Strukturen i treningen

1. YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester ART- rop, Hook up e.l. Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av treningsoppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) ART- lek (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde” Anerkjennelse / diplomer ART- rop INDRE STRUKTUR Eks. sosial ferdighetstrening Definer ferdigheten HVA BETYR DET? TRINNENE Demonstrer ferdigheten Diskuter behov for ferdigheten HVORFOR? NÅR KAN DEN BRUKES? Velg hovedaktør og medaktør Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Gjennomfør treningen Tilbakemeldingsrunde Treningsoppdrag individuelt Repeter punktene 4-8 Strukturen i treningen

2. Gruppe 1: Grunnleggende sosiale ferdigheter Å lytte Å starte en samtale Å føre en samtale Å stille et spørsmål 4b Å få et spørsmål Å si takk 5b Å bli takket Å presentere seg Å presentere andre Å gi et kompliment 8b Å motta et kompliment Gruppe 2: Avanserte sosiale ferdigheter Å be om hjelp Å ta initiativ til å delta 10b Å inkludere andre Å be noen gjøre noe Å gjøre det du blir bedt om Å be om unnskyldning 13b Å motta en unnskyldning Å overbevise andre Gruppe 3: Ferdigheter som handler om følelser Å være bevisst sine følelser Å uttrykke sine følelser Å forstå andres følelser Å takle en annens sinne Å fortelle at du liker noen Å takle redsel Å belønne seg selv Fargekoder på egenskaper kan symbolisere hvilken gruppe ferdigheten tilhører eller Nivåsystem. . Gruppe 4: Ferdigheter i aggresjonsalternativ Å be om lov Å dele noe Å hjelpe andre Å forhandle Å bruke selvkontroll Å hevde sine rettigheter Å reagere på erting Å unngå bråk med andre Å unngå slagsmål Gruppe 5: Ferdigheter for å hanskes med stress Å klage og kritisere Å svare på klage og kritikk Å ha god sportsånd Å takle å bli flau Å takle å bli holdt utenfor Å forsvare en venn Å møte overtalelse Å takle å mislykkes Å takle motstridende beskjeder Å takle en anklagelse Å forberede seg til en samtale Å takle gruppepress Gruppe 6: Planleggingsferdigheter Å finne på noe Å finne årsaken til et problem Å sette seg mål Å bedømme sine egne ferdigheter Å samle informasjon Å sortere problemer Å ta en avgjørelse Å konsentrere seg om en oppgave ART – 55 sosiale ferdigheter

3. SOSIALE FERDIGHETER Dato: Trening1 Hovedtrener: EVENTYRSTOLEN + Medtrener: Å GI ET KOMLIMENT • Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: • Hilse (med tilstandssjekk). • Presentere gjester. • ART- rop, Hook up eller lignende. • Minne om regler. • Klargjøre hva ART er, og hvordan og hvorfor vi skal trene ART. • ART- øvelse nr. 1: Eventyrstolen. Etter tur setter alle seg i en stol foran de andre og følger følgene trinn i å presentere seg selv ovenfor de andre: Trinn 1: Hva jeg heter? Trinn 2: Hvor gammel jeg er? Trinn 3: En ting jeg er glad i å gjøre? Trinn 4: En ting jeg er god til å gjøre? Trinn 5: Et dyr jeg ville være og hvorfor? Når deltakeren er ferdig og mottar applaus vær raus med forsterkning, for eksempel godteri, når de er ferdig å presentere seg. • Hjelp ungdommene til å bestemme hvilke regler vi skal ha og utforme disse på plakat. (Eks: komme i tide, lytte, delta aktivt, rekke opp hånden og skru av mobil). Ta litt styring av regelfastsettelsen. Utforming av plakater kan være konkurranse/ treningsoppdrag/ felles prosjekt i avdelingen eller skolen. • Klargjøring av konsekvenser ved regelbrudd og utforme disse på plakat (Eks. velge å be gruppa om unnskyldning eller velge å forlate gruppa).

