Nettverk og samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv

2. TaranThune Seniorforsker, NIFU Nettverk og samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv Presentasjon til SiU-konferansen 09. mars 2012, UiO

3. Målene • I Europa 2020 strategien er et av de sentrale målene «smart vekst» og økt satsning på innovasjon, forskning og utdanning • Et av EUs initiativ for å realisere strategien er flaggskip initiativet «InnovationUnion» • Økte investeringer i utdanning og FoU • Økt fokus på samarbeid mellom privat og offentlig sektor • Bedre rammebetingelser for innovasjon i bedrifter • Bedre integrasjon mellom politikkfeltene forskning, innovasjon og utdanning – Kunnskapstriangelet • Økt mobilitet og internasjonalt samarbeid

4. Kunnskapstriangelet “European higher education institutions should play a central role in the knowledge triangle interactions by creating and disseminating knowledge valuable for society and businesses as well as by linking education, research and innovation through collaboration with the wider community”. The Knowledge Triangle. Shaping the Future of Europe. Högskoleverket, 2009

5. Hvorfor? • Å realisere Europas ambisiøse mål om økt vekst og løse de store samfunnsproblemene krever godt integrerte politikk og samarbeid mellom privat og offentlig sektor • Økte kostnader, global konkurranse og store kunnskapsbehov fordrer åpne innovasjonsstrategier • Globalisering av kunnskapsproduksjon • Innovasjon er avhengig av mange former for kunnskap – og ingen besitter alle

6. Nettverk og samarbeid med næringslivet i Norge • Sterkt fokus på å etablere nettverk og samarbeid mellom private bedrifter og offentlige FoU-miljøer siden midten av 1990 tallet, men lang tradisjon i Norge • Lang rekke virkemidler administrert av Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge, • Rettet mot forskningssamarbeid og nettverkssamarbeid regionalt og nasjonalt • Økt fokus på utdanningssamarbeid • Norgesuniversitetet • Råd for samarbeid med arbeidslivet • Betydelig initiativ ved lærestedene • Begrenset fokus på internasjonalt samarbeid i virkemidlene, men nå på dagsordenen!

7. Forventninger om at UH-institusjonene forsterker «samfunnskontrakten» • Forsking og kompetanseutvikling speler ei stadig viktigare rolle for samfunnsutviklinga. Kunnskapsutveksling vil vere avgjerande for å løyse globale utfordringar innanfor til dømes miljø, energi og klima, og å skape betre helsetenester og auka nyskaping i næringslivet. Departementet er derfor oppteke av betre samhandling og kontaktflate mellom høgre utdanningsinstitusjonar, næringsliv og relevante samfunnsaktørar, og at dette må vere ein integrert del av strategiane til institusjonane. • Statsbudsjettet 2012

8. «Internasjonalt samspill blir viktigere» • Globalisering gir sterkere internasjonal konkurranse og økende muligheter for norsk næringsliv og forskning. Internasjonal orientering og engasjement er helt nødvendig fordi det meste av kunnskapsutviklingen skjer utenfor landets grenser Forskningsrådets innovasjonsstrategi

9. Relasjoner mellom næringsliv og UH-institusjoner

10. Relasjoner mellom næringsliv og UH-sektoren • Uformelle relasjoner er fundamentet for alle avtalebaserte relasjoner, • Er den viktigste spredningsmekanismen for akademisk kunnskap • Relasjoner med person-interaksjon («sosiale») vurderes som viktigere av bedrifter enn relasjoner som ikke innebærer direkte personkontakt • Uformelle kontaktformer har begrensninger, i det at de først og fremst bidrar til spredning av eksisterende kunnskap. • Betydelige forskjeller mellom fagområder og næringer i hva slags kontaktformer som anses som viktig

11. Nettverk • Nettverk er selvorganiserte sosiale relasjoner mellom personer eller organisasjoner, består av et sett med aktører (noder) og relasjonene mellom dem. • Nettverk har betydning for personers handlinger, tilgang til informasjon, spredning av kunnskap, tilgang til nye muligheter, mm • Nettverk er av stor betydning for å forstå UH-institusjonens samfunnsrolle og samarbeid med næringslivet, samfunnslivet eller internasjonale forskersamarbeid • Akademiske relasjoner er i høy grad nettverksbaserte – e.g. «Invisible colleges» og communities • Åpen innovasjon – globale innovasjonsnettverk

12. Forsknings- og innovasjonssamarbeid • «Avtalebaserte relasjoner mellom organisasjoner om samarbeid om forsknings- og utviklingsaktiviteter» • Samarbeidsavtaler varierer etter • antallet partnere som er involvert • størrelse og lengde på samarbeidet • grad av åpenhet i målsetningene • graden av operativt samarbeid • graden av ressurstilførsel fra ulike parter • eierskap og styringsformer (Thune 2006).

