310 likes | 482 Views
SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober 1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste. 2) Oppnevning av representanter til: Klinisk samarbeidsutvalg N-T Regional koordinerings-gruppe.
E N D
SAK 41/2011 Samarbeidsutvalget 27. oktober1) Kort informasjon om ”Helhetlig plan svangerskaps-, fødsels- og barsel inkludert beredskap og følgetjeneste • 2) Oppnevning av representanter til: • Klinisk samarbeidsutvalg N-T • Regional koordinerings-gruppe
Regional plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i midt-Norge • Felles regional overordnet plan for kommuner og sykehus, vedtatt november 2010 • Grunnlag for plan(er) i hvert fylke (helseforetak og kommuner) • Beredskap og følgetjeneste inngår som en del av planen • HNT utredet saken påoppdrag fra HMN RHF
Helhetlig plan svangerskap, fødsel og barselinkludert beredskap og følgetjeneste • Arbeidsgruppe, oppnevnt juni: • Wenche P. Dehli, Helse Nord-Trøndelag, leder arbeidsgruppen • Trude Viem Dahl, enhetsleder helsestasjon, Steinkjer • Bodil Dyrstad, kommuneoverlege - Stjørdal • Tina Eilertsen, avdelingsleder og –overlege, Helse Nord-Trøndelag • Anne Judith Skarland, jordmor – Høylandet • Liv Hanne Gansmo, jordmor, HNT og Levanger • Heidi Klingen Lauten, jordmor – Nærøy • Rune Modell, prehospital klinikk – Helse Nord-Trøndelag • Torgeir Schmidt- Melbye, kommuneoverlege, Leksvik • Bodil Klev Urstad, jordmor – Snåsa • Lene Fundtaune, brukerrepresentant – ”Liv laga”, Stjørdal • Aini Storvik, sekretær, Helse Midt- Norge
Overordnet prosess Følgetjeneste over 1,5 time (foretak) Svangerskap (kommune) Fødsel (foretak) Barsel (foretak) Barsel (kommune)
Prinsipp for oppfølging i svangerskap – fødsel og barsel • Differensiere i kvinne og/eller barn i ”rød” og ”grønn” • (utvide bruken av etablert nasjonal kategorisering innen fødselshjelp) • ”Grønn” • Friske gravide • Normale fødsler • Barselforløp uten komplikasjoner -> Standardisert oppfølging, mindre kontroller enn i dag • ” Rød” • Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød” i alle faser • Følge nasjonale retningslinjer for svangerskapskontrollen • Styrke tilbudet i alle faser til ”røde”, spesielt i forhold til rus/psykiatri,, sosiale forhold -> individuell oppfølgingsplan, ressurser ”vris” over til de med særlige behov
Risikogrupper – særlige behov • Asylsøkere/flyktninger • Tenåringsgravide • Rus - alkohol • Røyking • LAR • Kroniske sykdommer, tidligere komplikasjoner • Funksjonshemmede • Overgrep/vold • Fødselsangst • Psykiske lidelser • Somatisk sykdom/særlige tilstander hos mor og/eller barn • Samordnede tjenester og kontinuitet • Kommunikasjon, tolketjenester
Svangerskap - differensiere i ”rød” og ”grønn” • ”Grønne” svangerskap • 8 svangerskapskontroller, inkl ultralyd. • Utarbeide klare seleksjonskriterier for ”rød” • Spesiell vekt på sykososiale forhold • Individuell oppfølging, styrke tilbudet til ”røde” • Fokus på kvalitetssikring av førstegangskontroll • Legge plan for oppfølgingen, både ”rød” og ”grønn” • Formell informasjonsutveksling mellom jordmor og fastlege etter førstegangskontrollen • Allerede etter 1 kontroll henvise videre de som skal følges opp i samarbeid med andre.
Barsel - differensiere ”rød” – ”grønn” • Tidlig melding til kommunen om fødsel. Fortrinnsvis umiddelbart etter fødsel • Tidlig varsel til hjemkommune om spesielle forhold • Mor-barn-vennlige sykehus. • Strenge besøksrestriksjoner – kun far og søsken • Standardisert og tydelig innhold i barseloppholdet. • Tidlig hjemmebesøk • Plan for individuell oppfølging ved særlige behov • Tilby inntil 3 liggedøgn, sykehuset har ansvar for barnelege ktr, føllings prøve etc inntil 3 dager der mor skrives ut tidligere.
Barsel - oppfølging når barn ikke blir med hjem • Rutiner for å sikre hvem som gjør hva ved: • Dødfødsel • Omsorgsovertagelse • Spesielle behov • Utarbeide særlig retningslinjer for slike tilfeller. • Sykehuset må initiere oppfølging hvis særlig forhold oppstår under sykehusoppholdet • Kommunen initierer hvis oppfølgingsbehov er kjent på forhånd – spesiell utfordring ift barnevern. Må prioriteres.