4. Definer dagens ferdighet: Å gi et kompliment (nr 8) Trinn Kommentarer til trenerne 1: Bestem hva du vil gi den andre personen Det kan være utseende, oppførsel eller et kompliment for. prestasjoner 2: Bestem deg for hva du vil si og Tenk på ordvalg. Kan bruke ulike hvordan du vil si det. varianter; SMS, tommel opp, smil mv. 3: Velg rett tid og sted. Ha den andres oppmerksomhet. 4: Gi et kompliment og fortell hvorfor Vær vennlig og oppriktig. Se den andre du gir komplimentet. personen i øynene dersom du gjør det ansikt til ansikt. • Demonstrere ferdigheten Vis to ganske forskjellige eksempler på situasjoner fra f. eks hjemme/ skole/ vennegjeng. Bruk realistiske situasjoner! Vær særdeles nøye med å utføre ferdigheten riktig med bruk av bubble-talk. Den første fremførelsen setter standarden for hele kurset. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63 • Diskutere behovet for å kunne gi et kompliment Hvorfor gir en komplimenter? Hvor, når og til hvem kan en gi komplimenter. Det kan hende at det kan være illustrerende å finne frem eksempler på situasjoner der det ikke passer å gi komplimenter. • Velg hovedaktør/ medaktør Spør om hvem som vil trene. Ta gjerne utgangspunkt i de forslagene deltakerne kom med under forrige punkt. Tildel rolle som medaktør eller spør hovedaktør om han/hun ønsker å ha med noen spesielle. • Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Vektlegg vennlighet, ordvalg, øyekontakt og valg av situasjon. Vær nøye med å instruere begge aktørene. Pass på at du får dem til å bruke bubble- talk. De bør gjerne gjøre det en gang på gangen før gjennomføringen.

5. Gjennomfør treningen Pass på at deltakerne bruker bubble- talk. Det er utrolig viktig at dere er nøye med å få det riktig de første gangene. Det gjør resten av kurset mye enklere og mer effektivt når dere får dette på plass allerede første trening. • Tilbakemeldingsrunde En kort atferdsspesifikk tilbakemelding fra hver observatør. Passet komplimentet, ble det sagt med vennlig stemme, så hovedaktør på den som fikk komplimentet, fulgte deltakeren trinnene i ferdigheten? • Treningsoppdrag individuelt Dere kan bruke vedlagte skjema for treningsoppdrag eller lage egne treningsoppdrag. Bruk litt tid på å forklare hvorfor de skal gjøre oppdrag og presenter evt. registrering og forsterkning dersom gruppa er flink til å gjøre oppdragene sine. • Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør Alle må være hovedaktør. Det kan jo hende at noen er spesielt reserverte. Da kan dere gjøre en avtale i gruppen om regler for dette. • Tilbakeblikk fra denne treningen. Hva har dere trent på? Alle sier en ting. Hva har vært bra på treningen? Alle sier en ting. Er det noen som har vært spesielt bra? Del ut anerkjennelse i form av bevis eller lignende. • Tema for neste trening; å starte en samtale. • Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: • Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”. • Anerkjennelse / diplomer. • ART– rop! Kom frem til et felles ART- rop. Eksempel: Alle stiller seg i ring og legger hendene oppå hverandre. Samtidig løfter alle hendene i været mens dere roper ART er smart, ART så klart eller kanskje bare ART. Vær kreative og la deltakerne være med å bestemme.

6. Treningsoppdrag: Å gi et komplimentNAVN: ……………………………….. DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å gi et kompliment”. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Gi et kompliment og beskriv hvordan du gjorde det. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva skjedde når du ga et kompliment (ble den andre glad, overrasket…?) _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ga komplimentet? _______________________________________________________________ _______________________________________________________________ Hvor flink var du til å gi kompliment? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre ____

