Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

1. Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring Arne Stokka SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Industriell økonomi Innlegg på work-shop om Fiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende betydning i de nordiske land 11.10.2006

2. To analyser utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn: • Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge • Hensikt: Beskrive den direkte og indirekte betydningen som de ulike deler av næringen har for det øvrige næringslivet i Norge • Dokumentere næringen i detalj, utvikle et mer detaljert datagrunnlag enn det som finnes i offisiell statistikk • Legge til grunn et leverandør- eller verdikjedeperspektiv • (Sammen med FAFO:) Betydningen av norsk lakseråstoff for sysselsettingen i EU • Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU • Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen

3. Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge 1999 - 2004 • Oppdragsgivere: • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – FHF (1999) • Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – FHL (2002 og 2004) • Fiskeri- og kystdepartementet (2003) Med unntak av 2003 har FHF finansiert de årlige analysene • Rapporter for årene1999 og 2002 utført av KPMG og SINTEF Teknologi og samfunn • Rapporter for årene2003 og 2004 utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn

4. Datagrunnlaget: • Et verdikjedeperspektiv for 2 verdikjeder: • Verdikjede fiskeri, som består av kjerneaktivitetene fangst, foredling og grossister • Verdikjede havbruk, som består av kjerneaktivitetene oppdrett, foredling og grossister • Leverandører til disse • Indirekte leverandører til disse • Den første analysen i 2003 ble gjennomført for 6 verdikjeder, fiskeri var splittet i hhv hvitfisk, pelagisk og skalldyr, mens havbruk var splittet i laks/ørret, marin fisk og skjell

6. Datagrunnlaget • Primærdata innhentes fra næringen for å detaljere datagrunnlag og modell • Data for foredling og grossistledd relatert til hhv. fangst og oppdrett innhentes • Dette omfatter data for produksjon, produktinnsats (og bruttoprodukt) investeringer og arbeidsinnsats/sysselsetting • Aggregerte næringer i datagrunnlaget fra nasjonalregnskapet splittes opp • Nasjonalregnskapet utvides med nye sektorer ved å splitte opp aggregerte næringer basert på indikatorer fra primærdata

7. Modellopplegg • Ringvirkninger av næringer og verdikjeder simuleres ved hjelp av en kryssløpsmodell • Virkningene framkommer ved å sammenligne produksjon og verdiskaping for to situasjoner: med og uten næringen/verdikjeden • Koeffisienter beregnes på nytt når en næring/verdikjede tas ut av datagrunnlaget i modellen • Modellen beregnes deretter på nytt med endret datagrunnlag • Laget et eget opplegg omkring databasen for endringer i datagrunnlaget • Modellberegningen gir ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

8. Modell-forutsetninger • Eksport, konsum og investeringer betraktes som eksogene, mens produktinnsats anses som endogent gitt • Dvs. at ringvirkningene ikke omfatter konsumvirknigner • Kun grossistleddet betraktes som en del av verdikjeden, ikke detaljhandel • Det innebærer at vi ikke har noen virkninger på konsumsiden, ved bortfall av norsk produksjon omsettes importerte produkter i stedet • Simuleringene i modellen innebærer implisitt følgende: • Norsk produksjon kan erstattes med import i konsumet når de norske produktene faller bort • Norsk produksjon i de enkelte ledd i verdikjeden kan eksportere som erstatning for bortfall av norsk etterspørsel

9. Bruk av data fra nasjonalregnskapet i modellen

10. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - verdiskaping 1999 - 2004

11. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - sysselsetting 1999 - 2004

12. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge- omsetning 1999 - 2004

13. Verdikjede havbruk

14. Verdikjede fiskeri

15. Nøkkeltall 2004: • 30 milliarder i verdiskaping (bidrag til BNP) • hvorav: 16 milliarder i kjerneaktivitet • 15 milliarder i ringvirkninger • 48 000 årsverk • hvorav: 25.000 i kjerneaktivitetene 23.000 i ringvirkninger • 86 milliarder i omsetning • hvorav: 50 milliarder i kjerneaktivitet • 36 milliarder i ringvirkninger

16. SINTEF og FAFO:Direkte og indirekte sysselsetting i EU basert på foredling av norsk laks • Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU • Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen • Oppdragsgiver har vært Landsorganisasjonen i Norge • Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

17. Modell: Flerregional input-output-modell for EU • Dokumentasjonen gjennomføres ved hjelp av en kryssløpsmodell (input-output), hvor en kan simulere effekten av ulike utviklingsscenarier for foredling av laks i EU. • Modellen beregner for EU15 + Polen, resultater (intra-EU import/eksport) ble skalert opp til EU25 • Betydningen for EU og enkelte land framkommer ved å gjennomføre beregninger med og uten lakseforedling, og differansen gir de totale virkningene • Dette er ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

18. Alternative modeller i EU-analysen Det ble lagt opp til å benytte to alternative modeller: • A: Flerregional modell med endogen interregional handel mellom alle EU-land • Egenskaper: • Alle virkninger er spesifikke for hvert land, med hensyn til varestrømmer i eget land og overfor EU • B: Aggregert modell • Egenskaper: • Førsterunde-effektene er spesifikke for hvert land • Andrerunde-effektene er like for alle EU-land • Modellen er formulert og løst i et standard verktøy for optimering: • Xpress-MP (Mosel)

19. I. Etablere et komplett datagrunnlag for det enkelte land hvor fiskeforedling er en egen næring • Innhente detaljerte nasjonalregnskapsdata fra Eurostat for EU15 I dette datagrunnlaget er ikke fiskeforedling en egen næring. • Supplere med tallgrunnlag direkte fra de enkelt land. Dette går på to forhold: • Komplettering av nasjonalregnskapsdata generelt, dvs. oppdatert til 2000, riktig format: industri- eller produkt-dimensjon. • Få levert, og om nødvendig bestille oppdrag på en splitt av næringsmiddelindustri slik at fiskeforedling kan skilles ut som egen næring. • Utvikle et eget opplegg for beregning av detaljerte importtall innen EU, basert på mer aggregerte oppgaver

20. II. Skille ut en egen næring for lakseforedling (av norsk laks) • Supplere med tallgrunnlag vedr. lakseforedling fra forskjellige primærkilder: • SINTEF Fiskeri og havbruk og Fafo har samlet inn primærmateriale vedr. bruk og foredling av norsk laks som benyttes til å konstruere hovedtall for lakseforedling (av norsk laks): produksjon (omsetning), vare- og driftskostnader mv. • Det ble laget en splitt i fiskeforedling i nasjonalregnskapstallene slik at lakseforedling framstår som en egen næring • Strukturen i denne næringen vil være lik gjennomsnittet for fiskeforedling • Resultatet er at næringsmiddelproduksjon i tallgrunnlaget fra Eurostat er splittet i tre deler: a) Lakseforedling (norsk laks), b) Fiskeforedling ellers og c) Annen næringsmiddelindustri

21. Datastruktur for hvert land

22. Varestrømmer i den flernasjonale modellen for EU

23. Aggregert modell for EU

24. Betydningen av norsk laks for verdiskaping og arbeidsplasser i EU

25. Modellformulering