150 likes | 342 Views
Deltakerloven – arv og generasjonsskifte. Aalesunds Rederiforening 26. august 2011 Vidar Landmark, Fiskeri- og kystdepartementet. Deltakerloven 26.3.1999 nr 15. Forarbeidene til loven: Ot. prp. 67 (1997-98), Innst. O. nr. 38 (1998-99)
E N D
Deltakerloven – arv og generasjonsskifte Aalesunds Rederiforening 26. august 2011 Vidar Landmark, Fiskeri- og kystdepartementet
Deltakerloven 26.3.1999 nr 15 • Forarbeidene til loven: • Ot. prp. 67 (1997-98), Innst. O. nr. 38 (1998-99) • To endringsproposisjoner – Ot. prp. nr. 70 (2003-2004) og Ot. prp. nr. 13 (2007-2008) • Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst med norsk fartøy, jf § 2 • fartøy er norsk når vilkårene i sjøloven §§ 1 – 4 er oppfylt • utlending bosatt i Norge kan eie fartøy u 15 m
Generelt om tillatelsene • Både ervervstillatelse, konsesjon og deltakeradgang gis fartøyets eier, for ett bestemt fartøy, § 4 annet ledd • Bare den som eier fartøyet og er gitt tillatelsen, kan drive ervervsmessig fiske med dette fartøyet, § 4 annet ledd siste punktum (- unntak leiefartøy i enkelte tilfeller) • Tillatelsene er med andre ord knyttet til ”enheten” fartøy/eier og det må gis ny tillatelse • dersom eier skifter fartøy • dersom fartøy skifter eier • Alle vilkår prøves • i forbindelse med salg av fartøy for fortsatt drift • i forbindelse med endring av majoritetseier
Krav for å få ervervstillatelse • Nasjonalitetskrav, § 5 • norsk statsborger • selskap/sammenslutning: minst 60% norsk eierskap/stemmerett/styremedlemmer • unntak fra EØS-reglene om fri kapitalflyt og etableringsadgang – fortsatt adgang til diskriminering på grunnlag av nasjonalitet • Aktivitetskrav/aktiv fisker, § 6 • ervervsmessig fiske i 3 av siste 5 år, • på eller med norsk fartøy • ”administrerende reder” = aktiv fisker
”Administrerende reder” • Må ikke være ombord for å være aktiv fisker, jf Sjøviksaken 1985: ”Et fartøy av ”Sjøviks” størrelse krever at fartøyet administreres av en person som nødvendigvis ikke står om bord.” • Konkret vurdering, jf prp. 67/97-98 s. 44: • ”legges betydelig vekt på den enkelte eiers nærhet til driften av fartøyet og utøvelsen av fisket” • ”et krav at rederens hovedaktivitet er drift av fiskebåtrederi” • Krav i henhold til forvaltningspraksis: • ledende funksjon og • eierandel på minst 30 %
Selskap eller sammenslutning • Ervervstillatelse kan gis til et foretak som sådan, jf § 4 annet ledd – juridisk person kan være den som ”innehar tillatelsen” • For at selskap skal kunne få tillatelse krever loven at personer som oppfyller aktivitetskravet • ”innehar mer enn 50% av eierinteressene” • ”faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten”
Selskap eller sammenslutning, forts • Kan stilles vilkår mht styresammensetning o.l. for å sikre fiskers kontroll • Kan stilles krav om innsyn i underliggende avtaler, aksjonæravtaler o.l. for å avdekke proforma eierskap som sikter mot å omgå aktivitetskravet
Unntak fra aktivitetskravet • Det kan gjøres generelt unntak i forskrift, som for eksempel unntaket for fartøy under 50 fot • Det kan gjøres unntak i enkelttilfeller når ”næringsmessige og regionale hensyn tilsier det” • Men det kan ikke i enkelttilfeller gjøres unntak for generasjonsskifte som sådan; dette er særlig regulert i loven og i manntallsforskriften
Aktivitetskravet – arv og generasjonsskifte • Problemstillingen: skal det gis særregler om aktivitetskravet i forbindelse med arv og generasjonsskifte? • Eierskapsutvalget 2002: ”En ser det likevel slik at en ikke kan sette arvinger i en særklasse. … Dersom en skulle se bort fra aktivitetskravet i arvesituasjoner, ville det føre til en vesentlig uthuling av prinsippet om fiskereid flåte.” • Hvis ikke særregler, økt risiko for salg av fartøyet ut av familien – fordeler og ulemper
Aktivitetskravet – arv og generasjonsskifte • Deltakerloven § 7 annet ledd: ”Når et fartøy overtas ved arv etter reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel I eller II, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt” ”Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel I”.
Altså: • Den som • får fartøy som arv på bakgrunn av slektskap og ekteskap, eller • har/kan få arverett og overtar fartøy som ledd i generasjonsskifte • får midlertidig ervervstillatelse for 5 år, uten hensyn til tidligere aktivitet som fisker • kan også bli ført på blad B i fiskarmanntalet i medhold av spesialregel
Oppsummering: • Loven legger til rette for at fartøy kan overtas som arv eller på generasjonsskifte, av person/personer som på tidspunktet for overtakelsen ikke oppfyller aktivitetskravet • Men: etter utløpet av de fem årene med midlertidig tillatelse, må aktivitetskravet være oppfylt på vanlig måte som følge av deltakelse om bord eller som administrerende reder • Det innebærer at majoritetseier/flere som til sammen er majoritetseiere må inn i posisjoner hvor man vil ”tjene opp aktivitet” som fisker
Hva diskuterer vi nå? • En påstand om at lovens aktivitetskrav fører til tapping av kapital i fiskeriselskap, ved at aktive eiere må kjøpe ut arvinger som ikke kan/vil bli aktive fiskere i lovens forstand • Bare riktig, så lenge man ikke er villig til skjevdeling av verdiene • Er påstanden riktig også på lang sikt? Stikkord: • utbytte kontra kapitaloppbygging? • langsiktig vilje til å sitte som passiv eier av store verdier, hvis ikke tilstrekkelig avkastning?
Hva bør vi også diskutere? • I dag er vi delt i to grupper i forhold til deltakerlovens aktivitetskrav; aktive fiskere og alle oss andre. Vil det være akseptabelt å opprette en tredje gruppe; den som er etterkommer etter en aktiv fisker på dette (tilfeldige) tidspunktet? • Vil det ha virkning for aktivitetskravet på lang sikt, 10 – 20 år, dersom kravet blir redusert for å legge til rette for arv og generasjonsskifte? • Og dersom det har konsekvenser for aktivitetskravet; betyr det noe?