7. SOSIALE FERDIGHETER Dato: Trening3 Hovedtrener: Å BE OM HJELP Medtrener: • Velkomst. • Tilbakeblikk fra sist trening med sosiale ferdigheter: Å starte en samtale. • Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening • ART- lek nr 3: Kortskalle • Definer dagens ferdighet: Å be om hjelp (nr 9) Trinn Kommentarer til trenerne 1.Bestem deg for hva problemet er. Hva og hvem bidrar til problemet og må det gjøres noe med? 2. Bestem deg for om du vil ha hjelp Finn ut om du kan løse problemet til å løse problemet. selv eller om du trenger hjelp. 3. Tenk på hvilke personer du tror kan Vurder de personene du kommer hjelpe deg med problemet og velg frem til og velg den beste. en av dem. 4. Fortell hva du trenger hjelp til ogspør Hvis han/hun kan hjelpe deg, men om han eller hun kan hjelpe deg. ikke nå, spør når det passer. • Demonstrere dagens ferdighet Velg problem som deltakerne kan kjenne seg igjen i og som kan trenes i naturlig miljø med høy frekvens, for eksempel be om hjelp på skolen. Det kan være aktuelt med en kort ”feildemonstrasjon” for å illustrere for eksempel at man spør på en kommanderende måte. Ikke la ungdommer ”feildemonstrere”. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63 • Diskutere behovet for å kunne be om hjelp Hva kan man oppnå ved å be om hjelp? Å finne anledninger der en kan spørre om hjelp bør jo være såre enkelt. Prøv likevel å få dem til å ta frem situasjoner der de kan trene daglig.

8. Velg hovedaktør/ medaktør • Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Dere kan gjerne få deltakerne til å trene på situasjoner der de trenger hjelp men ikke er flinke til å be om det. Pass på å instruere medaktøren om å respondere positivt på forespørselen om å hjelpe, dersom det er et rimelig spørsmål om hjelp (det sikrer dere i planleggingen…). Pass på at de ikke ber om hjelp til å gjøre noe ulovlig. Planlegg at hovedaktøren skal bruke bubble- talk. Å be om hjelp er nesten som å starte en samtale i den praktiske utførelsen. Vær klar over det både ift planlegging og observasjonsoppgaver. • Gjennomfør treningen Dersom hovedaktøren ikke bruker bubble- talk, må dere ta rollespillet om igjen. Det å faktisk spørre om hjelp er bare en fjerdedel av ferdigheten, resten av ferdigheten er tenkning. • Tilbakemeldingsrunde Pass på at tilbakemeldingene er atferdsspesifikke: smil, vennlig stemme, blikkontakt, kroppsholdning, avstand mv. • Treningsoppdrag individuelt • Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør • Tilbakeblikk fra denne treningen: Hva har vært bra? Fortjener noen en ekstra anerkjennelse? • Tema for neste trening: Å være bevisst sine følelser • Avslutning

9. Treningsoppdrag: Å be om hjelpNAVN: ……………………………….. DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å be om hjelp”. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Be om hjelp og beskriv hvordan du gjorde det. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva skjedde når du ba om hjelp (fikk hjelp, klarte noe nytt…)? _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ba om hjelp? ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ Hvor flink var du til å be hjelp? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre ____

10. SOSIALE FERDIGHETER Dato: Trening5 Hovedtrener: Å BE OM UNNSKYLDNING Medtrener: • Velkomst. • Tilbakeblikk fra sist trening: Å være bevisst sine følelser. • Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening. • ART- lek nr 5: Lag en maskin. • Definer dagens ferdighet: Å be om unnskyldning (nr 13) Trinn Kommentarer til trenerne 1. Avgjør om det ville være best for deg selv Har du ødelagt noe, brutt en avtale eller å be om unnskyldning for noe du har sagt såret noen, bør du be om unnskyldning. eller gjort. 2. Tenk på ulike måter du kan gi en Si noe, skriv noe, gi en oppmerksomhet unnskyldning på. eller gjør noe for å vise at du er lei deg. 3. Velg rett tid og sted for å be om Gjør det helst når du er alene med unnskyldning. personen og så raskt som mulig. 4. Be om unnskyldning. Vær tydelig og vennlig. • Demonstrere dagens ferdighet De tre første trinnene er bubble- trinn. La det komme frem i demonstrasjonen. La demonstrasjonene være realistiske og hverdagslige og velg forskjellige arenaer. Også her kan en bruke ”feildemonstrasjon” for å fokusere at man må vise at man mener det – og at man også evt. må gjøre opp for seg dersom en har gjort noe som går ut over noen andre. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63. • Diskutere behovet for å kunne be om unnskyldning Vær tydelige på både kortsiktige og langsiktige relasjonelle konsekvenser av å kunne be om unnskylding. I hvilke situasjoner kan man trenge ferdigheten?

