Muligheter industrinettverk

1. Muligheter industrinettverk • Basert på erfaringer fra TESA-nettverket • v/ Per-Endre Bjørnevik, siv.ing. maskin • Rådgivningsleder IRIS • VRI-Energi, Enterprise Europe Network, VS2010, BU2000, Kompetansemegling • Tidligere: • Daglig leder TESA AS • Avdelingsleder Teknologisk Institutt • Prosjektsjef ABB Trallfa Robot • Daglig leder AS Galvan

2. TESA TEknisk SAmarbeid

3. Forretningsidé Fremme medlemsbedriftenes konkurranse- og omstillingsevne gjennom et åpent samarbeid

4. TESA må være nyttig TESA må bidra til å gjøre hverdagen lettere for nøkkelpersonell i bedriftene Medlemskap må være nyttig og gi utbytte for medlemmene. TESA må fange opp behov og initiere felles prosjekt mellom bedriftene

5. TESA - strategi Kontinuerlig forbedring ved å : øke total kompetanse satse på FoU utnytte teknologiske fremskritt sikre rekrutteringsevne bedre innkjøpsbetingelser sikre global utvikling og tilpasning utveksle erfaringer

6. TESA over tid Mobilisering/ Avvikling 01-07 Konstituering ‘67 - ‘70 Ekspansjon ‘70 - ‘80 Omstrukt. ‘80 - 90 “Nettverksutv.” ‘90 - 01 Etablering ‘57 - ‘67 Eget sekretariat opprettes Teknisk Samarbeids- gruppe etableres 5 medlemmer TESA AS etablert (1985) 13 medlemmer Status å være medlem Konserndannelser, Fusjoner og nedleggelser blant medlemmene 8 medlemmer

7. Nettverksutvikling - samarbeidsmåter Styre Administrasjon Samarbeidspartner Samarbeidspartner ......... Produksjon Personal Økonomi Kvalitet Innkjøp IT Kompetanse • Fagutvalgene er pilarene i TESA • Tverrfaglige møteplasser vil få økt betydning • Personlige relasjoner er avgjørende

8. TESA Nettverksutvikling - samarbeidsmåter TESA / Arb.grupper Samarbeidsforum (TESA Forum) • Følge med i aktivitetene • Organisere møtefora • Avdekke felles problemstillinger • Organisere fellesaktiviteter Bedrift 1 Bedrift 2 BU2000 • Samarbeid om felles problemstillinger • Deling av erfaringer • Fokus på konsepter / metoder Bedrift 3

9. TESA-bedriftene i 1998 Kverneland Klepp og Kverneland Underhaug Landbruksutstyr Åsmund S. Lærdal A/S Medisinsk utstyr Øglænd DBS A/S Sykler ABB Flexible Autoation A/S Roboter Scana Stavanger A/S Støpestål Hackman Designor A/S Gryter, kjøkkenutstyr Kværner Hetland AS Prosessanlegg fisk Simrad Robertson A/S Maritim elektronikk Serigstad A/S Landbruksutstyr, Støpejern NOHA-gruppen A/S Brannslukkingsutstyr Figgjo A/S Porselen Reime A/S Landbruksinnredning Bryne Mekanikk A/SMaskinering Totaltall TESA bedriftene 3,2 Mrd i omsetn. 3.200 ansatte 69 % eksport

10. Innkjøpsutvalget Oppgave: Skape et åpent forum som gir utviklingsmuligheter for innkjøpsfunksjonen Utarbeide rammeavtaler hvor dette bidrar til lønnsomhetsvekst i bedriftene Innsatsfelt: Samarbeid om kjøp, innkjøpsavtaler Koordinert kjøp for 2 eller flere bedrifter med felles behov Arbeidsmetoder: Koordinere behov av varer og tjenester Arbeidsutvalg 3 - 4 personer Saksbehandlergrupper Retningslinjer for bruk av rammeavtaler Verktøy: Innkjøpshåndboken Felles møter

11. Innkjøpsavtaler Har avtaler innen: • Elektrisk kraft, ca 100 GWh • Fyringsolje, gass, bensin og diesel • Leiebiler • Kjøp / leasing av biler • Kontorrekvisita • Kontor møbler • Kontormaskiner • Sveisegasser • Verktøystål • Elektrisk Materiell • VVS-materiell • Vikartjenester • Nye avtaler innen: • Telefonering • Høyhastighets-kommunikasjon • Avfallshåndtering • Reisebestillinger • Kompetanseutvikling • Annet som gir volumgevinster

12. Områder for felles rammeavtaler Produkter som gir volumgevinster Produkter som brukes alment i bedriftens administrasjon og produksjon Lokale produkter og tjenester Ansattefordeler bør tas med som en tilleggsmulighet

13. Område for TESA-avtaler Komplekse og produktspesifikke varer Bedrifts- og Konsernavtaler Bedriftsavtaler Bedriftsavtaler og TESA-avtaler Bedrifts- og Konsern-avtaler Resultatpåvirkning/ risiko

14. Tesa-bedriftene satset på kompetanseutvikling • Nært samarbeide mellom skole og næringsliv • Etablering og utvikling av ytterligere miljø for å sikre spesialkompetanse (Jærtek) • Systematisk kartlegging av nåværende kompetanse og fremtidig behov • Planlagt kompetanseutvikling • Kontinuerlig forbedring • TESA-skolen for felles kurs

