1 / 23

TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?

TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?. Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU og Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital .

mervyn
Download Presentation

TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU og Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

  2. IF THE ONLY TOOL A RESEARCHER HAVE IS A HAMMER, SHE/HE TENDS TO SEE EVERY PROBLEM AS A NAIL!

  3. Forskning som single-foretak er ute.. • Finansieringskilder gir støtter ikke • Enkeltprosjekt som ikke bygger på noe eller som ikke har en fortsettelse • Forskning som gjennomføres uten miljø • Forskning som ikke er tverrfaglig, tverretatlig eller tverrsektoriell • Enkeltstudier foretatt av enkeltpersoner har liten gjennomslagskraft

  4. Utvikling av ny forskningsstrategi på Institutt for nevromedisin -Fra basal til klinikk • Begrunnelse • Nå målet om fremdragende forskning • Nå opp i kampen om forskningsmidler • Bedre organisering av dagens forskning • Målrette forskningsmidlene mot det som ”lønner” seg

  5. Forskningsgruppe for geriatri • Satsningsområder for forskningen • Forebygging av funksjonssvikt og fall hos eldre • Utvikling av gode behandlingskjeder for eldre • Deltakende yrkesgrupper • ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger, sykepleiere

  6. Samarbeidspartnere • Lokale • St. Olavs hospital: øyeavdelingen, ortopedisk avdeling, Slagenheten • NTNU: Forskningsgruppe for smerte og palliasjon, program for bevegelsesvitenskap, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for teknisk kybernetikk • Trondheim kommune • HiST • Nasjonale • Geriatrisk avdeling, Ullevål +UiO • Samfunnsmedisin, UiB • Sykehuset i Vestfold • Stavanger kommune • Internasjonale • Forskningsgrupper i Australia, Skottland, Nederland, Sveits, England • PRevention Of Falls Network Europe • European Palliative Care Research Collaborative

  7. Opprettelse av forskningsnettverket TRAM;Translational Research on the Analysis of Motor control • Mye kompetanse på bevegelse i Trondheim innen områdene • Klinisk medisin • Bevegelsesvitenskap • Teknologi • Dannelse av forskningsnettverk for å; • Bedre kvalitet på forskningen • Nå opp i forhold til forskningsmidler • Større gjennomslagskraft • Prioritert satsningsområde under Medisinsk teknologi fra 2008

  8. Hvorfor bør forskningen være tverrfaglig?Eksempel fra FALL-forskning • 1/3 av personer over 65 år og halvparten av de over 80 år faller hvert år • 10 % skader seg alvorlig • Fallrelaterte skader er den hyppigste enkeltårsaken til innleggelse i sykehus • Årsaker til fall • Indre faktorer • Ytre faktorer • Eksponering • Fall kan være tegn på underliggende sykdom

  9. FAKTA OM FALLFOREBYGGING • Fall har mange og sammensatte risikofaktorer • Jo flere risikofaktorer, jo større risiko • Ulike risikofaktorer for ulike grupper eldre • Tiltak er mest effektive for de med høy risiko for fall • Multifaktorielle, tverrfaglige tiltak har best effekt

  10. Fallforskning som utgår fra forskningsgruppe for geriatri • Syn og fallrisiko • Effekt av katarakt-operasjon på balanse, gangfunksjon og fall • Effekten av ulike synsproblem på gangfunksjon • Karakteristika ved gangmønsteret til de med risiko for fall • Effekt av trening for å forebygge fall • Fysisk trettbarhet og fallrisiko • Fallrelaterte skader i løpet av de siste 15 årene • Utvikling av klinisk praksis innen fallforebygging i primærhelsenesten

  11. Endring i syn og gangfunksjon året etter kataraktoperasjon p=0.004 p<0.001 p=0.012 p=0.002 p=0.29 p=0.011 synsfelt ganghastighet

  12. 0,15 0,10 0,05 Change in iinterstride trunk repetability (autocorr.) 0,00 -0,05 -0,10 -0,15 Control group Fatigue group Måling av gangfunksjon ved hjelp av små kroppsbårne sensorer N = 22 N = 22 Helbostad et al. , J Gerontol 2007

  13. Måling av fysisk aktivitet ved hjelp av kroppsbårne sensorer

  14. HOFTEBRUDD • 9000 hoftebrudd i Norge hvert år • De fleste er kjennetegnet ved multi-sykdom og multi-funksjonssvikt • Gjennomsnittsalder > 80 år • Gjennomsnittlig liggetid er ca.10 dager • 250 senger i norske sykehus er til enhver tid belagt med pasienter med hoftebrudd. • ca. 20 % økt dødelighet det første året etter bruddet • De fleste gjenvinner ikke sitt tidligere funksjonsnivå • Rehabilitering har vært lite satt i system

  15. ForskningHoftebruddpasienter • HOBS: Hofteobservasjonsstudien • Hip-Unit: evaluering av behandling i sykehus • Eva-HiP: evaluering av rehab etter sykehusutskrivelse

  16. RESULTATERHOBS • Status ved innkomst • 3.9 (SD=2.2, range 0-14) sykdommer • 4.4 (SD=3.3, range 0-15) reseptbelagte medikamenter • 20 % reinnleggelser første 3mnd • 65% av de som gikk uten ganghjelpemiddel før bruddet brukte et 3mn etterpå • Halvparten av de som gikk ut uten besvær før bruddet gikk ikke ut 3 mnd etterpå • Mobilitet er sterkt redusert • Stiller spørsmål også om aktivitet i rehabiliteringen • Delstudier • Hva karakteriserer personene som innlegges med hoftebrudd • Hvordan er rapportering opp mot hoftebruddregisteret • Hva karakteriserer gangfunksjon • Hvordan er forekomst av fall og reinnleggelser

  17. Hip-Unit studien • 360 pasienter > 70 år med hoftebrudd randomiseres til ortogeriatrisk avdeling eller ortopedisk avdeling • Måle effekt av resultat på mobilitet og bosted • Mange ekstra problemstillinger • Nyresvikt • Urinveisinfeksjoner • Fysisk aktivitet • Kontroll av gangfunksjon • Helseøkonomisk gevinst

  18. Eva-HiP • Undersøke effekten av tiltakskjeder for rehabilitering etter utskrivelse fra sykehus • Utvikle skreddersydd modell • Evaluere modellen • Evaluere effekt av intensivert trening 4 mnd etter bruddet

  19. Hvorfor tverrfaglig forskning? • Ønske om å samarbeide • Det lønner seg å samarbeide

  20. I SAMARBEID ER ALLE LIKEVERDIGE PARTNERE • Ulike faggrupper stiller ulike forskningsspørsmål • Gode forskningsspørsmål kommer fra klinikken

  21. Tverrfaglig klinisk forskning,hva skal til? • Anerkjennelse av hverandres kompetanse • Inviter med andre inn eller inviter deg selv inn • Se ut over formell tilknytning og tilhørighet • Bestem satsningsområder for forskningen • Jobb langsiktig • Ha faste møtepunkter for forskningsgruppen • Sats på reelt samarbeid • Utform strategier og søknader sammen • Søk om midler til å dekke alle samarbeidspartneres behov

  22. TVERRFAGLIG FORSKNING,FORDI DET LØNNER SEG !

More Related