1 / 25

Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Arne Stokka SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Industriell økonomi Innlegg på work-shop om Fiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende betydning i de nordiske land 11.10.2006.

hosea
Download Presentation

Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ringvirkninger av verdikjeder i norsk fiskeri- og havbruksnæring Arne Stokka SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Industriell økonomi Innlegg på work-shop om Fiskeri- og havbruksnæringens verdiskapende betydning i de nordiske land 11.10.2006

  2. To analyser utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn: • Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge • Hensikt: Beskrive den direkte og indirekte betydningen som de ulike deler av næringen har for det øvrige næringslivet i Norge • Dokumentere næringen i detalj, utvikle et mer detaljert datagrunnlag enn det som finnes i offisiell statistikk • Legge til grunn et leverandør- eller verdikjedeperspektiv • (Sammen med FAFO:) Betydningen av norsk lakseråstoff for sysselsettingen i EU • Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU • Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen

  3. Årlig analyse: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge 1999 - 2004 • Oppdragsgivere: • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – FHF (1999) • Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – FHL (2002 og 2004) • Fiskeri- og kystdepartementet (2003) Med unntak av 2003 har FHF finansiert de årlige analysene • Rapporter for årene1999 og 2002 utført av KPMG og SINTEF Teknologi og samfunn • Rapporter for årene2003 og 2004 utført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn

  4. Datagrunnlaget: • Et verdikjedeperspektiv for 2 verdikjeder: • Verdikjede fiskeri, som består av kjerneaktivitetene fangst, foredling og grossister • Verdikjede havbruk, som består av kjerneaktivitetene oppdrett, foredling og grossister • Leverandører til disse • Indirekte leverandører til disse • Den første analysen i 2003 ble gjennomført for 6 verdikjeder, fiskeri var splittet i hhv hvitfisk, pelagisk og skalldyr, mens havbruk var splittet i laks/ørret, marin fisk og skjell

  5. Datagrunnlaget • Primærdata innhentes fra næringen for å detaljere datagrunnlag og modell • Data for foredling og grossistledd relatert til hhv. fangst og oppdrett innhentes • Dette omfatter data for produksjon, produktinnsats (og bruttoprodukt) investeringer og arbeidsinnsats/sysselsetting • Aggregerte næringer i datagrunnlaget fra nasjonalregnskapet splittes opp • Nasjonalregnskapet utvides med nye sektorer ved å splitte opp aggregerte næringer basert på indikatorer fra primærdata

  6. Modellopplegg • Ringvirkninger av næringer og verdikjeder simuleres ved hjelp av en kryssløpsmodell • Virkningene framkommer ved å sammenligne produksjon og verdiskaping for to situasjoner: med og uten næringen/verdikjeden • Koeffisienter beregnes på nytt når en næring/verdikjede tas ut av datagrunnlaget i modellen • Modellen beregnes deretter på nytt med endret datagrunnlag • Laget et eget opplegg omkring databasen for endringer i datagrunnlaget • Modellberegningen gir ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

  7. Modell-forutsetninger • Eksport, konsum og investeringer betraktes som eksogene, mens produktinnsats anses som endogent gitt • Dvs. at ringvirkningene ikke omfatter konsumvirknigner • Kun grossistleddet betraktes som en del av verdikjeden, ikke detaljhandel • Det innebærer at vi ikke har noen virkninger på konsumsiden, ved bortfall av norsk produksjon omsettes importerte produkter i stedet • Simuleringene i modellen innebærer implisitt følgende: • Norsk produksjon kan erstattes med import i konsumet når de norske produktene faller bort • Norsk produksjon i de enkelte ledd i verdikjeden kan eksportere som erstatning for bortfall av norsk etterspørsel

  8. Bruk av data fra nasjonalregnskapet i modellen

  9. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - verdiskaping 1999 - 2004

  10. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge - sysselsetting 1999 - 2004

  11. Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge- omsetning 1999 - 2004

