1 / 36

Vurdering i praksis

Vurdering i praksis . Vi vurderer – vi lærer!. Bjørndal skole – Oslo. Mål . Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn:  At presentasjonen skal bidra til å gi: Refleksjon over egen praksis Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy

tova
Download Presentation

Vurdering i praksis

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Vurdering i praksis Vi vurderer – vi lærer! Bjørndal skole – Oslo

  2. Mål Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn:  At presentasjonen skal bidra til å gi: • Refleksjon over egen praksis • Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy • Økt elevdeltakelse i vurderingsarbeidet

  3. Innhold • Inside the black box – en studie fra Skotland • Planleggingsfaser – VFL • Klasseromseksempler – VFL • Vurderingseksempler - VFL • Verktøykasse: - læringsstrategier - egenvurdering - kameratvurdering - sluttvurdering

  4. Holdning til læring – læringssyn – elevsyn – lærerrollen

  5. ”Insidetheblackbox” – (Fra en stor engelsk undersøkelse om vurdering i regi av Department of education & professional studies) ”Effektiv læring” • Lærerinitierte tester forsterker den overfladiske læringen (selv når lærere er bevisste på at de ønsker å fremme læringen og ikke testingen). • Test- og læringsmetoder og erfaringer i forhold til tester blir sjelden diskutert av lærerne på samme skole. • Barneskolelærere spesielt, tenderer til å fokusere på kvantitet og presentasjon av arbeid. Det er mindre fokus på kvaliteten i forhold til læringen.

  6. ”Insidetheblackbox” – (Fra en stor engelsk undersøkelse om vurdering i regi av Department of education & professional studies) • Retting og karaktersetting har for stor plass, mens nyttig veiledning i forhold til læringsprosessen har for liten plass. • Vurderingen vektlegger i for stor grad måling og sammenlikning. Særlig elever med svak kompetanse lærer at de ikke mestrer, noe som igjen fører til mangel på motivasjon.

  7. Vurdering FOR læring • Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det formativ Vurdering • Kokken kan tilføye ingredienser med formål om å forbedre kvaliteten på produktet.

  8. Vurdering AV læring • Når gjesten smaker på suppen, er det summativ vurdering • Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt. Kokken blir vurdert, men kan ikke forandre produktet.

  9. ”If students cannot learn the way we teach; we must teach the way they can learn”

  10. Modell hentet fra Alberta, Canada

  11. Ulike tidsspenn i vurderinga – Mål og kriterier Det lange tidsspennet: ein termin - eit år Formålet er å følgje utviklinga over tid, for eventuelt å ta større grep. Nasjonale prøver, diagnostiske testar er viktige element. Elevsamtalen sentralt reiskap. MÅL: Årsplaner – halvårsplaner. Nedbrutte mål frå LK (jfr Direktoratets arbeid med kriterier for måloppnåelse i hht KL) Det mellomlange tidsspennet: ein periode (t.d. 1-4 ve.) Det handlar om å justere nivå og opplegg undervegs, og få elevane sjølve involverte vurderinga. Ulike former for vurdering avsluttar kvar bolk. MÅL: Kompetansemål for perioden.Samarbeid med elevar ved utarbeiding av kriterier for måloppnåelse for det som er viktigast. Det korte tidsspennet: dag for dag, time for time Kontinuerleg vurdering og tilpassing av undervisninga. Det handlar om å ha ein plan, men vere klar til å til å fråvike han når det trengs. MÅL: Mål for timen/dagen. Stadig fokus på kriterier for viktige arbeid i perioden

  12. Fag: trinn: skoleår:

  13. Fag: Engelsk trinn:6 skoleår: 2008/09

  14. Mål og kriterier det mellomlange og korte tidsspennet: tema, dag for dag eller time for time Elevene kjenner læringsmålene Elevene deltar i diskusjoner om mål og kriterier Elevene har eierskap til egen læreprosess

  15. Hvordan utforme vurderingskriterier? • Læreren kan sette kriterier selv. • Læreren kan sette vurderingskriterier sammen med elevene. Elevene lager sine egne vurderingskriterier og setter sine egne læringsmål. - Elevene får da reflektert rundt sin egen mestring og får trening i å ta del i sin egen læringsprosess.

