Spesialpsykolog Jan Stubberud

1. AD/HD konferansen man 29. - tir 30. mai 2006"AD/HD hos rusmiddelmisbrukere"Hvorfor lykkes de ikke i behandlingen -en kartlegging av LAR pasienter Spesialpsykolog Jan Stubberud Stubberud 2006

2. Lite forskning har blitt gjort for å undersøke sammenhengen mellom behandlingsrespons og kognitivt funksjonsnivå i LAR i Norge. • Internasjonale funn viser signifikante forskjeller på kognitivt funksjonsnivå mellom kontroll og pasienter i LAR. • Forskjellen skyldes ikke medikamentell behandling. Stubberud 2006

3. KOGNISJON Innebefatter bevisste prosesser i hjernen som det å tenke, huske, lære, gjenkalle, oppfatte og vurdere kunnskap eller informasjon om miljøet. Svikt i disse prosessene kan påvirke områder som informasjonsbehandling, iakttakelse og oppmerksomhet, hukommelse, vurderings- og beslutningsprosesser. Stubberud 2006

4. RISIKOATFERD • Særlig tre faktorer som utmerker seg i forhold til redusert kognitiv fungering (Darke et al., 2000): • Alkohol • Overdoser (hypoksi). • Hode traumer (vold, ulykker osv.). Stubberud 2006

5. KONSEKVENSER • Alkohol - Korsakoff’syndrom • ex. redusert oppmerksomhet, hukommelse og evne til å løse eller lære nye abstrakte oppgaver. Stubberud 2006

6. KONSEKVENSER II • Overdose. - Hypoksi eller utilstrekkelig oksygentilforsyning av celler og vev i hjernen kan føre til at celler dør. Slike diffuse skader er assosiert med svekkede kognitive egenskaper i form av redusert informasjonsprosessering, hukommelse, oppmerksomhet, og resoneringsevne særlig ved abstrakt tenkning. Stubberud 2006

7. KONSEKVENSER III • Hode traumer. - De nevropsykologiske konsekvensene ved hode traumer reflekterer en kombinasjon av diffuse og fokale skader. De vanligste kognitive skadene: redusert informasjonsprosessering, vansker med ny læring, redusert adaptiv evne og atferds kontroll. Stubberud 2006

8. PERSONLIGHET • Opphopning av personlighetsforstyrrelser. • Personlighetstrekk assosiert med rusmisbrukere: - impulsivitet, spenningssøkende og sosial tilbaketrukkethet - særlig misbrukere med blandingsmisbruk har har trekk som impulsivitet og spenningsøkende Stubberud 2006

9. Hvorfor mislykkes behandlingen?En undersøkelse av kognitiv funksjon og personlighet hos et utvalg pasienter i Legemiddelassistert Rehabilitering. Pilotstudie Stubberud 2006

10. HYPOTESE I Det foreligger en forskjell på kognitivt funksjonsnivå mellom gruppen med uteblivende behandlingsrespons og gruppen med positiv behandlingsrespons, med bedre funksjonsnivå hos gruppen med positiv behandlingsrespons. Stubberud 2006

11. HYPOTESE II I tillegg antas det at det er en sammenheng mellom uteblivende behandlingsrespons og avvikende personlighetsstruktur. Det forventes en høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser i gruppen av pasienter med uteblivende behandlingsrespons. Stubberud 2006

12. METODE • Pr. 01.01.04. var det 151 pasienter i MARIA. 50 er definert til å ha en uteblivende behandlingsrespons (UBR). 27 tilfeldig utvalgt (22 menn, 5 kvinner). • 13 (9 menn, 4 kvinner) ble tilfeldig utvalgt fra en gruppe på 26 pasienter som er definert til å ha en positiv behandlingsrespons (PBR). • Kontrollgruppen: 25 friske personer (21 menn, 4 kvinner) • Ekskluderingskriterie: Psykose. Stubberud 2006

13. METODE II Definisjon av uteblivende/positiv behandlingsrespons: bruk/ikke bruk av rusmidler (cannabis, BDZ, etanol, og amfetamin) de siste 12 måneder verifisert ved urinprøver. Andre områder som oppfølging av avtaler inngår i en helhetlig vurdering Stubberud 2006

14. TESTBATTERI • Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI) (Psychological Corporation, 1999), • Tallhukommelse (deltest fra Wechsler Adult Intelligence Scale III) (Psychological Corporation, 1997), • Temperament and Character Inventory (TCI) (Cloninger et al., 1994), • Conners Continuous Performance Test II (CPT-II) (Conners, 2000). Stubberud 2006

15. RESULTATER (WASI) • Signifikant forskjell på verbalindeks og utføringsindeks mellom PBR gruppe og UBR gruppe i favør PBR. • Totalt sett er tendensen at ved intellektuell funksjon så presterer gruppen med PBR signifikant bedre enn UBR gruppen. Stubberud 2006

16. RESULTATER TALLHUKOMMELSE • Ikke signifikant forskjell på arbeidsminnefunksjon mellom PBR og UBR. • Signifikant forskjell mellom kontroll og eksperimentgruppene, hvor kontrollgruppen presterte signifikant bedre enn både PBR og UBR. Stubberud 2006

17. RESULTATER CPT-II • På oppmerksomhetsfunksjon og impulsivitet så er det en signifikant forskjell mellom PBR og UBR i favør PBR. • ADHD? • På kognitiv utholdenhet (vigilance) ble det ikke observert noen signifikante forskjeller mellom de respektive gruppene. Stubberud 2006

18. RESULTATER (TCI) Stubberud 2006

19. IMPLIKASJONER De kognitive problemene er et skjult handikapp som ofte kan være vanskelig for omgivelsene å forstå. Av denne grunn kan det være nødvendig å foreta nødvendig funksjonstesting. Da kan man få satt ord på hvilke vansker man har og samtidig få et bedre bilde av hvilke forutsetninger man har. Stubberud 2006

20. IMPLIKASJONER II Det viktigste med å kartlegge psykisk helse til pasienter i LAR er å ha bakgrunnskunnskap når tiltak skal settes i verk. Det er ikke alltid endringspotensialene er veldig gode. Stubberud 2006

21. KONKLUSJON Dette kliniske pilotprosjektet antyder at det foreligger forskjeller i kognitiv funksjon og personlighetsstruktur mellom pasienter med positiv og uteblivende behandlingsrespons i LAR. Stubberud 2006

22. KONKLUSJON • Større omfang av reduserte eksekutive funksjoner hos UBR som kan tilskrives frontallappskade eller ADHD-symptomalogi kan være noe av forklaringen på forskjellene mellom UBR og PBR som ble funnet ved testing. • Begrensninger i forhold til resultatenes generaliserbarhet ligger først og fremst i få pasienter inkludert i studien. Stubberud 2006

23. Takk for oppmerksomheten! • jan.stubberud@sunnaas.no Stubberud 2006