11. Velg hovedaktør/ medaktør • Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Velg gjerne en situasjon de senere skal gjennom. Da kan de benytte treningen som en forberedelse. Aktuell situasjon vil i så fall kunne være en konkret treningsoppdrag. Pass nøye på at medaktør responderer hensiktsmessig på unnskyldningen, særlig hvis det velges en reell situasjon mellom de to. • Gjennomfør treningen Pass på at medaktør responderer hensiktsmessig. Dersom medaktør ikke gjør det, bør dere ta treningen om igjen. Det kan være greit at medaktøren viser noe motstand i starten på sekvensen i treningen for å markere at det ikke alltid er greit med en gang en ber om unnskyldning. Det er imidlertid viktig at medaktøren tar imot unnskyldningen på en fin måte. • Tilbakemeldingsrunde Det er mange mikroferdigheter i denne ferdigheten. Det er viktig at dere velger noen å fokusere på; f.eks bruk av stemme og blikkontakt. Pass på å gi ros til medaktør dersom han tar imot unnskyldningen på en fin måte. Dette kunne nesten vært en egen trening; benytt sjansen til å justere mottak av beklagelse. • Treningsoppdrag individuelt Det kan hende at noen av deltakerne vil øve på en reell kommende situasjon. La dem i så fall få den i treningsoppdrag. • Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør • Tilbakeblikk fra denne treningen. Hva har skjedd i denne treningen? Dvs hva har dere trent på? • Tema for neste trening: Å belønne seg selv. • Avslutning.

12. Treningsoppdrag: Å be om unnskyldningNAVN: ……………………………….. DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å be om unnskyldning”. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Be om unnskyldning for noe du har gjort og beskriv hvordan du gjorde det. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva skjedde når du ba om unnskyldning (ble den andre glad, overrasket…?) _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ba om unnskyldning? ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ Hvor flink var du når du ba om unnskyldning? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre ____

13. SOSIALE FERDIGHETER Dato: Trening7 Hovedtrener: Å HÅNDTERE GRUPPEPRESS Medtrener: • Velkomst. • Tilbakeblikk fra sist trening med sosiale ferdigheter: Å belønne seg selv. • Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening. • ART- lek nr 7: Musikk Quiz. • Definer dagens ferdighet: Å håndtere gruppepress (nr 42) Trinn Kommentarer til trenerne 1. Tenk over hva gruppa vil at du Tenk over hva det innebærer for deg skal gjøre og hvorfor de vil det. selv. 2. Bestem deg for hva du selv ønsker å gjøre. Bruk påminnere og tenk konsekvenser. 3. Avgjør hvordan du kan fortelle det til Finn gode argumenter, tenk igjennom gruppa. hva du tror de vil svare. 4. Fortell gruppa hva du har bestemt deg for. Fortell tydelig det du har bestemt og stå på din beslutning. • Demonstrere dagens ferdighet Velg igjen situasjon fra deltakernes hverdag. Ikke la demonstrasjonen bli moraliserende. Det er lett å velge å motstå røyking eller drikking eller noe sånt. Det kan hende det passer, men avpass demonstrasjonen til deltakerne. Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63. • Diskutere behovet for å kunne stå imot gruppepress De fleste i gruppa har gjort noe sammen med andre de selv har fått svi for; kanskje noen er på institusjonen fordi de ble med på noe mot sin vilje. Selv om en gjør noe sammen med andre har en selv ansvaret for å ta fornuftige valg. Be alle i gruppa om å komme med en situasjon der de lot seg presse av andre til å gjøre noe de ikke ville være med på. Det har skjedd med alle – også trenerne!

