til prisstigningen – hvordan blir det da med lønnsstigningen?