  12. Verdikjede havbruk

  13. Verdikjede fiskeri

  14. Nøkkeltall 2004: • 30 milliarder i verdiskaping (bidrag til BNP) • hvorav: 16 milliarder i kjerneaktivitet • 15 milliarder i ringvirkninger • 48 000 årsverk • hvorav: 25.000 i kjerneaktivitetene 23.000 i ringvirkninger • 86 milliarder i omsetning • hvorav: 50 milliarder i kjerneaktivitet • 36 milliarder i ringvirkninger

  15. SINTEF og FAFO:Direkte og indirekte sysselsetting i EU basert på foredling av norsk laks • Hensikt: Dokumentere omfanget av foredling av norsk laks i EU og den direkte og indirekte betydning norsk lakseråstoff har for sysselsettingen i EU • Analysen gir tall for EU totalt og for 5 utvalgte land: Tyskland, Danmark, Frankrike, England og Polen • Oppdragsgiver har vært Landsorganisasjonen i Norge • Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

  16. Modell: Flerregional input-output-modell for EU • Dokumentasjonen gjennomføres ved hjelp av en kryssløpsmodell (input-output), hvor en kan simulere effekten av ulike utviklingsscenarier for foredling av laks i EU. • Modellen beregner for EU15 + Polen, resultater (intra-EU import/eksport) ble skalert opp til EU25 • Betydningen for EU og enkelte land framkommer ved å gjennomføre beregninger med og uten lakseforedling, og differansen gir de totale virkningene • Dette er ikke en beskrivelse av hva som vil hende dersom næringen skulle falle bort, kun en beregning av hva næringen betyr pr i dag

  17. Alternative modeller i EU-analysen Det ble lagt opp til å benytte to alternative modeller: • A: Flerregional modell med endogen interregional handel mellom alle EU-land • Egenskaper: • Alle virkninger er spesifikke for hvert land, med hensyn til varestrømmer i eget land og overfor EU • B: Aggregert modell • Egenskaper: • Førsterunde-effektene er spesifikke for hvert land • Andrerunde-effektene er like for alle EU-land • Modellen er formulert og løst i et standard verktøy for optimering: • Xpress-MP (Mosel)

  18. I. Etablere et komplett datagrunnlag for det enkelte land hvor fiskeforedling er en egen næring • Innhente detaljerte nasjonalregnskapsdata fra Eurostat for EU15 I dette datagrunnlaget er ikke fiskeforedling en egen næring. • Supplere med tallgrunnlag direkte fra de enkelt land. Dette går på to forhold: • Komplettering av nasjonalregnskapsdata generelt, dvs. oppdatert til 2000, riktig format: industri- eller produkt-dimensjon. • Få levert, og om nødvendig bestille oppdrag på en splitt av næringsmiddelindustri slik at fiskeforedling kan skilles ut som egen næring. • Utvikle et eget opplegg for beregning av detaljerte importtall innen EU, basert på mer aggregerte oppgaver

  19. II. Skille ut en egen næring for lakseforedling (av norsk laks) • Supplere med tallgrunnlag vedr. lakseforedling fra forskjellige primærkilder: • SINTEF Fiskeri og havbruk og Fafo har samlet inn primærmateriale vedr. bruk og foredling av norsk laks som benyttes til å konstruere hovedtall for lakseforedling (av norsk laks): produksjon (omsetning), vare- og driftskostnader mv. • Det ble laget en splitt i fiskeforedling i nasjonalregnskapstallene slik at lakseforedling framstår som en egen næring • Strukturen i denne næringen vil være lik gjennomsnittet for fiskeforedling • Resultatet er at næringsmiddelproduksjon i tallgrunnlaget fra Eurostat er splittet i tre deler: a) Lakseforedling (norsk laks), b) Fiskeforedling ellers og c) Annen næringsmiddelindustri

  20. Datastruktur for hvert land

  21. Varestrømmer i den flernasjonale modellen for EU

  22. Aggregert modell for EU

  23. Betydningen av norsk laks for verdiskaping og arbeidsplasser i EU

  24. Modellformulering

More Related