Kommunikasjon og informasjonsflyt - vi må styrke formelle rutiner og kvalitetssikre pasientopplysninger • Helhetlig omsorg hvor personalet er samkjørt, • uansett sykehus eller kommunehelsetjeneste • Felles holdninger – det er ikke noe valg å unnlate forholde seg til besluttede planer • Standardisert, kunnskapsbasert innhold • Avklarte varslingsrutiner mellom AMK, legevakt, sykehus, jordmor • Typiske sviktområder • Info som ikke er tilgjengelig for vaktpersonell • Uformelle informasjonsrutiner • Felles/enhetlige IT (ev papirbaserte løsninger) • Elektroniske helsekort - revideres raskt, må kunne leses på alle nivå. • Alle meldinger må bli elektroniske) • Hjemmesider med oppdatert pasientinformasjon og prosedyrer ved hvert sykehus og i hver kommune
Hva i planen kan redusere kostnadene? • Redusere til anbefalt antall kontroller friske gravide • Kombinasjonsstillinger (optimal utnyttelse av kompetanse og kapasitet) • Hensiktsmessig informasjonsflyt • Hensiktsmessig oppgavefordeling • Unngå unødvendige henvisninger • Telefonkonsultasjoner, godt samarbeid. Unngå ”for sikkerhetsskylds henvisninger” • Bedre samarbeid – besparende på sikt!
Hva i planen kan vil øke kostnadene • Styrke tilbudet til grupper med særlige behov • Utstrakt bruk av tverrfaglige/etatlige arbeidsgrupper • Krav til økt bemanning som følge av ”et trygt fødetilbud” og ”utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelstjenesten”, begge 2010. • Samarbeidsarenaer – møter/samlinger • Kurs, utdanning, hospitering, rotasjon
Lierne – 8 • Namsskogan – 3 • Grong – 4 • Høylandet – 7 (herav 1 SeaKing) • Overhalla – 2 • Fosnes – 1 • Flatanger – 1 • Vikna – 21 • Nærøy – 31 • Leka – 4 (1 LA) • Bindal – 5 • 2 oppdrag for andre kommuner Bruk av ambulanse til fødselshjelp 2009 / baseline - 207 oppdrag • Roan – 2 (7) • Osen – 3 (10) • Steinkjer – 28 • Namsos – 15 • Meråker – 10 • Stjørdal – 24 • Frosta – 2 • Leksvik – 12 (herav 1 LuftAmb) • Levanger - 5 • Verdal – 10 • Mosvik – 1 • Verran – 3 • Namdalseid – 4 • Inderøy – 3 • Snåsa – 4 Stort forbruk ift. befolkning • Av 207 oppdrag er ca. ¼ oppdrag i Vikna /Nærøy. • Dersom alle kommuner skulle brukt ambulanse like mye, ville antall oppdrag økt til 700 pr. år – det vil bety store ekstrakostnader. • En målsetning må derfor være å redusere bruk av ambulanse til inntransport, dvs. se på kriterier for amb.transport / rutiner i svangerskapsdelen.
Problemstillinger diskutert • Ulike forhold – geografi, demografi, transport, etc • Beredskapsmodeller • Reisetid • Hva kan utløse følgetjeneste - kriterier • Kompetansekrav • Kostnader – kost-nytte • Avtaler • Samhandlingsrutiner • Kommune utenfor helseregionen RHFet • Kommuner utenfor HFet • Fødetall i hver kommune - fødselstall stiger totalt sett 2010 - 2020 - 2030
Mål for beredskap og følgetjeneste • Fødende skal oppleve transport og fødesituasjonen som trygg og forutsigbar • Det skal være beredskap og følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time • Sikre tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus. • Redusere antall fødsler i ambulansebil • Unngå unødige ambulanse- og drosjetransporter til sykehus • Unngå unødige/for tidlige innleggelser • Regulerte beredskapsordninger, basert på ordinære vakt/arbeidstidsordninger. Avtaler med kommunene, AMK og legevaktene.
