Finansiering og intern ressursfordeling med nye forutsetninger

1. Finansiering og intern ressursfordeling med nye forutsetninger Universitetsdirektør Tor Saglie

2. Disposisjon 1. UiOs økonomi: struktur og utvikling 2. Dagens budsjettmodell 3. Ny finansieringsmodell: KUF 2002 4. Konsekvenser for intern økonomistyring 5. Karakteristikk av UiOs økonomistyring i dag 6. Hvordan videreutvikle økonomistyringen 7. Hvordan påvirke våre økonomiske rammebetingelser 8.Oppsummering

3. Samlet finansiering av UiO 2000 * * Gjelder alle kapitler. Bare kap. 260 gir 25 % andel ekstern finansiering

4. Finansiering av UiO – nettobevilgning vs andre inntekter 1996-2000

5. Tradisjonell ressursfordeling UiO • Stor grad av desentralisert økonomistyring, liten sentral øremerking • I liten grad direkte kobling mellom mål/resultater og ressursfordeling • UiO har intern resultatpott for undervisning (50 mill. kroner 2001) • KUF fordeler 800 mill. kroner etter vekttall ved universitetene (15 % av bevilgningen) • UiO nettobudsjettert • UiO avskåret fra lånefinansiering av investeringer

6. UiOs forventninger til nytt finansieringssystem (vår 2001) • brudd med dagens inkrementalistiske modell, som bl.a innebærer: • videreføring av historiske skjevheter • tilnærmet riktig prising på marginalen, men stort avvik mellom gjennomsnittkostnader og marginalkostnader • mangelfull profilering av institusjonskategorier • flate kutt gjennom mangelfull pris- og lønnskompensasjon

7. Ny finansieringsmodell • Basisbudsjett (60 % i gj.snitt) • Undervisning (25 % i gj.snitt) • Vekttall • Uteksaminerte kandidater • Utvekslingsstudenter • Forskning (15 % i gj.snitt) • Insentivbasert del • Strategisk del • T=U+F+B

8. Nytt finansieringssystem • Gis virkning fra 2003, utgangsposisjon defineres i 2002 • Oppnådde resultater blir i større grad avgjørende for bevilgningsnivå • Mål for modellen: • Gjennomsiktighet, slik at den kan anvendes internt ved institusjonene • Stabilitet og påregnelighet • Stimulere til økt effektivitet • Data som benyttes i modellen hentes fra Databasen for statistikk om høgre utdanning (DBH)

9. Ny finansieringsmodell – startpunkt UiO

10. Ny finansieringsmodell – startpunkt UiO

11. Ny finansieringsmodell - basisdel • Framkommer som differansen mellom totalbudsjett og (U + F) • Skal sikre stabilitet og forutsigbarhet • Skal hensynta særkostnader knyttet til spesielle aktiviteter eller politisk bestemte mål • Utgjør i snitt 57 % av grunnbevilgningen ved universitetene • Kan fortsatt endres ved oppretting/reduksjon av studieplasser

12. Ny finansieringsmodell - undervisning • Beregnes på grunnlag av antall vekttall, kandidater og utvekslingsstudenter • Kandidattall får først virkning etter at gradsreformen er fullført • Utgangspunkt antall vekttall og utvekslingsstudenter i år 2000 • Baseres på taxametersystem, dvs. at ordningen er ”regelstyrt” • RBF – resultatbasert finansiering

13. Ny finansieringsmodell - studiekategorier Kategori Studium Vekt A Kliniske studium o.a. 4 B Utøvende musikkutd., arkitekturutd., profesjonsstudiet i psykologi og farmasi 3 C Realfag på høyere grads nivå o.a. 2 D Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, profesjonsstudiet i jus, praktiske mediefag 1,5 E Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grad 1,25 F Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grad 1 Pris pr. vekt kr 24.000 I tillegg gis det kr 5.000 for hver utvekslingsstudent (minimum 3 mnd.)

14. Ny finansieringsmodell – forskning • Insentivdelen: • Doktorgradskandidater vekt 0,3 • Hovedfags-, mastergrads- og profesjonskandidater vekt 0,1 • EU-tildelinger vekt 0,03 • NFR-tildelinger vekt 0,17 • Førstestillinger vekt 0,4 • Strategidelen: • rekrutteringsstillinger • vitenskapelig utstyr • øvrige strategiske forskningsmidler

15. UiO har en lav basisbevilgning

16. Basisbevilgning pr. måltallsstudent 2002

17. Intern oppfølging av ny finansieringsmodell • Intern modell bør etableres i løpet av vår 2002 • Viktig å ivareta incentivvirkningen • U-delen vil i første omgang være den viktigste. Det er i denne delen universitetssektoren kan vinne eller tape midler. • Opptaksrammer og vekttalls/-kandidatproduksjon knyttet til studieprogrammer blir sentralt. • Videreført desentral økonomistyring

18. Intern fordelingsmodell undervisning • Intern modell bør i stor grad kobles mot KUFs modell • En betydelig del av resultateffekten bør legges til grunnivået • Med basis i produksjon i 2000 må det defineres startposisjon for hvert fakultet • I 2002 foreslås en midlertidig intern modell der det defineres resultatkrav med utgangspunkt i vårsemesteret 2000 (1/2 år). • Overoppfylling premieres med halvparten av KUFs årspriser pr. kategori

19. Intern modell forskning • Forskningsdelen fordeler mellom universitetene, men påvirker ikke totalrammen for sektoren • Bør i utgangspunktet bruke samme kriterier som i KUFs modell • Bruk av ”andel førstestillinger” som kriterium er uheldig • Resultat-indikatorer bør utvikles, forankres og nyttes

20. Oppsummert: Konsekvenser for økonomistyringen • Økt ansvar for egne økonomiske rammer • Faglig aktivitet påvirker direkte framtidige økonomiske rammer • Økt risiko krever mer avansert økonomistyring

21. Karakteristikk av UiOs økonomistyring Nivå 1 Korrekt statsregnskap, forbruk innen tildelte rammer Nivå 2 Inkorporering av eksterne finansieringer: Helhetlige økonomiske rammer og korrekt internregnskap Nivå 3 Aktivitetsstyring integrert i økonomiforvaltningen Nivå 4 Strategisk utvikling av virksomheter gjennom økonomistyringen

22. Strategisk styring Målstyring Budsjettering og virksomhetsplan Regnskapsføring Internkontroll Evaluering Rapportering Økonomistyring består av:

23. Organisering Kompetanse Arbeids- prosesser og rutiner Økonomi- system God økonomistyring God økonomistyring Fundament (forankring og forståelse) Ledelse og kultur Skape forståelse for koordinering, samarbeid, eierskap og intern styring

24. Hvordan påvirke økonomiske rammebetingelser? • Utgangspunkt: Økonomiske rammer vil alltid være utilstrekkelige! • Lobby-aktivitet • Faglig entreprenørskap • Faglige resultater • Intern ressursallokering som utnytter knappe ressurser optimalt

25. Oppsummert: UiOs finansiering og ressursfordeling • Politisk mishandlet offer? • Økonomisk utrygghet? • Herredømme over egen økonomisk situasjon? • Hva er vårt selvbilde?