14. Velg hovedaktør/ medaktør Her kan gjerne flere være medaktører. Pass på at det likevel blir noen igjen i gruppa til å gjøre observasjonsoppgavene. Det er også viktig at alle får se hvordan andre står imot gruppepress. • Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver Hjelp hovedaktøren til å finne gode argumenter. Instruer medaktørene om at det skal ende bra og at hovedaktøren skal klare å stå imot. Vi kan gjerne flette inn litt kunnskaper om vennskap. Det er ikke gode venner de som prøver å presse noen til å gjøre noe de ikke vil. Det kan være et bra argument… Men husk at hele poenget er at treningen skal styrke dem til å motstå gruppepress, ikke øve press!! • Gjennomfør treningen Det kan jo tenkes at hovedaktøren ikke klarer å finne gode argumenter. Kanskje utførelsen ikke er helt som planlagt. Det kan da være fint å få hjelp fra gruppa på hvilke argumenter som kan brukes. • Tilbakemeldingsrunde La tilbakemeldingene være rettet mot argumentene og måten de blir presentert på. Det er ikke sikkert det er så viktig med for eksempel blikkontakt her… • Treningsoppdrag individuelt Dersom deltakerne ikke finner noen situasjoner å beskrive i oppgaven sin, har dere kanskje valgt utelukkende for store situasjoner i rollespillene. • Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør • Tilbakeblikk fra denne treningen: Hva var bra i treningen? Var noen spesielt flinke til å trene, kanskje en som sliter med å stå imot til vanlig? • Tema for neste trening: Å be om lov. • Avslutning.

15. Treningsoppdrag: Å håndtere gruppepressNAVN: ……………………………….. DATO: ………………………. Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å håndtere gruppepress”. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Fortell om en situasjon der du ikke lot deg presse til å gjøre noe du ikke ville. _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva ble resultatet da du sto imot gruppepresset? _______________________________________________________________________ _______________________________________________________________________ Hva gjorde du bra når du ikke lot deg presse? ________________________________________________________________ ________________________________________________________________ Hvor flink var du når du sto imot gruppepress? Kjempeflink ____ Flink ____ Kan bli bedre ____

16. ART leker og øvelser Forslag til trening 1 Eventyrstolen Materiell: En stol og stikkord som skal sies på flippover eller tavle. Hensikt: Å kunne presentere seg for en gruppe, skape trygghet i gruppa. Brukes som en magisk stol der det spesielle kan fortelles. Bør brukes kun positivt. I denne sammenhengen bruker vi den som en presentasjonsøvelse. Sett en stol foran gruppen. Følgende punkter kan brukes, men selvsagt; vær kreativ og varier: - Navn. - Alder. - En ting jeg er god til. - En ting jeg liker å gjøre. - Hvilket dyr jeg ville vært. Som for andre øvelser i ART demonstrerer trenerne først. Alle skal igjennom. Dette er en fin anledning til å bryte barrieren med å stå foran gruppen og snakke eller gjøre, før de skal rollespille. Forslag til trening 2 Gaverunden Materiell: 10 gaver av ulike slag som blyant, godteri, sokker osv + CD spiller. Hensikt: Å kunne gi bort noe til andre med en begrunnelse – å gi et kompliment! Alle sitter i en sirkel på gulvet. Gaver sendes rundt i en ring mens musikk spilles. Når musikken stoppes settes en ny pakke i sirkulasjon. Slik holder det på til alle 10 pakkene leveres fra den ene til den andre. Når musikken nå stopper skal alle som har fått pakker gi bort en til en annen person i sirkelen med en begrunnelse i form av et kompliment. Forslag til trening 3 Kortskalle Materiell: Lapper med kategoriene personer, steder, dyr mv. og strikk til å feste kortene til hodet. Hensikt: Moro. I tillegg er leken fin som trening i å samle informasjon, tålmodighet, utholdenhet, samarbeid m.v. Velg ut en deltaker. Vedkommende setter seg på en stol vendt mot gruppen og velger en kategori (ex personer) og trekker en lapp fra denne kategorien (Kong Harald). Deltakeren får hjelp til å festes lappen til hodet med en strikk slik at alle andre enn han/hun selv ser hva som står på lappen. Leken går ut på at den som sitter med lappen festet til hodet skal gjette hva som står på lappen kun ved hjelp av ja og nei spørsmål. La spørsmålene sirkulerer fra person til person i gruppa slik at alle blir aktiviserte. Leken kan begrenses i tid. Trener bør demonstrere først dersom leken er ukjent.