15. TESA-bedriftene utnyttet FoU • TESA-bedriftene nyttet Sintef, Rogalandsforskning og andre FoU-miljø målrettet for å forbedre produksjonsapparat , organisasjon og produkter i NFR-finansierte prosjekt • Søknadsprosedyren kan oppleves tung og ressurskrevende for bedriftene, TESA var sekretariat og koordinator • Det ble fremmet søknader basert på bedriftens eller flere bedrifters reelle behov • Samarbeidende bedrifter har gode muligheter til å oppnå finansiering • Offensiv søknadsoppfølging er påkrevd

16. Eksempler på nytteverdi Industriell elektronikk TESAMAT - automatisering Jærtek - Jærindustriens opplæringssenter Industridesign Dr. gradsarbeid Prosjekter CIM - prosjekt Produksjonsteknologi mot år 2000 TESA - skolen Kompetanseheving Kvalitet Kvalitetssystemer / totalkvalitet

17. TESAMAT-I

18. Trend i FoU-prosjekt i TESA • Tidligere var prosjektene orientert mot tekniske utfordringer i verksteds- og produksjonsmiljø • Senere år har prosjektene ”myknet”. Dvs mer samarbeids- og kompetanseorienterte prosjekt. • Parallelt ble TESA sterkere knyttet opp mot et lokalt FoU-miljø og medlemsbedrifter vokste stadig sterkere inn i konserner

19. 1968-74 Industriell elektronikk 1971-73 Administrativ rasjonalisering 1971-74 Kostnadsreduksjon /Samarbeidsprogram 1971-74 Kvalitetsbevissthet/ansvar 1975-76 TESAs informasjons- og dukumentasjonsmodell 1975-77 Klippe- og skjeggeverktøy 1976-77 Spredning av forskningsres. 1976-78 System for kvalitetsanalyse 1976-78 Støy i verkstedindustrien 1976-77 Opplæringsprogram for vedlikeholdsoperatører 1977-80 Automatisert kvalitetskontroll 1977-78 Robotstyring 1978-82 Systemelektronikk - utvikling av robot 1979 Materialadministrasjon 1979 Materialadministrasjon 1979 Arbeidsmiljø 1979-82 Produkttesting 1979-82 Aluminium i verkstedindustrien 1980-83 Breddekompetanse i mikroelektronikk 1980-82 Tillempet fugefølging 1981-82 Produktivitetsmåling 1980-82 Automatisert gjengekontroll 1983-84 Produktivitetsskolen 1984-85 Utvikling Offshore 1984-85 DAK/DAP 1985 Transportanalyse 1986-88 Applikasjonsprosj. Industrielle roboter 1987-88 1. Linjeledere 1988-91 kompetanseutvikling - driftsledelse FoU-prosjekt i TESA 1968-88

20. FoU-prosjekt i TESA 1988-00 1988-1989 CIM-strategi 1989-1992 CIM Hovedprosjekt 1989-1992 Produksjonsteknologi mot år 2000 1993-1996 Kompetanseanalyse og opplæringsprogram 1994-1997 Dr. gradsprosjekt i industridesign og materialteknologi 1996-2000 Bedriftsutvikling mot år 2000 (BU2000) 1997- OPUS 1998- TESANett 1998- Integrert kompetanseutvikling 2000- Lederopplæring

21. Uteproduksjon, deling av ressurser Prosessutvikling Produktutvikling Utveksling av arbeidskraft Erfaringsoverføring Møteplass Felles kompetanseutvikling Rasjonalisering av produksjon Bruk av Internett Benchmarking Bruk av TESA kan erstatte konsulenter. Behov som kan løses gjennom TESA (innspill i møte med mulig nye bedrifter 26.09.01)

22. Hackman Designor AS Likeverdige eiere uavhengig av størrelse Reime AS Figgjo AS Simrad Robertson AS ? Bryne Mekanikk AS TESA AS Daglig Leder ABB Flexible Automation AS Scana Stavanger AS Kværner Hetland AS Øglænd DBS AS Kverneland Klepp AS Kverneland Nærbø AS Åsmund S. Lærdal AS NOHA Gruppen Serigstad AS BU2000

23. Konsern Konsern Konsern Konsern Konsern Konsern Konsern Andre (og viktigere) nettverk BU2000

24. Hvorfor lyktes TESA? Tillit - den åpne dørs politikk Jobber med fellesnevnere Krav til aktiv deltakelse Faglige møteplasser Engasjement fra toppledelsen i medlemsbedriftene Styret velges blant adm.dir. i medlemsbedriftene Ikke for mange bedrifter God tid til å bygge opp tillit

25. Endringer fra 2000 og utover • Mange av medlemsbedriftene er integrert i store konsern • Konsernene har stor grad av standardiserte prosesser som styrer bedriftene • Fortsatt deltakelse i aktiviteter i TESA var for mange uforenlig med konsernets strategi • Generalforsamlingen i TESA satset på å fornye og gjenskape virksomheten med noen nåværende bedrifter og noen nye. • Samtidig ble inngangsterskelen og driftskostnadene i TESA AS senket. • Styret startet en dialog med mellomstore produksjonsbedrifter i Sør-Rogaland for å drøfte behovet for og formen på TESA-samarbeidet. • Det lyktes ikke i å rekruttere nye medlemmer og det gjensto etter hvert 4-5 medlemsbedrifter og liten aktivitet. • Virksomheten lagt ned i 31. desember 2007

26. Oppsummering • TESA var meget nyttig i forbindelse med industriutvikling på Jæren • TESA tilførte betydelige beløp til FoU • Teknologi, produkter og prosesser ble utviklet i TESA-prosjekt • TESA var modell for andre industrinettverk • Innkjøpsavtaler var nyttige og lønnsomme • Bedriftene utviklet seg ulikt og samarbeidet stagnerte Det viktigste med arbeid i industrinettverk er å spørre hva du kan bidra med – ikke hva du får.