NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI

BI260V03 side 1 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted. Det er 6 hovedgrupper av nekton: 1. Crustacea (store reker og visse krabber) 2. Cephalopoda (blekkspruter) 3. Reptilia (skilpadder, slanger, krokodiller, marine iguaner) 4. Mammalia (hvaler, seler, delfiner, sjøkuer (dugonger, manater), sjøotere) 5. Aves (sjøfugler) 6. Pisces (marine brusk- og benfisk) Nektoniske organismer er ofte strømlinjeformet, og en stor del av kroppsvekten er muskler. Kroppsformen gjenspeiler ofte hva de spiser. Adaptasjoner til nektonisk liv går ofte ut på å regulere egenvekt til nær vannets (gassblærer, svømmeblærer, kroppens ”byggematerialer” etc). Mange nektoniske organismer foretar lange migrasjoner (hvaler, laks, tunfisk,ål, skilpadder).

BI260V03 side 3 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Marine fisk Klasse Agnatha (kjeveløse): 550 millioner år (Kambrium) Globalt ca 50 arter Norge: Slimål og niøyer Klasse Chondrichtyes (bruskfisk): 450 millioner år. Globalt ca 300 arter Norge: Haier, skater Klasse Osteichtyes (benfisk): 300 millioner år Globalt 20.000 marine arter (størst artsrikdom i tropene) Norge:Lavere artsrikdom, men større populasjoner

BI260V03 side 4 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI 6. Pisces (marine brusk- og benfisk)

BI260V03 side 5 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Marine fisk

BI260V03 side 7 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Benfisk (osteichtyes) Svært mange arter har pelagiske egg (plankton). I løpet av utviklingen (fra egg til larver og yngel) går de over til å bli nekton. Hos noen arter kan yngelen bunnslå; dette vil ofte indikere at også de voksne individene hos arten har et demersalt eller semi-demersalt levesett (for eksempel torsk). I Norge er arter innen torskefamilien (torsk, hyse, sei, hvitting, lyr, lange, brosme, øyepål, kolmule) og sildefamilien (sild, brisling), samt makrell, diverse flatfisk og lodde spesielt tallrike og dermed kommersielt utnyttbare. I hovedsak finner gyting hos disse artene sted senvinters og vår (januar-april). For mange arter er en ”timing” til våroppblomstringen av planktoniske føde- organismer kritisk for overlevelsen til larvene som klekkes ut. Dette kommer til uttrykk i den såkalte ”match-mismatch” hypotesen (neste figur).

BI260V03 side 8 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Match-mismatch hypotesen

BI260V03 side 9 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Marine benfisk

BI260V03 side 10 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Migrasjoner: Torsk i Trondheimsfjorden

BI260V03 side 11 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI

BI260V03 side 13 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Migrasjoner: Merking-gjenfangst

BI260V03 side 14 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Migrasjoner Det er observert at rødspetta i den engelske kanal og Nordsjøen ”hiker” med strømmen. Dvs at de går opp i vannsøylen når tide- vannet går ”riktig” vei, og får dermed gratis transport (se figur nedenfor).

BI260V03 side 15 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Atlantisk laks migrasjoner Fra norske elver og svensk vestkyst mest til Norskehavet, men fra nord-Norge også til Barentshavet. Fra skotske og sør-Europeiske elver mye til Grønland. Fra elver i Baltikum til Østersjøen.

BI260V03 side 16 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Sockeye salmon, en av Stillehavslaksene (neste figur), er blitt studert nøye med hensyn til adferd når den nærmer seg hjemme-elven (her og neste figur Fraser River ved Vancouver).

BI260V03 side 17 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Stillehavslaks migrasjoner Steelhead male Sockeye male Cutthrout trout male Chum female Coho male Pink male Chum male

BI260V03 side 6 NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Meso- og bathypelagiske fisk