17. Forslag til trening 4 Brainstorming på hvilke følelser som finnes Materiell: Et flippoverark og tusj. Forslag til ord om følelser ligger som vedlegg i manualen. Hensikt: Å bli bevisst ulike ord og varianter av følelser: Viktig for sinnekontrolltreningen! Alle bidrar til å ”kaste” ut ord som har med følelser å gjøre. Enten som en gruppe eller dele opp ART gruppen i 2 og lage konkurranse hvilken gruppe som i løpet av 5 min finner frem til flest ord om følelser. Lage en oversikt over alle følelsene på flippover ark etterpå. Forslag til trening 5 Lag en maskin Materiale: Eventuelt en myk matte. Hensikten: Fremme samarbeid. Hjelp derfor observatørene til å gi positiv tilbakemelding til aktørene. En eller flere av deltakerne går sammen og danner en maskin ved hjelp av sine kropper. De/han/hun kan for eksempel lage en hjulvisper, en kaffetrakter, stiftemaskin osv. Resten av gruppen skal da gjette hvilken maskin de prøver å forestille. Lag gjerne en forsterkning både til de som gjetter og de som lager maskinen. Husk å demonstrere!! Forslag til trening 6 Tampen brenner Materiell: Gevinster eller beskjeder som ungdommene skal finne Hensikt: Å trene på egenskapen tålmodighet ved å utsette seg for å fomle og lete mens andre ser på. Ellers er det jo ganske moro!! En person velges ut av ART- rommet og en gevinst / beskjed og lignende gjemmes i rommet. Så kommer personen inn og får vite i hvilken høyde det de skal lete etter er gjemt. Bruk betegnelsen jord, fisk eller fugl. Når personen nærmer seg sier treneren ”tampen brenner”. Når personen finner det den leter etter er det nestemann sin tur. Forslag til trening 7 Musikk Quiz Materiell: Spørrebok med musikk eller en samle CD med ulike musikksjangere, f. eks Absolutemusic eller Mc music. Ark og penn deles ut til begge grupper. Hensikt: Samarbeid i et tema ungdommene som regel mestrer bra! Del gruppa i to og del ut ark og penner. Still musikkspørsmål eller kjør musikksnutter på 15 sek. Lagene skriver ned svarene og sier ingenting før alle spørsmål er lest opp/ musikksnutter er spilt. Svarene leses opp av en representant for hver gruppe og noteres på flippover. Quizmesterne kan få et diplom eller lignende!

18. Forslag til trening 8 Sett halen på skillpadda Materiell: En tavle, flippover eller skillpadde (vedlegg i manualen) kopiert i A3 størrelse og et tørkle til å ha foran øynene. Hensikt: Å våge å miste kontrollen i trygge omgivelser og å ta sjansen på å dumme seg ut i en ufarlig setting. Denne leken er akkurat som halen på grisen som er en kjent barnelek. En og en person får bind foran øynene, snurres rundt et par ganger og får en tusj og ledes bort til tavla eller flippover arket der skillpadda henger. Den som tegner halen til skillpadda nærmest der den kunne vært og redder skillpadda fra en haleløs tilværelse. Forslag til trening 9 Gi et kompliment på ryggen Materiell: Fargede A4 kartong ark, tape og tusjer + evt. CD og CD-spiller. Hensikt: Å gi hverandre kompliment! Alle i ART- gruppa inkl. trenerne velger en farget kartong, skriver navnet sitt på den og får noen til å hjelpe seg til å henge den på ryggen. Mens musikken spiller går alle rundt og skriver på alle sin rygg et kompliment. Etterpå henges alle kartongene opp på veggen. Hver enkelt kan f. eks. velge om de vil ha den med hjem eller legge den i ART permen sin. Forslag til trening 10 Hold fast på partneren din Materiell: Stoler til halvparten av ART- gruppa settes i en sirkel (husk å ha en stol for mye) Hensikt: Å samarbeide og å oppøve evnen til å ha øyekontakt. Halvparten av ART- gruppa inkl. trenerne sitter på stoler mens resten står bak med hendene på ryggen. En person må stå bak en tom stol. Leken settes i gang av denne personen ved at vedkommende blunker til en person som sitter på en stol. Denne personen skal forsøke å få reist seg og komme seg bort til den tomme stolen. Dersom partneren som står bak stolen til vedkommende rekker å holde fast i skulderen på den som forsøker å flytte seg, må personen med tom stol foran seg forsøke å blunke til en annen. Etter hvert er det om å gjøre å øke tempoet slik at det er vanskelig å følge med på hvem som blir blunket til. Leken stanses mens det er morsomt og litt varm temperatur. Ha gjerne litt musikk i bakgrunnen.