  16. Modell hentet fra Alberta, Canada

  17. Læringsstrategier • Hva er egentlig læringsstrategier? Stortingsmelding 30 ”Kultur for læring” definerer læringsstrategier på denne måten: Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. (Kultur for læring, St.meld. nr. 30 (2003-2004):36)

  18. Læringsstrategier Bråten og Olaussen (1999): Det som først og fremst karakteriserer eksperter på læring, er stor egenaktivitet for å tilegne seg ny kunnskap. Aktiviteten dreier seg om både handlinger og tanker for å innhente, bearbeide og organisere nytt stoff. … Strategier skal altså hjelpe til med å integrere ny kunnskap med det vi kan fra før, og med å lagre denne kunnskapen slik at den lett kan hentes fram fra minnet senere. (ibid.:16). 18

  19. Læresamtalen • To og to • Ofte • To minutter • Fast rutine på hvem som begynner • Kjente startspørsmål

  20. Egenvurderingsskjema et eksempel på vurdering av tegne oppgave. Basert på 2 stars, onewish. Jeg heter _____________ Mitt bilde er inspirert av Edvard Munchs bilde _________________________ Dette er jeg fornøyd med: Begrunnelse: Dette er jeg fornøyd med: Begrunnelse: Dette ønsker jeg å gjøre annerledes neste gang: Begrunnelse:

  21. Egenvurdering av gruppearbeid. • GRUPPEARBEID egenvurdering • Dato: • Navn: • Gruppeoppgaven: • To ting jeg gjør bra som deltaker i gruppa: • 1. • 2. • En ting jeg kan jobbe videre med: • 1. • Gruppas kommentarer:

  22. Kameratvurdering • Elevene lærer å gi konstruktive tilbakemeldinger • Elevene lærer av hverandre gjennom samarbeid • Elevene får ideer av hverandre og kan gi ideer til hverandre • Elevene lærer å jobbe sammen og ha tillit til hverandre • Demokratiforståelse

  23. Hva gjør gode lesere? • Gode lesere bruker hva de kan fra før av om et emne før de starter opp å lese. • Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. • Gode lesere snakker med hverandre om hva de lærer. • Gode lesere vet hvordan de skal ta fatt på en tekst for å få mening ut av den. • Gode lesere skriver om hva de lærer. • Gode lesere og skrivere forstår raskt hva forfatteren ønsker å si. • Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. • Gode lesere lærer åtenke nårde har lært seg mange ulike måter å lese på. • Gode lesere lærer å forstå ved å kunnegjøre det de leser om i praksis. (fra Santa og Engen 1996:1)

  24. Sitater fra elever: VÅR MENING OM VFL • Det hjelper oss til å vite hva vi er gode til og hva vi må øve mer på når vi jobber med fagstoff. • Noen ganger er det litt kjedelig å fylle ut mange skjema, men de hjelper oss til å vite hva vi skal konsentrere oss om når vi jobber. • Når vi vet mål og kriterier for det vi skal jobbe med bruker vi hodet når vi jobber. Før var jeg bare opptatt av å bli ferdig med alle oppgavene på a- plan. Uten å tenke på om jeg hadde lært noe.

  25. Modell hentet fra Alberta, Canada

  26. Lærers tilbakemeldingspraksis Fire nivåer: • Løste oppgaver – hva er bra/mindre bra, hvorfor • Oppgaveprosessen – hvordan eleven løser oppgaven, strategivalg • Elevens selvstendighet/selvdisiplin – egen læringsaktivitet for å nå læringsmålene • Eleven som person – styrke elevens selvfølelse: ”Nå har du vært flink”

  27. En liten øvelse……….

  28. Sjekkliste for selvrefleksjon. Les utsagnene og bestem hvor du selv er i din praksis. Grønt lys: Dette er vanlig i min/elevenes praksis Gult lys: Dette gjør jeg/elevene av og til Rødt lys: Dette har jeg/klassen ikke begynt å arbeide med ennå

  29. Hva mestrer vi?Hva er veien videre?

  30. Veien videre…..

  31. Hvordan synes VFL i klasserommet?  Når lærer i sammen med elevene kan: • Sette ord på hva som skal læres • Kan beskrive hva som har blitt lært i etterkant av en læringsprosess • Praktiserer kameratvurdering underveis i læringsprosessen • Gjør egenvurderinger og setter seg mål • Presenterer hva de selv har lært til andre og får tilbakemelding på det Fra Currents and cross-currents – Anne Davies 2004

  32. Faser i arbeidet med å fremme formativ vurdering: Læring gjennom utvikling • se eksempler på god praksis • drøfte praksis med andre lærere • tid, støtte, veiledning Spredning • vil ta tid • stadig fokus på deling av erfaringer Redusere hindringer • Fokus på vurdering er ikke kun et ”teknisk” problem, men snarere sosialt og personlig • Forsterke den formative vurderingen, minske den summative.

  33. Mål Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn:  At presentasjonen skal bidra til å gi: • Refleksjon over egen praksis • Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy • Økt elevdeltakelse i vurderingsarbeidet

  34. ” A learner is someone who knows what they know, knows what they don’t know, and knows what to do when they don’t know what to do” Ruth Sutton

More Related