Kompetansekrav v/beredskap og følgetjeneste • Følgetjeneste har 2 hovedmål • Sikre med.faglig forsvarlighet • Skape trygghet for den gravide underveis til fødeinstitusjon • Grunnleggende fødselshjelp • Kunnskap om faresignaler • Forløsning • Komplikasjoner • Samt å ta seg av den nyfødte
Hva kan utløse ambulanse/følgetjeneste? • Vannavgang, hode/høyt – bevegelig, avvikende leie • placentaløsning • Truende prematur fødsel • Multipara i fødsel • Vannavgang og etablerte rier • Hvis i fødsel, kvinner m/psykososiale problemstillinger (fødselsangst, tidl. dødfødsel, tidl traumatisk fødsel)
Reisetid – beregning og begrunnelse • Store variasjoner i beredskap og følgetjeneste i dag. Ønsker ikke å øke omfanget, men standardisere tilbudet. • Viktig å få felles og forutsigbare ordninger, men det er ikke grunnlag for å øke omfanget av beredskaps og følgetjenestetilbudet ift dagens ordninger. • Regner tid normaltid fra kommune til sykehus, ikke korrigert for ambulansestasjonens plassering og utrykningstid (utrykningstid = 84% av normaltid). • Inklusiv ferjetid for de steder som er avhengig av det (eks. Leka). • Ellers regnes tid langs vei dersom mulig (ikke helikoptertid). • Regne nærmeste sykehus i fylket ut fra pasientens oppholdssted
Normaltid ut fra dagens struktur Tid fra kommunesenter til sykehus(ikke tatt hensyn til ambulansestasjonens plassering, og ikke korrigert for utrykningstid)
Beredskapsmodeller: • 1) Vaktsamarbeid mellom kommuner (jfr Ytre Namdal) • Over 1,5 t reisetid • 130 fødsler eller mer? • 2) Beredskapsordning knyttet til basissykehus • Møtetjeneste kommuner > 1,5 time • Lave fødselstall • Spredte kommuner • 3) Beredskapsordninger for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall (< 10 fødsler (?)), avstander > 1,5 t • Jordmor i vakt fra 6 dager før termin. Kommunen fakturerer HFet.
Avtalene med kommunen bør inneholde: • Innholdet i beredskaps- og følgetjenesten • Hva forventes • kvalitetskrav • Retningslinjer for fakturering - oppgjør • Hvem som har ansvar for å planlegge og koordinere beredskapen mellom kommunen • Hva gjøres ved sykefravær • Ev særlige ordninger i ferier/høytider • Rutiner ved samtidighetskonflikter • Hvem informerer om ordningen til innbyggere/fødende • Ansvaret for en til enhver tid oppdaterte vaktlister/tlf legevakt og AMK
Regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Brev fra RHFet om implementering Brevet beskriver 3 tiltak- Samarbeidsutvalget bes beslutte prosess vedrørende representanter til: 1)klinisk samarbeidsutvalg og 2) regional koordineringsgruppe
Implementering av regional helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
3 tiltak • 1) Tiltak i samarbeid med kommunene • Videreutvikle administrativt samarbeid • Opprette klinisk samarbeidsutvalg • 2) Tiltak som iverksettes i helseforetakene • Implementere nasjonale/regionale standarder og anbefalinger • Beslutte struktur på følgetjenesten • 3) Opprettelse av regional administrativ koordineringsgruppe
Forts.; Tiltak som iversettes i Helseforetakene • ”Et trygt fødetilbud” lagt til grunn for utviklingsarbeidet i • sykehusenes avdelinger • HNT deltar i og gjennomfører tiltak anbefalt i • regionalt fagnettverk obstetrikk og gynekologi. • Hnt vil delta og følge opp arbeiddet i det lokale kliniske • samarbeidsutvalget og det regionale administrative utvalget.
Forts.; Regional koordineringsgruppe • Det skal opprettes en regional koordineringsgruppe hvor det skal være en • representant fra HNT og en fra en kommune. Det er en gruppe med • administrativt fokus, bl a en samordning av oppdragene som settes ut til • de kliniske samarbeidsgruppene mellom hvert HF og kommunene. • Foreslår at representanten kan være en tjenesteleder eller jordmor. • Første møte 16. november. • Denne gruppen vil ha en varighet på et par år.
Oppnevning av representanter fra Nord-Trøndelag til:1) klinisk samarbeidsorgan for svangerskaps-, barsel og fødselsomsorg 2) Regional koordineringsgruppe • Forslag til prosess: • HNT sender ut brev til rådmann/helse og sosialsjef i hver kommune og orienterer om opprettelsen av både det administrative regionale utvalget og det kliniske lokale utvalget. • Kommunene bes om forslag på 5 kandidater (en fra hver av de 5 ”kommunesammenslutningene”) innen 15. november til det kliniske samarbeidsutvalget, og forslag til en kommunerepresentant i regional koordineringsgruppe innen 9/11. • Klinikkleder BFK/direktør forslår 4 kandidater fra HNT. • Det er en fordel hvis vi får tverrfaglig representasjon; jordmor, lege, helsesøster. • Samarbeidsutvalget gir leder av samarbeidsutvalget fullmakt til å oppnevne kandidatene innen 11. november.