26. Sinnekontroll program Forslag til 10 ukers grunnleggende program Trening 1 Innledning Trening 2 Ytre og indre triggere Trening 3 Signaler Trening 4 Dempere Trening 5 Mine egne dempere Trening 6 Konsekvenser Trening 7 Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner? Trening 8 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Trening 9 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Trening 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon

27. Sinnekontrollsirkelen Treningene i sinnekontrolltrening er bygd opp rundt sinnekontrollsirkelen og treningene bygger på hverandre. Viktig å få med tidligere begreper i demonstrasjonene og å stoppe demonstrasjonen når dagens tema har kommet tydelig frem. Forskjell – definisjon på sinne som en positiv og sunn del av følelseslivet – og aggresjon som et negativ uttrykk for sinne som ikke aksepteres i samfunnet er viktig å avklare i den første treningen. Lykkelig slutt er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig fordi det er dagens tema som skal komme tydelig frem. Foranledning – handling – konsekvens! Vedlegg s. 93 Sinnekontroll handler om å kunne velge hva en gjør når en blir sint!

28. MINE YTRE OG INDRE TRIGGERETre situasjoner ungdommen har friskt i minne skrives nedi skjemaet eller i samme skjema på flipover. Hensikten er åse sammenheng mellom ytre og indre triggere. Korte beskrivelser!

29. Sinneskala • Spørsmål som kan stilles til hver enkelt: • I hvilke situasjoner er du hvor sint? • Er du mer sint når du er på brennende • enn når du er på kald? • Har du like mye selvkontroll når du er • brennende som når du er kald? • (tegn gjerne sinneskalaen opp på tavla eller • del den ut til hver enkelt, se vedlegg) Brennende sint Jeg er rasende i denne situasjonen. Kokende sint ________________________ Jeg er provosert i denne situasjonen. Varm ________________________ Jeg er ganske irritert. Lunken ________________________ Denne situasjonen irriterer meg. Kald Denne situasjonen påvirker ________________________ meg ikke i det hele tatt.

30. Hva skjer senere? Hva skjer med en gang ? KonsekvenserBeskriv situasjonen:________________________________Bevisstgjøring av konsekvenser ved situasjoner en allerede har stått i. Skape motivasjon til å tenke gjennom konsekvenser i forkant, og under vanskelige situasjoner senere. Kan også brukes til episoder som ungdommene vet de snart står overfor, som hjemreise tilgamle venner der de vil bli utsatt for tøft press og vanskelige situasjoner.

31. Når er ”lunta” kortest? Alle har vi dager der vi ikke tåler like mye provokasjon som ellers. Hvilke bakgrunnsvariabler (mangel på søvn, det har hendt noe trist, krangler/ uvenner med noen, sulten, redd, sliten, har trent osv) er med på å gjøre deg mer mottagelig for provokasjoner og at din ”lunte” er kortere? Når tåler du minst kritikk og ytre triggere? Kan gis som oppdrag, tas på tavla i fellesskap eller fylles ut i treningen av den enkelte. • __________________________________________________________ • __________________________________________________________ • __________________________________________________________ • __________________________________________________________ • __________________________________________________________ • __________________________________________________________