13. Høye forventinger – men hva kan nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom UH og næringslivet levere? • Hvor omfattende er samarbeid mellom bedrifter og UH-sektoren i Norge? • Hva slags vurderinger og resultater ser aktørene som er involvert i samarbeid? • Ser vi tegn til økende internasjonalisering og hva er lærestedenes rolle?

14. Norske bedrifter med FoU-samarbeid • 37 prosent av foretak med FoU samarbeider med andre om FoU-oppgaver • Blant dem samarbeider 40 % med UH-institusjoner i Norge og utlandet • Større bedrifter samarbeider oftere med UH-institusjoner enn mindre • Norske bedrifter samarbeider i høyest grad med norske partnere, etterfulgt av Europeiske partnere, andre nordiske og partnere i USA • 63 prosent av alle norske publikasjoner med forfatter i en norsk bedrift er sam-forfattetmed forfattere ved norske universiteter og høgskoler • 37 prosent er med forskere ved utenlandske universiteter (EU og USA) i perioden 1990-2010

15. Hvor vanlig er samarbeid med næringslivet for norske universitetsansatte? • 1/3 av faste vitenskapelige ansatte ved norske universiteter har samarbeidet med næringslivet • I teknologifagene opp mot 70 % av faste faglige ansatte • Markant økning av faglige ansatte som rapporterer at de samarbeider med næringslivet, dobling i alle fag bortsett fra humanistiske fag • Tallene er mer enn 10 år gamle, all grunn til å forvente at tallene har økt betydelig!

16. Studenters kontakt med bedrifter/virksomheter i studietiden NB! Foreløpige tall! N= 875 (alle mastere samt bachelor i øk/adm og ing.fag) 84 prosent av de som har svart har krysset av på minst en av disse kontaktformene

17. Hva får partene ut av å samarbeide? • Bedrifter: Nye ideer, nye løsninger, bruk av kunnskap i innovasjon, tilgang til komplementær kompetanse i UH-sektoren, mulighet for rekruttering • Universiteter: Endring av profil på forskning og utdanning, økt kompetanse hos forskerne og studenter, tilgang til ressurser • Forskere: styrker egen forskning, økt forskningsproduktivitet, kommersialisering, attraktivitet overfor studenter, gir studentene muligheter

18. Kontakten med arbeidslivet i studietiden gav meg N= 739 (av 875) Endres i topp-/bunntekst

19. Økt internasjonalisering av forskning- og innovasjon? • OECD peker på en økende internasjonalisering og globalisering av forskning og innovasjon • Økt internasjonal finansiering av FoU • Økt etablering av FoU datterselskaper i utlandet (offshoring av FoU) • Bedrifter utfører FoU i internasjonale FoU-konsortier • Økt internasjonal mobilitet av forskere • Økt internasjonal publisering og patentering • Økende forekomst av internasjonale samarbeid mellom universiteter og næringslivet

20. Globale innovasjonsnettverk • «To match the growing demand for innovation () with the global supply of science and technology, large companies increasingly adopt ecosystems of innovation which link networks of people, institutions (universities, government agencies) and other companies in different countries to solve problems and find ideas» Open innovation in global networks, OECD 2008.

21. Internasjonalisering av FoU- og innovasjonsaktivitet blant norske bedrifter? • Empiriske data viser at norske bedrifter • Samarbeider og kjøper FoU fra utenlandske universiteter og forskningsinstitutter, • Samarbeider med utenlandske bedrifter om FoU og innovasjonsaktivitet • Samarbeider i størst grad med Europeiske, nordiske og nordamerikanske partnere • Publiserer med forskere i andre land (særlig EU og USA)

22. Blir samarbeidet mellom næringslivet og norske UH-institusjoner mer eller mindre viktig pga økt internasjonalisering? So where to go?

23. Universiteter og høgskolers rolle Spisskompetanse Har med spisskompetanse i verdensklasse i enkelte nisjer som tiltrekker seg internasjonale samarbeidspartnere Importhavn Importerer , omformer, tilpasser og sprer kunnskap skapt i utlandet Attraksjonskraft Rekrutterer utenlandske forskere, stipendiater og studenter Bro til verden Universiteter og høgskoler har gode internasjonale nettverk til internasjonale forskningsmiljøer Høgskolen i Vestfold: Mikro og nanoteknologi

24. taran.thune@nifu.no