32. Stadier i moralsk resonnering Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett Nivå 2: Overenskomster Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet Nivå 4: System - sosialt ansvar Nivå 1: ”Den sterke har rett” Moral er det som store eller mektige personer sier at man må gjøre. Om du ikke blir straffet for det eller den sterke er der, er det OK. Først når du er straffet er det feil. Kun fysisk (ikke psykisk) skade aksepteres å være feil. Forstår ikke moralske begrunnelser bak regler. En bruker ofte klisjeer ”Man skal aldri lyve” uten å forstå hva de betyr. Personer på nivå 1 er ofte preget av hevn. De har problemer med å se en sak ut fra flere synsvinkler – det er da best å se den ut fra den sterkestes synsvinkel. Nivå 2: Overenskomster Moral er utbytte av tjenester (eller knytteneveslag). ”Jeg gjorde for deg, så nå får du gjøre for meg.” Viktigste begrunnelse for å ikke gjøre gale ting; lyve, stjele mv. er faren for å bli tatt. Ser fort at andre er urettferdige, men ser ikke at en selv er det. Personer på nivå 2 mener alle burde gjøre som de selv vil. Samtidig er de veldig regelbundne og klarer ikke å vurdere situasjoner. Forstår ikke tanker bak en regel eller handlemåte. Nivå 3: ”Gjensidighet” ”Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg.” Kan ta hensyn og stole på andre; kjenner seg som en del av et fellesskap. De bryr seg om andre og opplever ”Vi-følelse”. Er opptatt av hva andre tenker om en og vil derfor gjøre et godt inntrykk. Ulempen er at slike personer er opptatt av å bli likt og velger derfor løsninger som favoriserer de en er sammen med uten å tenke overordnede prinsipper. Kan gjøre venner ”bjørnetjenester”. Nivå 4: ”System – viser du sosialt ansvar?” Samfunnet kan ikke fungere dersom ikke folket respekterer hverandres rettigheter og følger opp sitt ansvar. Disse moralprinsippene handler om gjensidighet og samarbeid for samfunnets skyld. Å oppfylle sine forpliktelser er et tegn på god karakter. Nivå 4 fremstår som et supplement til nivå 3 snarere enn en erstatning av den mellommenneskelige moralen på nivå 3.

33. Kognitive forvrengningerDet andre fundamentet som moralsk resonnering bygger på er det som Gibbs og kollegaer kaller for selvsentrerte tenkefeil eller kognitive forvrengninger (Barriga mfl. 2000, Gibbs, Potter og Goldstein 1995). Personer med umodne resonnement har en tendens til å vurdere de fleste saker ut fra sin egen synsvinkel. Det å være selvsentrert er den primære tenkefeilen. Ut fra denne utledes tre andre sekundære tankefeller som har som funksjon å rasjonalisere den egosentriske måten å tenke på. SelvsentrertEr så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbarefølelser at man knapt funderer på eller helt avviser berettige synspunkter etc. hos andre. ”Regler er ikke for meg”, ”Om jeg lyger er det min sak!” Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv. Blir også kalt ”primære kognitive forstyrrelser”.Skylde på andre”Foreldrene har rotet det til”, ”feil venner”, ”politiet er ute etter å ta ham”, ”han burde hatt alarm”. Studie av Kahn & Chambers (-91) viser at det er ”høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for seksuelle overgrep blant de som skyldte på sine offer”.BagatellisereTjener til å døyve samvittighet. Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også beundringsverdig. ”Alle lyver”, ”Jeg har lært henne at hun ikke må slenge lommeboka fra seg!” Gjengen forsvarer seg med at ”vi har det bare litt gøy!!”Forutsette det versteAggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn.Fiendtlig tilskrivingsmønster og andre forstyrrelser samvarierer med tidligere misbruk og er prediktiv til aggressiv atferd i barnehagen. ”Man kan like gjerne stjele, ellers vil noen andre gjøre det!”, ”Ingen tror meg om jeg forteller sannheten!”, ”Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg!”I tillegg til de tankefeller som Gibbs beskriver er også følgende meget vanlige:Kognitiv låsningMotstand mot forandring tross sterke argumenter.Alt eller ingenting (Svart – hvitt)Intet mellom perfekt og mislykket.Vet hva andre tenker (uten å ha belegg for det)Setter stempel på seg selv og andreJeg er slik!

34. YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester ART- rop, Hook up eller liknende Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av treningsoppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter ART- lek (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde” Anerkjennelse / diplomer ART- rop Strukturen i treningen INDRE STRUKTUR • Presenter situasjonen • Bygg moden moraloppfatning • Utfordre umodne begrunnelser • Nye spørsmål – gjenta pkt. 2- 3. • Befeste en moden moraloppfatning • Treningsoppdrag

35. 14 egenskaper( Sara Salmon)